På fem år har det blitt over hundre færre årsverk i NRK-redaksjonene. Færre skal det bli i 2021

I 2015 hadde NRK over 2000 faste redaksjonelle årsverk. Etter dette har det bare blitt færre og færre.

I fjor var det 113 færre enn i 2015, ifølge tall Journalisten har fått fra NRK.

Disse viser ikke antall personer, men redaksjonelle årsverk . Ikke alle stillingene er klassiske journalist-stillinger, selv om NRK i sitt system definerer dem som «journalist».

– Man må forvente en reduksjon i bemanningen også i 2021, sier Olav Hypher, organisasjonsdirektør i NRK.

300 færre totalt

Han ønsker ikke å gi noe konkret tall for hvor mange det vil bli, men sier at det fortsatt vil skje endringer i NRK på grunn av strammere økonomiske rammer, ønske om høyere fleksibilitet og behov for ny kompetanse.

Hypher peker også på at dette er i tråd med regjeringas avbyråkratisering- og effektiviseringsreform, også kalt ABE-reformen, som ble innført i 2015.

Den går ut på at de statlige virksomhetene hvert år får 0,5-0,8 prosent kutt i bevilgningene, et såkalt ostehøvelkutt.

– Det er klare krav fra vår eier. Den krever at man må stramme beltet litt hvert år. Det ligger der som en forventning, og det er derfor ikke et alternativ for NRK å øke sine budsjetter, sier direktøren om reformen han mener er én av grunnene til nedgangen i årsverk.

Hypher påpeker at det har blitt 300 færre årsverk totalt i NRK i perioden 2015-2020, som betyr at to tredel av årsverkene som har blitt kuttet, ikke er redaksjonelle.

Dette sier han er en del av en langsiktig strategi i NRK, der de ønsker å prioritere det som kommer publikum til gode: kjernevirksomheten og det redaksjonelle i vid forstand.

– For oss er dette en ønsket utvikling, fordi det er i tråd med den strategien, sier han.

Starta i 2012

Fra 2019 til 2020 ble det 24 færre redaksjonelle årsverk. Hypher opplyser at den nedadgående utviklinga starta i 2012.

Det har etter dette vært flere nedbemanningsrunder hos rikskringkasteren.

I Journalisten arkiv finner man at:

• I desember 2015 ble det klart at 22 stillinger skulle kuttes i Nyhetsdivisjonen.
• I 2016 kuttet NRK med 50 årsverk, men ikke bare redaksjonelle.
• I januar 2017 fikk ansatte i NRK Østlandssendingen beskjed om at de skulle nedbemanne med nesten 10 årsverk.
• I august 2018 ble det klart at 11 årsverk skulle bort i NRK Dokumentar og samfunn.
• I april 2019 skreiv Journalisten at minst sju ansatte hadde tatt sluttpakke i NRK Kultur

– Opplever at de er presset

– Det er mange redaksjoner som opplever at de er presset, med tanke på den produksjonen de skal levere. Det er gjengs mange steder i NRK, sier Rolf Johansen, leder for Norsk Journalistlag i NRK (NRKJ).

Han peker også blant annet på ABE-reformen, som alle statlige foretak må gjennomføre, som en årsak til at det har blitt færre faste årsverk i NRK siden 2015.

Men Johansen er også klar på at dette ikke kun handler om ABE-reformen, og sier at effektivisering har vært et tema i 20 år.

– Dette er en opplevelse vi har hatt i mange år. Også før ABE-reformen, måtte vi levere mer og mer på alle plattformer - kontinuerlig.

– Blir sliten

NRKJ-lederen sier at de fleste i NRK er veldig stolt av hva de produserer, og at de strekker seg ekstremt langt for å levere på best mulig måte.

– Mange opplever at strikken er strukket langt, sier han og legger til:

– På sikt blir man selvfølgelig sliten av dette.

Johansen forteller at nedbemanningene de siste årene stort sett er blitt gjennomført på frivillig basis, ved at NRK for eksempel ikke har erstattet folk som har sluttet og tilbudt sluttpakker.

Høy trivsel og motivasjon

Organisasjonsdirektør Hypher sier at ansatte i NRK generelt sett må forvente høy frekvens på endring i årene framover.

– Det er viktig at det er god kvalitet på endringene, særlig når de medfører nedbemanning.

Han sier at det her er viktig med gode prosesser og samarbeid med tillitsvalgte.

– Jeg har respekt for at det kan oppleves, ikke minst for enkeltpersoner, som belastende og krevende når det gjennomføres nedbemanninger.

Hyper er likevel tydelig på at medarbeiderundersøkelser viser at det er god trivsel og motivasjon i hele NRK, og at de ligger godt an i forhold til andre arbeidsplasser.

Han viser også til at NRKs redaksjoner leverer et godt tilbud til publikum.

– NRK hadde historiske høye tall i fjor, og høy bruk fra publikum. I tillegg til sterke resultater på trivsel og motivasjon, sier dette noe om hvordan det står til i redaksjonene.

Oppfordrer til å si ifra

– Rolf Johansen sier at det for mange oppleves at strikken er strukket langt, at det blir færre og færre folk, samtidig som man skal levere på flere plattformer og mer innhold. Hva tenker du om det?

– Det er klart at vi er i en situasjon der tilbudet til publikum blir stadig mer variert, og på tvers på plattformer.

– Når en strikk blir dratt litt i, kjenner man litt på det, og så dras den litt sammen igjen. Man får en ny flyt, en ny måte å jobbe på. Det viktigste er at strikken ikke blir dratt for langt i for lang tid.

Direktøren sier også at det er viktig at enkeltpersoner som kjenner på dette, sier ifra om det og går i dialog med lederen sin.

– Hvis enkeltpersoner føler på dette, er det lov å si ifra om det, sånn at vi kan snakke om det.

LES OGSÅ:

Sterk misnøye i NRK: Blir pålagt å ta ut fridager i karantenetiden

Mener det er ekstremt høyt under taket i NRK: – Jeg er vant til at NRK'ere tør å si ifra