– Kildevernet er ikke absolutt etter norsk rett

– Dette er ingen fisketur. Vi vet at journalistene fremdeles har e-postene, vi vet at de er der, de må bare pålegges å utlevere dem, sa forsvarer Bernt Heiberg i retten torsdag ettermiddag 1. oktober.

Han argumenterte i sitt innlegg for hvorfor de mener at kildevernet skal settes til side, og at Dagbladet og NRK skal pålegges å utlevere e-poster og e-postadresser knyttet til saken mot Laila Anita Bertheussen.

Begge mediene har hatt kontakt med parter som hevder å være de egentlige gjerningspersonene.

– Samfunnsmessig hensyn

Heiberg understreket at kildevernet er en forutsetning for at pressen skal fungere som samfunnets vakthund, men han la til:

– Men kildevernet er etter norsk rett ikke absolutt.

Heiberg ba retten måle ulike samfunnsmessige hensyn opp mot hverandre.

– Det som er spesielt i denne saken, er at i tillegg til de tradisjonelle hensynene kildevernet støter opp mot, støter det her også opp mot tiltaltes ønske om å føre beviser som beviser hennes uskyld. Også dette er et sentralt samfunnsmessig hensyn, sa Heiberg.

Han hevdet at å få bekreftet om tiltalte eller noen i tilknytning til henne hadde vært i kontakt med pressen på det aktuelle tidspunktet, vil være vesentlig for om hun skal domfelles eller ikke.

Ikke like sikker aktor

Aktor Frederik Ranke sa at påtalemyndigheten ikke motsatte seg kravet fra forsvarers side.

– Men vi er usikre på om vilkårene for å oppheve kildevernet er oppfylt her. Det er usikkert hvor mye man vil få ut av informasjonen pressen har, blant annet fordi det dreier seg om krypterte e-poster. Vi mener også opplysningene ikke er nødvendige når retten skal ta stilling til skyld etter tiltalen, sa Ranke.

– Etter vårt skjønn har det vært bred bevisførsel om de ulike forsendelsene, og vi mener det er bevist at tiltalte står bak dem, sa Ranke.

Motstand fra redaktørene

Også Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen og fagredaktør Marius Tetlie i NRKs nyhetsdivisjon uttalte seg i retten, om betydningen av kildevernet.

Begge advarte på generelt grunnlag retten mot å tukle med kildevernet, og var opptatt av den potensielle «nedkjølende effekten»:

– Inngrep i kildevernet vil tørke inn journalisters informasjonskanaler, og undergrave medienes rolle i et demokratisk samfunn. De som kommer til media med info, må være trygge på at de blir ivaretatt, sa Tetlie.

– Ikke vesentlig samfunnsinteresse

Begge redaktørene argumenterte også for at i denne konkrete saken kan ikke unntaksbestemmelsene i straffeprosesslovens paragraf 125 anses som oppfylt, slik forsvarerne mener.

Paragrafen regulerer når det kan gjøres unntak fra redaktører og journalisters rett til å nekte å oppgi opplysninger om sine kilder, og viser til «vektige samfunnshensyn».

Hansen sammenlignet denne saken med de to siste lignende sakene i Høyesterett, Rolfsen-saken og 22. juli-saken.

– Da fremstår ikke samfunnsinteressen som vesentlig, etter vår oppfatning. Og i begge de sakene ble også kildevernet beskyttet, minnet Hansen om.

Han la til:

– I denne saken er det ingen «særlig fare» som må avverges, utover det som gjelder enhver tiltalt i enhver straffesak, at man kan bli uskyldig dømt.

Ifølge retten vil det ta flere dager før en kjennelse om eventuell utlevering er klar.

LES OGSÅ:

Aktor støtter krav om utlevering fra mediene: Nå skal redaktører forsvare kildevernet i retten