NJs advokat Knut Skaslien (t.h) forsvarte en journalist-vikar som tok NRK til retten i 2014. Her er Skaslien sammen med tidligere NRKJ-leder Richard Aune i en annen og senere rettssak mot NRK i Arbeidsretten i 2018.Arkivfoto: Kristine Lindebø
I 2014 ble NRK dømt i Oslo tingrett til å gi en vikar fast jobb
– Har dessverre vendt tilbake til sin gamle uryddige og uakseptable praksis.
Retten dømte i vikarens favør fordi den mente NRK hadde varig behov for arbeidskraft og at grunnbemanningen derfor kunne økes.
– Vi vant først og fremst fordi vi klarte å dokumentere at det var systematisk for lav bemanning, sier Knut Skaslien, Norsk Journalistlags (NJ) advokat, som representerte NRK-vikaren som gikk til sak mot NRK.
Mannen, som på domstidspunktet var 38 år, hadde jobbet i ulike vikariater sammenhengende i 2,5 år i NRK Østlandssendingen.
Han var først praktikant gjennom journaliststudiene i NRK Østlandssendingen fra oktober til desember 2010.
Han ble deretter ansatt som tilkallingsvikar og senere vikar i 100 prosent stilling og 40 prosent stilling i løpet året som fulgte.
Mannen fikk dermed et nytt tilkallingsvikariat i et halvt år, før han fikk vikariat i 100 prosent stilling med flere kontrakter på til sammen ett år fra juni 2012 til juni 2013.
Etter dette fikk han ikke ny kontrakt. Mannen reiste sak mot NRK i september 2013.
Annonse
Kritisk til dagens NRK-ledelse
Journalisten har de siste ukene skrevet om midlertidighet i NRK.
NJ-advokat Knut Skaslien sier at det tingretten beskriver i dommen fra 2014 av holdninger og praksis i NRK, synes å være dekkende for hvordan NRKs ledelse fortsatt opptrer.
– NRK foretok en opprydding umiddelbart etter å ha blitt dømt i 2014, særlig i nyhetsavdelingen, og ga fast ansettelse til ganske mange midlertidige. Etter mitt syn har de dessverre vendt tilbake til sin gamle uryddige og uakseptable praksis, sier han.
Skaslien sier videre at han vet at tillitsvalgte i NRK arbeider systematisk med denne problematikken, men at det til dels er et rettslig problem å skaffe gode bevis for ulovlighetene i hvert tilfelle.
Han mener det også er et praktisk og økonomisk problem ved at midlertidige ansatte ikke har krav på lønn og arbeid når de venter på en rettslig prosess.
– Vi følger lover og regler
Organisasjonsdirektør i NRK, Olav Hypher, har sett Skasliens påstander om dagens praksis i NRK. Han svarer dette på e-post til Journalisten:
– Vi er opptatt av ryddige arbeidsforhold for alle som jobber i NRK. Andelen midlertidige er lav hos oss, men de som gjør en jobb som vikarer og i andre typer midlertidig arbeid, skal bli behandlet skikkelig og være trygge på at vi følger lover og regler på dette området, skriver han og legger til:
– Blir vi gjort oppmerksomme på brudd på regelverket eller noen form for uheldig praksis, vil vi ta tak i dette der det gjelder. Det fremkommer ikke hva Skaslien konkret sikter til når han kommer med sine synspunkter, så til det har jeg ikke mer å legge til.
Annonse
Varig behov for arbeiskraft
I dommen fra 2014 mente retten at mannen dekket et fast og varig behov for arbeidskraft i NRK da han fikk sin første tilkallingskontrakt i desember 2010.
Da dommen falt i 2014, måtte man ifølge arbeidsmiljøloven ha jobbet i fire år før man hadde rett på fast ansettelse. I dag er det blitt endret til tre år.
Mannen hadde bare jobbet i NRK i 2,5 år, så det var ikke dette som gjorde at retten dømte i hans favør.
Det var den såkalte grunnbemanningslæren som ble førende for at NRK tapte saken. Denne læren er ikke lovfestet, men baserer seg på tidligere dommer i Høyesterett.
«Det følger av grunnbemanningslæren at det i visse, særlige tilfeller går en grense for hva som kan avtales av fortløpende vikariater uten at arbeidstakeren nyter godt av det stillingsvern som er knyttet til fast ansettelse», står det i dommen, som viser til tre kriterier som må oppfylles:
Det må foreligge et fast, stabilt behov for vikarer. Her er antall ansatte og størrelsen på fraværet sentralt.
Hvis arbeidskraftbehovet uten vesentlig ulempe kan dekkes ved å øke grunnbemanningen, skal dette gjøres.
Det må være tilstrekkelig tilknytning mellom vikaren som krever fast ansettelse og virksomheten.
Retten mente at NRK oppfylte disse kriteriene, og at journalist-vikaren derfor skulle anses som fast ansatt i 76 prosents stilling.
Mannen som tok NRK til retten fikk til sammen 82.096 kroner i oppreisningserstatning og i erstatning for tapt arbeidsinntekt, i tillegg til at han fikk dekket saksomkostningene.
Mente han var lovlig ansatt
NRK mente på sin side at mannen var lovlig ansatt i midlertidige stillinger. I dommen kommer det fram at NRK mente at journalisten hadde tilkallings- og vikarkontrakter fordi behovene var midlertidige.
Ifølge NRK fikk mannen ikke forlenget sitt vikariat sommeren 2013 fordi en fast ansatt kom til bake fra svangerskapspermisjon og overtok oppgavene hans. I dommens sammendrag av NRKs påstander står dette:
«(Mannen) var en av flere som ikke fikk ny kontrakt på grunn av manglende ledige oppgaver innenfor hans kompetanseområde. Østlandssendingen har nå en overtallsbemanning.»
Ble ikke dømt for lufting
I dommen står det at retten ikke fant det nødvendig å gå nærmere inn på om mannen ble «luftet», i og med at vilkårene for fast ansettelse uansett var oppfylt.
«Lufting» var likevel en del av rettssaken, der flere vitner fortalte om praksisen. Tingretten skriver blant annet dette i dommen:
«Samlet sett viser vitneforklaringene, som underbygges av e-postkorrespondanse mv., at det i praksis foretas en utskiftning av vikarer etter at de har hatt midlertidige kontrakter i en viss periode, for å unngå at de får krav på fast ansettelse. Hvor omfattende denne praksisen er, er vanskelig å fastslå. Det fremstår imidlertid som om det er langt mer enn enkeltstående tilfeller.
Retten viser her til at flere vitner har hatt lignende opplevelser, samt at (klubbleder) har fått mange henvendelser om problematikken. Videre er det tydelig at det snakkes om praksisen internt i NRK. Disse omstendighetene tilsier at praksisen er relativt utbredt.»
Benektet lufting
I tingrettens sammendrag av NRKs side av saken, skriver NRK at det er ingen systematisk utskiftning av ansatte etter omtrent to år.
De skriver videre dette:
«Det er bevist at mange midlertidige ansatte har arbeidet lenger enn dette. Videre har de fleste som er blitt rekruttert de siste par årene til faste stillinger i NRK, hatt et midlertidig ansettelsesforhold i forkant. De enkeltsakene som er trukket frem fra 2009 til 2010 viser bare at enkelte ledere ikke har forstått arbeidsmiljølovens bestemmelser.»
Journalisten har vært i kontakt med mannen som gikk til sak mot NRK for å høre om han vil kommentere denne saken. Mannen viser til advokat Knut Skaslien.