Mener det er ekstremt høyt under taket i NRK: – Jeg er vant til at NRK'ere tør å si ifra

Over 40 personer tok kontakt med Journalisten før sommeren for å fortelle om sine opplevelser av å være midlertidig ansatt i NRK. Noen var selv midlertidig ansatt i rikskringkasteren, andre hadde vært det, mens noen hadde fast jobb i NRK.

Men veldig få ønsket å bli intervjuet om dette. De fleste sa de var redde for å bli oppfatta som vanskelig, og de fryktet det kunne spolere deres videre sjanser i NRK.

– Folk skal ikke være redde for å si ifra. Jeg tror ikke at det er en allmenn oppfatning, for å si det sånn. Jeg er vant til at NRK’ere tør å si ifra.

Det svarer kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen når han nå får spørsmål om NRKs takhøyde for nettopp det å si ifra.

– Vi skal ha sterke medarbeidere

Vi snakker med han om NRKs midlertidighets-praksis, som mange kritiserte i Journalisten før sommeren.

Han snakker om lufting, åpne prosesser for faste ansettelser, og at NRK må bli bedre til å kommunisere overfor de midlertidige om hva de kan forvente.

Men først må vi spørre: er de som tør å si ifra kanskje fast ansatte?

– Jo da, men virkelig. Vi skal ha sterke medarbeidere som er modige og meningsbærende. Det vil aldri falle meg inn at det skal være farlig eller ha en omkostning å si ifra, svarer Eriksen.

Han sier videre at folk skal bli vurdert ut ifra den kompetansen de har og det de skal gjøre på jobb hos kringkasteren.

– I NRK er det ekstremt høyt under taket, og folk skal kunne si det de mener. Hvis noen har den følelsen, så vil jeg si, den følelsen skal dere ikke ha, sier han.

– Hva kan dere gjøre?

– Si det jeg sier nå. Men jeg kjenner meg virkelig ikke igjen i en en sånn måte å beskrive kulturen i NRK på.

• Les alle Journalistens saker om midlertidighet her.

– Kan det være at du har et annet perspektiv på det hele, du som er på toppen?

– Jeg skjønner jo at jeg er kringkastingssjef, og derfor har en annen posisjon enn en sommervikar. Jeg har jobba i Dagbladet, Aftenposten, Amedia, sittet i styret i TV 2, og nå vært åtte år i NRK. Og er det én ting som slår meg med vår bransje, er det at folk ikke er spesielt redde for å si hva de mener, hverken om sjefer eller ulike faglige valg, sier han og fortsetter:

– Men hvis noen føler det sånn, er det leit, sånn skal det ikke være. Men som sagt, jeg kjenner ikke igjen i at en frykt for å si hva man mener er et fremtredende trekk ved NRK-kulturen. Det kan jeg virkelig ikke skjønne, altså.

Søvnløse netter

Ikke alle har vært redde for å snakke åpent om sine opplevelser og meninger. Før sommeren intervjua Journalisten blant annet:

• NRK-profil Jøte Toftaker mener NRK behandler midlertidige dårlig.
• Tidligere P3-programleder Vida-Lill Berge, som ikke fikk ikke ny kontrakt etter nesten tre år og 12 kontrakter.
• Tidligere mellomleder og nå leder av NTL i NRK Trine Steen, som fortalte om bemanningssystemet hun mener setter lufting i system.
• Og Linn Kaasa, Malin Lystad og Jonas Sætre, som mener de ble lufta av NRK. Anonyme uttalte seg også i denne saken om svært høyt arbeidspress, ingen forklaring på hvorfor man ikke får fortsette i andre midlertidige stillinger, svekka selvtillit og søvnløse netter.

Vil kommunisere bedre

– Når jeg har lest deres saker, har jeg tenkt at vi må bli bedre på å kommunisere hva midlertidighet er, sier kringkastingssjefen.

Som de andre NRK-lederne som Journalisten var i kontakt med før sommeren, er Eriksen tydelig på at en midlertidig jobb, er nettopp det - midlertidig.

Han synes det er viktig å få fram at NRK har få midlertidig ansatte, og at de fleste av dem er vikarer fordi de faste ansatte er i permisjon, er syke eller har ferie.

Eriksen er også tydelig på at det ikke er meningen at en midlertidig jobb skal føre til en fast jobb. Og alle faste jobber skal utlyses, slik at det er åpne prosesser rundt ansettelser. På den måten kan NRK for eksempel være sikre på at de tar hensyn til likestilling og mangfold.

Derfor skal NRK nå framover bli enda tydeligere overfor midlertidig ansatte om hva de kan forvente.

– Vi skal ikke ha den type kommunikasjon fra ledere, der noen får høre at «du er kjempeflink, men nå får du ikke fortsette fordi du har vært her i tre år», sier Eriksen.

Skal holde seg godt innenfor loven

Det mener han hverken er bra kommunikasjon eller ledelse.

– Vi skal ikke ha den typen håndtering av vikarer. Enkelte kan ha forventninger om at den midlertidige jobben skal føre til fast ansettelse slik at man blir skuffet når kontrakten avsluttes. Men det er vår oppgave som ledere å være tydelige på premissene for vikariatet eller engasjementet.

– Mener du problemet er kommunikasjonen, at man uttaler det, eller at den ansatte ikke får ny kontrakt?

