– Vi forventer at inntektene fra papiravisen kommer til å gå ytterligere ned i årene framover, og det er lite sannsynlig at utviklingen i de digitale inntektene kan kompensere for fallet

Norsk avisbransje hadde i 2017 det beste driftsresultatet siden 2011, på nesten 900 millioner kroner. Det skriver Medietilsynet i en ny rapport.

– Selv om lønnsomheten er bedret, fortsetter inntektsfallet. De globale aktørene tar en stadig større del av annonsemarkedet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ifølge en pressemelding fra Medietilsynet.

Rapporten viser vider at de totale brukerinntektene (inntekter fra abonnement og løssalg) økte med nesten tre prosent i fjor til over 6,5 milliarder kroner. Inntektene fra papiravisen fortsetter å falle, mens de digitale brukerinntektene økte med over 50 prosent i 2017, og passerte én milliard kroner. Det er nær en åttedobling siden 2013, ifølge Medietilsynet.

– Tallene viser at avisene lykkes stadig bedre med å ta betalt for den digitale journalistikken, sier direktør Velsand.

• Les hele rapporten Økonomien i norske avishus 2013 - 2017.

Stabilt annonsemarked

Medietilsynet skriver videre at det totale norske reklamemarkedet har holdt seg stabilt på rundt 20 milliarder kroner de siste fem årene. I løpe av denne perioden globale selskaper, med Facebook og Google i spissen, mer enn tredoblet sine annonseinntekter fra det norske markedet, mens avisenes har mistet tilsvarende beløp.

Siden 2013 har avishusene mistet nesten 40 prosent av reklameinntektene. I fjor ble avisenes samlede reklameinntekter redusert med cirka en halv milliard kroner, en nedgang på ni prosent. Fallet fortsetter på papir, mens utviklingen i de digitale reklameinntektene har vært stabil det siste året, konkluderer tilsynet.

I 2013 sto reklameinntektene for over halvparten av avisenes inntekter. Fire år senere er dette snudd påS hodet, og nå utgjør brukerinntektene nesten 60 prosent av de totale inntektene.

– Avisenes brukerinntekter blir dermed stadig viktigere for avishusene, men de klarer ikke å kompensere for fallet i annonseinntekter, sier Velsand.

Mistet 300 millioner i 2017

Selv om inntektene falt mindre i 2017 enn de foregående årene, forventes det at avishusens totale inntekter vil fortsetter å gå ned.

I fjor mistet avishusene 300 millioner kroner i inntekter. Fra 2013 til 2017 falt avisenes driftsinntekter med til sammen 2,8 milliarder kroner.

– Vi forventer at inntektene fra papiravisen kommer til å gå ytterligere ned i årene framover, og det er lite sannsynlig at utviklingen i de digitale inntektene kan kompensere for fallet. Dermed blir ytterligere kostnadsreduksjoner nødvendig dersom avisene skal opprettholde lønnsomheten. Samtidig må arbeidet med innovasjon og produktutvikling fortsette. I et mediemangfoldsperspektiv blir det viktig å følge utviklingen nøye framover, sier Velsand.

Krevende medieøkonomi

– Til tross for at det leveres god journalistikk på alle plattformer, er fallet i annonseinntektene den store utfordringen, sier adm. dir. Randi S. Øgrey i Mediebedriftens Landsforening (MBL) til Journalisten.

– God økonomi er nødvendig for å kunne fortsette den digitale utviklingen og sikre at vi også i fremtiden har et godt mediemangfold, sier Øgrey.

Hun peker på at annonseinntektene falt med en halv milliard kroner, og at de gode resultatene i stor grad er et resultat av kostnadsreduksjoner.

– Det er ikke bærekraftig, sier hun. – Ytterligere kostnadskutt vil derfor kunne få store konsekvenser for mediemangfoldet fordi man har kuttet mye allerede.

Hun sier videre:

– Det haster nå med å fornye mediepolitikken på en virkningsfull måte, slik at vi i størst mulig grad unngår at det blir færre journalister, mindre stoff og flere områder – geografiske og tematisk – som dekkes dårligere.