Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør i Budstikka.
Kjersti Sortland, ansvarlig redaktør i Budstikka.

Oppvaskmøte etter at Budstikka feilaktig meldte om «flere unge i respirator». Nå har avisa tatt grep

– Vondt for en redaktør og en redaksjon.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag 25. mars meldte Budstikka opplysninger som vakte oppsikt:

I en artikkel om koronainnleggelser ved Bærum sykehus skrev lokalavisa at «flere unge mennesker, som ikke er i risikogruppene, har blitt lagt i respirator på intensivavdelingen».

Flere kilder, som ikke ble navngitt, bekreftet ifølge avisa opplysningene.

Opplysningene fikk stor spredning, og ble sitert i egne saker av blant andre VG. NTB sendte også ut sak basert på Budstikkas opplysninger.

Men et snaut døgn senere gikk ansvarlig redaktør Kjersti Sortland ut med beklagelse og dementi. Opplysningene om de unge respiratorpasientene stemte ikke, skrev hun.

Den opprinnelige artikkelen er nå slettet.

Hva gikk galt?

– For egen del oppleves det ekstra ille at Budstikka ikke var først ute med å rette sin egen feil, sier Sortland til Journalisten, om at Vestre Viken helseforetak dagen etter publisering imøtegikk opplysningene overfor Dagbladet.

På spørsmål om nøyaktig hva som egentlig skjedde, svarer hun:

– Her har det blitt gjort feil i det helt grunnleggende ved bruk av anonyme kilder. Det har blitt utøvd for dårlig kildekritikk og kontroll av anonyme påstander.

Hun understreker at hun ikke ønsker å legge noen skyld på sakens kilder, og gjentar flere ganger overfor Journalisten at det er hun selv som redaktør som står ansvarlig for feilen som ble begått.

Når en kilde ikke vil ha navnet sitt knyttet til en påstand, skal det gå opp en rekke røde flagg.

Kjersti Sortland

– Det er fullt og helt et ansvar for den som publiserer opplysninger, å påse at hver del av hver eneste setning skal kunne sjekkes og er riktig, sier Sortland.

Hun konkluderer med at hun personlig ikke hadde påsett at alle i redaksjonen var godt nok klar over nøyaktig hva som må være på plass for at Budstikka skal publisere sak basert på anonyme kilder.

Oppvaskmøte

Sortland forteller at hun ledet et allmøte – som videokonferanse – for en fulltallig redaksjon fredag, dagen etter den offentlige beklagelsen.

I halvannen time gjennomgikk redaktøren tydeliggjorte rutiner for publisering av saker basert på anonyme kilder, og diskuterte med journalistene.

– Jeg opplevde en lydhør forsamling. Saker som dette gjør vondt for en redaktør og en redaksjon. Men vi lærer av dette og går klokere videre, og jeg tror de nye rutinene skal sikre at dette ikke skjer igjen, sier Sortland.

Hun legger til:

– Det er viktig for meg å si at dette gjelder flinke, hyggelige journalister. Alle journalister trenger nok å vite at de har valgt et yrke som iblant er krevende, og at de fleste opplever å gjøre feil gjennom yrkeslivet. Dette vil dyktige journalister lære av, og være enda flinkere i morgen.

Nye rutiner

Sortland skisserer opp at redaksjonen nå skal følge en fastsatt drill når det er aktuelt å basere saker på anonyme kilder.

Flere spørsmål skal stilles, blant annet: Hvor nært på situasjonen er de anonyme kildene? Hvor uavhengig av hverandre er de? Finnes det informasjon som motsier de anonyme opplysningene?

Saker med anonyme kilder skal dessuten gås gjennom, ord for ord, med nyhetsredaktør. Når essensen i artikkelen er basert på anonyme kilder, skal også sjefredaktør involveres før publisering.

– Poenget er at når en kilde ikke vil ha navnet sitt knyttet til en påstand, skal det gå opp en rekke røde flagg. Med anonyme kilder øker sjansen for at opplysningene er feil, eller bare er delvis riktig, sier Sortland.

Hun tror også noe av det viktigste redaksjonen gjør framover, er å sørge for å snakke om kildekritikk når de samles til morgenmøter og allmøter.

– Den løpende debatten kan ikke ha vært sterkt nok tilstede, selv om jeg trodde den var det, sier Sortland.