– Tallene viser at avisene lykkes stadig bedre med å ta betalt for den digitale journalistikken, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet
– Tallene viser at avisene lykkes stadig bedre med å ta betalt for den digitale journalistikken, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet. Foto: Medietilsynet

– Vi forventer at inntektene fra papiravisen kommer til å gå ytterligere ned i årene framover, og det er lite sannsynlig at utviklingen i de digitale inntektene kan kompensere for fallet

Likevel går ting litt bedre i norsk avisbransje.

Published Updated

Norsk avisbransje hadde i 2017 det beste driftsresultatet siden 2011, på nesten 900 millioner kroner. Det skriver Medietilsynet i en ny rapport.

– Selv om lønnsomheten er bedret, fortsetter inntektsfallet. De globale aktørene tar en stadig større del av annonsemarkedet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ifølge en pressemelding fra Medietilsynet.

Rapporten viser vider at de totale brukerinntektene (inntekter fra abonnement og løssalg) økte med nesten tre prosent i fjor til over 6,5 milliarder kroner. Inntektene fra papiravisen fortsetter å falle, mens de digitale brukerinntektene økte med over 50 prosent i 2017, og passerte én milliard kroner. Det er nær en åttedobling siden 2013, ifølge Medietilsynet.

– Tallene viser at avisene lykkes stadig bedre med å ta betalt for den digitale journalistikken, sier direktør Velsand.

Stabilt annonsemarked

Medietilsynet skriver videre at det totale norske reklamemarkedet har holdt seg stabilt på rundt 20 milliarder kroner de siste fem årene. I løpe av denne perioden globale selskaper, med Facebook og Google i spissen, mer enn tredoblet sine annonseinntekter fra det norske markedet, mens avisenes har mistet tilsvarende beløp.

Slik har inntektene utviklet seg i norske aviser. Illustrasjon: Medietilsynet
Slik har inntektene utviklet seg i norske aviser. Illustrasjon: Medietilsynet

Siden 2013 har avishusene mistet nesten 40 prosent av reklameinntektene. I fjor ble avisenes samlede reklameinntekter redusert med cirka en halv milliard kroner, en nedgang på ni prosent. Fallet fortsetter på papir, mens utviklingen i de digitale reklameinntektene har vært stabil det siste året, konkluderer tilsynet.

I 2013 sto reklameinntektene for over halvparten av avisenes inntekter. Fire år senere er dette snudd påS hodet, og nå utgjør brukerinntektene nesten 60 prosent av de totale inntektene.

– Avisenes brukerinntekter blir dermed stadig viktigere for avishusene, men de klarer ikke å kompensere for fallet i annonseinntekter, sier Velsand.

Mistet 300 millioner i 2017

Selv om inntektene falt mindre i 2017 enn de foregående årene, forventes det at avishusens totale inntekter vil fortsetter å gå ned.

I fjor mistet avishusene 300 millioner kroner i inntekter. Fra 2013 til 2017 falt avisenes driftsinntekter med til sammen 2,8 milliarder kroner.

– Vi forventer at inntektene fra papiravisen kommer til å gå ytterligere ned i årene framover, og det er lite sannsynlig at utviklingen i de digitale inntektene kan kompensere for fallet. Dermed blir ytterligere kostnadsreduksjoner nødvendig dersom avisene skal opprettholde lønnsomheten. Samtidig må arbeidet med innovasjon og produktutvikling fortsette. I et mediemangfoldsperspektiv blir det viktig å følge utviklingen nøye framover, sier Velsand.

Krevende medieøkonomi

– Til tross for at det leveres god journalistikk på alle plattformer, er fallet i annonseinntektene den store utfordringen, sier adm. dir. Randi S. Øgrey i Mediebedriftens Landsforening (MBL) til Journalisten.

– God økonomi er nødvendig for å kunne fortsette den digitale utviklingen og sikre at vi også i fremtiden har et godt mediemangfold, sier Øgrey.

Hun peker på at annonseinntektene falt med en halv milliard kroner, og at de gode resultatene i stor grad er et resultat av kostnadsreduksjoner.

– Det er ikke bærekraftig, sier hun. – Ytterligere kostnadskutt vil derfor kunne få store konsekvenser for mediemangfoldet fordi man har kuttet mye allerede.

Hun sier videre:

– Det haster nå med å fornye mediepolitikken på en virkningsfull måte, slik at vi i størst mulig grad unngår at det blir færre journalister, mindre stoff og flere områder – geografiske og tematisk – som dekkes dårligere.