Fotojournalist reagerer:
NRK sladdet 18 av 20 bilder fra Kabul-evakuering

– Det begynte med en svart strek over øyene, så ansiktet, og nå hele gatescener.

Journalisten møter en litt oppgitt Fredrik Naumann på kontoret til FelixFeatures, bildebyrået han drifter fra Oslo.

Han har jobbet som fotojournalist i en årrekke, og vil peke på det han ser som en alarmerende utvikling i hvilke bilder som sladdes før de publiseres i norske aviser.

Denne gangen vil han gjerne snakke om en sak NRK publiserte mandag 13. september.

– Ikke nyttig informasjon

I artikkelen om Afghanistan-evakuering er det publisert hele 20 bilder og en video, alle tatt av Forsvaret. Alle unntatt to av bildene er sladdet. På noen av bildene er det kun øynene på avbildede mennesker pikselert, på andre er hele gatescener forsvunnet.

– Om jeg som redaktør hadde fått dette foran meg hadde jeg sagt: «Dette kan vi ikke bruke, dette er meningsløst, finnes det en usladdet versjon?» Dette er ikke journalistikk og det er heller ikke nyttig informasjon, sier Naumann.

– De går fra å ha gode intensjoner om å beskytte folk, til å publisere innholdsløse blobber. Det virker ikke som om det er noen som har stilt spørsmålstegn ved hvor smart det er å publisere disse bildene, sier fotojournalisten.

• NRKs utenrikssjef svarer at NRK hadde grunner til å anonymisere bildene, men at han ser at noen av bildene fikk for massiv sladding. Les svaret lenger ned i artikkelen.

Av allmenn interesse

Rent juridisk kan bilder lovlig publiseres uten samtykke dersom situasjonen er av aktuell og allmenn interesse, om personen er mindre viktig enn selve hovedinnholdet i bildet og om bildet gjengir offentlige hendelser, som politiske møter, idrettsarrangement, konserter, forsamlinger og folketog i friluft for å nevne noe.

– Den viktigste formuleringen er dette unntaket om det har aktuell allmenn interesse, sier Naumann og utdyper:

– Mye av det som skrives om i avisene er jo aktuelle saker som har allmenn interesse, hvis ikke hadde det vel ikke vært publisert?

– Jeg kan jo skjønne at det er annerledes å publisere bilder fra ulykker i dag enn når vi bare hadde papiraviser, men likevel gjøres det ting som er langt utenfor det som er nødvendig for å skjerme folk, sier Naumann.

Han mener det er viktig å huske på at fotojournalistikken også er del av ytringsfriheten, og at den friheten må vedlikeholdes. Ellers kan konsekvensen være å skape et feilaktig inntrykk av at det er mange ting det er forbudt å fotografere eller publisere bilder av.

– Det kan nesten virke som om en del av de misforståelsene har forplantet seg inn i redaksjonene og deskene. Det koster jo ikke millioner av kroner for en redaksjonen å stå opp for seg selv og si dette var vår vurdering og dette var riktig, sier Naumann.

Nedbygging av fotojournalistikken

Å få tilgang til situasjoner av allmenn interesse har blitt vanskeligere. Der andre lands medier fikk adgang til sykehusene under pandemien, måtte norske medier lenge ta til takke med å publisere sykehusenes egne bilder.

Det har også kommet forslag om å forby fotografering av arrestasjoner.

– Om vi ikke publiserer bilder, får vi heller ikke vist hvordan verden ser ut, vi får ikke holdt folk ansvarlige. Det blir et press på hele tiden å lukke døren mer og mer, bilder fjernes og sladdes. Til slutt er døren lukket, og da får du den ikke opp igjen.

Naumann er ikke i tvil om at trenden kan settes i sammenheng med nedbyggingen av fotoredaksjonene i landet. Han mener varsellampene har blunket lenge.

– Det er færre fagfolk, og færre som står på barrikadene for dette. Vi har allerede et trangt handlingsrom, og nå vi gjør det vanskeligere for oss selv ved å ikke utnytte det og sørge for at det ihvertfall blir der det er.

NRK sladdet bildene

Utenriksredaktør i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, bekrefter at det er NRK som selv har sladdet bildene i den aktuelle artikkelen.

I dette tilfellet har de valgt å anonymisere ut fra tre kriterier: Sladding av militærpersonell i utsatte stillinger, barn i sårbare situasjoner, og til slutt i dette tilfellet, afghanere som skal fraktes til Norge.

– Bildene viser en stor gruppe afghanere som skal fraktes til Norge eller som er på vei til Norge. Enten har de jobbet for Norge eller har vært en del av det gamle regimet i politiske roller og er i en sårbar situasjon, mange av dem har familie i Afghanistan. Vi ønsker å være forsiktige med hva vi publiserer i denne sammenhengen, sier Mikkelsen til Journalisten.

– Det aller viktigste er at vi har et ønske om å dokumentere hendelsen, og få det ut og at vi får fortalt historiene. Noen ganger må vi gå til skritt som å sladde bilder.

– Vi mener det er viktig å få fram og dokumentere så mange sider som mulig av Norges håndtering av evakueringen og Kabuls fall, og at spesialsoldatenes rolle på flyplassen er en svært viktig del av det puslespillet.

– Viktig å diskutere

– Hva er grunnen til at dere velger å sladde bildene av de store folkemengdene?

– Vi ønsket å dokumentere hvor mange som faktisk søkte seg bort til den norske porten utenfor flyplassen. Vi ser jo at i noen av enkeltbildene er det blitt for massiv sladding, sånn at informasjonsverdien er noe begrenset. Tanken var å vise hvor mange som faktisk stod i kø og som de norske soldatene måtte håndtere, sier Mikkelsen.

At ukritisk sladding kan settes i sammenheng med nedbygging av fotoredaksjoner, mener utenriksredaktøren ikke er relevant for NRK.

At dette er en diskusjon mediene må ta, og at det er viktig med en bevisst holdning rundt et eventuelt tap av informasjonsverdi når man velger å sladde bilder, er han enig i.

– Den balansegangen er viktig å diskutere. Dette handler om den digitaliserte verden hvor alt er tilgjengelig og ingenting glemmes. Det er viktig å ikke overdrive sladdingen, samtidig ligger det i bunn at vi må ta vare på og beskytte kilder.

LES OGSÅ:

Åpner utstilling: – Målet er å vise hva Afghanistan er, og hva vi risikerer å miste nå