Huitfeldt vil ha åpnere etisk diskusjon

Kulturminister Anniken Huitfeldt er opptatt av den etiske debatten i mediene. Under høstmøte til Norsk Redaktørforening viste hun til undersøkelsen fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen offentliggjorde på tampen av sommeren.

Konklusjonen var at svært få kjennelser fra Pressens Faglige Utvalg fører til etisk debatt internt i redaksjonene.

Forståelse

Statsråden mener at både publikum og pressen ville vært tjent med at debatten skjer mer åpent.

– Diskusjonene mediene har bør komme offentligheten for øre for å skape større forståelse utenfor redaksjonene, sier hun til Journalisten.

Huitfeldt legger til at hun vet at publikum kan følge deler av PFU og hele Kringkastingsrådets møter på nettet, noe hun mener veldig bra.

Hårsår

Det statsråden særlig ønsker er offentlige vurderinger av mediedekningen når de forskjellige redaksjonene går etter enkeltpersoner. Hun understreker at det her ikke er snakk om politikere, de må kunne takle dette. Snarere mener hun saker hvor vanlige mennesker blir intervjuet og får sterk, negativ eksponering.

– Da tenker jeg på folk som ikke er vant med mediedekningen, slik jeg er, sier hun.

Hun legger til at det stadig er fokus på kjente medieoffer, men sjeldent på de mindre kjente. Så hvordan mener kulturministeren at det skal kunne gjøres? Jo, hun sier at vinklingene i enkelte medier kan følges opp i andre medier. Man kan skrive om andre journalisters vinklinger, sier hun.

Kritisk

– Du er ikke redd for at det blir mye om mediene i nyhetsbildet, dersom VG og Dagbladet skal følge hverandre. At vi får fokus på en «angivervirksomhet»?

– Det er ikke angivervirksomhet når pressen er kritisk. Jeg tror det er liten fare for at dette stoffet blir for dominerende. Jeg mener at mediene skal rette det samme kritiske søkelyset mot maktutøvelse hos sine egne som de retter mot annen maktutøvelse i samfunnet. Vær varsom-plakaten slår jo fast at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle.

Gjerne mer

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det er langt mer mediekritikk i norske medier enn man kan få inntrykk av når man hører på dem som etterlyser dette. Han viser til at mange av de store avisene holder seg med skarpe mediekritikere, og ofte kan man også se mediekritiske innlegg i disse avisene.

Kokkvold viser videre til at i anledning Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum valgte forbundet å publisere et anti-festskrift.

– Norsk Presseforbund har feiret seg selv ved å piske seg selv ved å gi debattanter anledning til å se kritisk inn på oss, sier han.

Plikt

Kokkvold foreslo selv punkt 1.4 i Vær varsom-plakaten som Huitfeldt referer til. Her står det at «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

Generalsekretæren poengterer at dette er en av de få pliktreglene i plakaten. I den ligger det at redaksjonene plikter å drive kritisk journalistikk på hverandre, slik statsråden oppfordrer til. Han mener at dette gjøres til en viss grad, men sier at det kanskje bør gjøres mer av slikt.

Kokkvold tror at en av grunnene til at det ikke er mer utbredt kanskje kan komme av at journalistene ikke ønsker å få samme kritiske søkelyset mot seg fra andre redaksjoner når man gjør en dårlig jobb. Han viser videre til at de som er interessert i mediekritikk har mange muligheter til dette, blant annet gjennom å lese uttalelsene fra PFU.

– Men jeg er enig i at man godt kan bli enda flinkere og enda skarpere. Og så skal man aldri legge fra seg en sak, selv om det er ubehagelig for konkurrenten.