Nesten ingen ber innvandrere søke

– Dette er overraskende dårlig. Vi er så ofte inne i saker som angår folk med en annen etnisk bakgrunn enn norsk at det er viktig å vise mangfold også blant journalistene, sier nyhetsredaktør Kirstin Husby i Adresseavisen.

I flere år har man i mediene snakket om behovet for at også sammensetningen av redaksjonene må gjenspeile at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Likevel fortsetter mediene som før og søker etter nye medarbeidere uten noen spesielle tiltak for å tiltrekke seg søkere med minoritetsbakgrunn.

Også tre info-stillinger

I de 184 stillingsannonsene som ble trykt i papirutgaven av Journalisten i første halvår i år, var det bare fire tilfeller der personer med minoritetsbakgrunn ble bedt spesielt om å søke. De tre tilfellene var en ordinær nyhetsjournaliststilling i NRK Østfold, en annonse etter nyhetsjeger i Sandefjords Blad og to samleannonser for sommervikarer til Dagbladet og Adresseavisen.

I tillegg var det tre annonser fra Norges Røde Kors, Språkrådet og Miljøverndepartementet som gjerne ville ha søkere med minoritetsbakgrunn til jobber innenfor informasjon og kommunikasjon.

Fikk bare en svensk søker

– Vi fikk dessverre ikke særlig napp på annonsen vår når det gjelder folk med minoritetsbakgrunn. Det eneste var at vi fikk søknad fra en svenske, men han var ikke aktuell siden han ikke hadde noen relevant bakgrunn eller utdannelse, sier distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen i NRK Østfold.

Han opplyser at de har en brukbar kjønnsfordeling i redaksjonen, og at de gjerne vil ha noen journalister med minoritetsbakgrunn også siden det bor mange innvandrere i Østfold. De har fått noen gjennom NAV og praksisplasser, men det er for få og for sjelden. For tiden har de en vikar fra Kosovo, og Davidsen sier at han gjerne vil ansette han fast, men at mannen vil tilbake til Kosovo så snart som mulig.

Verre med en trønder

– Hvordan går det språklig sett?

– Man hører jo at han snakker med aksent og at han er utlending, men det er ikke noe problem. Det hadde nok vært verre hvis mannen var trønder, sier Davidsen.

Han er usikker på om det har noen særlig virkning å ha med en egen oppfordring til innvandrere om å søke siden responsen er så dårlig, men NRK Østfold vil likevel fortsette med det.

– Personlig tror jeg nok at det er bedre om vi går ut og rekrutterer folk direkte, mener han.

I Adresseavisen har de allerede to personer med innvandrerbakgrunn i årsvikariater, en fra Iran og en fra Romania. Da de skulle ha sommervikarer i år, satte de inn en egen passus i annonsen om at de ønsker flere.

– Vi har tre sommervikarer som er litt forskjellige. Det dreier seg om tre som ble adoptert til Norge som barn, så jeg vet ikke hvilken kategori du vil putte dem, sier nyhetsredaktør Kirsten Husby i Adresseavisen.

Viktig å signalisere ønske om mangfold

– Har du noen tro på at det virker å ha med en oppfordring i stillingsannonsene til innvandrere om å søke?

– Ja, jeg tror i hvert fall det er viktig at mediene klart signaliserer et ønske om mer mangfold og en bredere sammensetning av redaksjonene.

– Hva synes du om at bare tre av 184 stillingsannonser inneholder en slik oppfordring?

– Det synes jeg er overraskende dårlig. Vi har i mange år nå hatt tilsvarende oppfordringer til kvinner om å søke journalistjobber, og vi er kommet et stykke der, men det er tydeligvis mye igjen når det gjelder å få med folk med minoritetsbakgrunn, sier Husby.

I Dagbladet er det en ekstrem hvit redaksjon, men de har ansatte Kadra Yussuf i ett av sommervikariatene, opplyser administrativ redaksjonssjef Anne Kristin Hjukse. Hun har ikke full oversikt over hvor mange med minoritetsbakgrunn som søkte jobb som sommervikar i år, men håper at oppfordringen i annonsen virker.

– Uansett er det viktig at vi signaliserer utad at personer med minoritetsbakgrunn er velkomne i Dagbladet dersom de også oppfyller de andre kravene vi stiller til journalister, sier hun.

Heller ikke i Sandefjords Blad ble det ansatt fremmedspråklig journalist, siden ingen av søkerne med en slik bakgrunn hadde relevant kompetanse.