– Det går det ikke an å svare helt presist på. Det avhenger av hvert enkelt tilfelle. Det er i hvert fall sånn at man hverken reelt eller kommunikasjonsmessig skal gi begrunnelsen «du får ikke ny kontrakt fordi du har vært her så lenge nå», sier kringkastingssjefen.

– Før ansettelsen skal man avtale når den midlertidige kontrakten skal være over. Men man kan også få påløpende kontrakter, for eksempel fordi en fast ansatt får forlenget en sykemelding, fortsetter han.

Han legger til at NRK skal holde seg godt innenfor arbeidsmiljøloven.

– Det tror jeg vi gjør altså, men jeg kan selvsagt ikke si at det aldri har vært tilfeller de vi har vært på kanten av den. Det er ikke så mye av det jeg har lest i deres saker som tyder på brudd på bestemmelsene. Derfor må vi være tydelig, sånn at folk ikke har følelsen av å bli behandla dårlig eller opplever at forventinger og løfter blir brutt.

– Tror du det bare er en følelse at de blir behandla dårlig eller at de blir behandla dårlig?

– Jeg hører jo at noen sier at de blir behandla dårlig, og det er jo deres opplevelser. Og så ser jeg at det ofte er litt ulike meninger, der det er noen tilfeller der lederne som har håndtert dette, ikke er helt enig.

«Alle» snakker om lufting

Mange av dem Journalisten snakket med før sommeren sier at såkalt lufting er noe «alle» snakker om i NRK, og som «alle» vet at foregår.

Det er et begrep som har blitt brukt på folkemunne i blant annet mediebransjen i årtier. Det betyr at en midlertidig ansatt etter en viss periode ikke får nye midlertidige kontrakter, selv om det er behov for arbeidskraft, fordi det betyr at personen etter hvert vil ha rett på fast jobb.

Etter å ha vært ute av bedriften en periode, altså vært på en liten luftetur, kan personen igjen være aktuell for midlertidige stillinger.

I dag er det slik at man har rett på fast jobb hvis man har jobba et sted som midlertidig i tre eller fire år, litt avhengig av hvilke kontraktstyper man har hatt. Arbeidsmiljøloven ble noe strammet inn på dette punktet i 2014.

– Jeg tror ikke det skjer i stor grad

Det er få av Journalistens kilder som sier at de har blitt fortalt rett ut at de må luftes, men mange mener det likevel er innforstått.

Organisasjonsdirektør i NRK, Olav Hypher, har tidligere sagt til Journalisten at lufting ikke er «en etablert praksis, politikk eller systematikk i NRK». Thor Gjermund Eriksen sa i Medier24s Pressepodden i juni at lufting foregår i liten grad.

Når Journalisten nå snakker med Eriksen, holder han på det.

– Den praksisen skal ikke skje, og jeg tror ikke det skjer i veldig stor grad, sier han.

NRK-sjefen sier at han har lest sakene Journalisten har skrevet om lufting, og at det i disse historiene ikke nødvendigvis er snakk om akkurat dét.

– Men ingen skal høre at lederen sier at du er superflink, men du må slutte nå fordi vi må lufte deg. Vi må gå i oss sjøl angående hvordan vi kommuniserer, og hvordan vi i praksis håndterer disse kontraktene, fortsetter NRK-sjefen.

– Ikke noe som er satt i system

– I juli hadde vi et intervju med tidligere NRK-mellomleder Trine Steen, som i dag er leder for NTL i NRK. Hun mener at en lufte-praksis er satt i system med bemanningssystemet NRK har i dag, der personalavdelinga gir et «ja» eller «nei» for hvem og hvor lenge en person kan få en kontrakt.

Mener du at det ikke er satt i system?

– Jeg har aldri hørt dette fra henne før. Vi må ta en prat med henne. Jeg er uenig i det hun sier. Det er ikke noe som er satt i system, til det er omfanget altfor lite. Vi bruker altså bare tre-fire prosent midlertidige, utenom vikarer. Den totale bruken av midlertidige er langt innenfor det forsvarlige.

– Mener du at hun ikke snakker sant angående det systemet hun beskriver?

– Jeg sa ikke noe om hun snakker sant eller ikke. Men jeg tror vi har en ulik vurdering.

– En vurdering av hva da?

– Jeg vil snakke med henne for å høre hennes versjon av det. Hvis hun som leder opplevde det slik, er det noe vi må ha slutt på. Vi må fortsatt være tydelig på at midlertidige kontrakter er midlertidige, og at faste jobber skal rekrutteres med åpne prosesser, der alle har lik mulighet til å få vurdert sin kompetanse. Det er et prinsipp jeg tror alle er enige om.

– Må ha en gjennomgang

– Du sier at du er uenig med henne. Men hva er det du vurderer annerledes?

– Jeg vet egentlig ikke hva følgene er av det hun sier er. Det vil i så fall bety at folk skal fast ansettes. Og det er noe som må skje gjennom åpne, ordentlige prosesser, så jeg må høre med henne nærmere. Jeg vet at vår organisasjonsdirektør Olav Hypher har vært i kontakt med Trine. Nå er det en stund siden hun har hatt en slik lederjobb, men sånn skal det ikke være.

– Hva skal ikke være sånn?

– At man sier til midlertidige at «egentlig vil jeg ansette deg videre, men nå må du ut en periode før jeg kan ansette deg på nytt». Den praksisen har vi i svært liten grad, og det skal ikke skje, hvis det skjer, sier han.

– Derfor må vi ha en gjennomgang med våre ledere, sånn at forventninger ikke blir brutt og folk blir skuffa. Premisset for de midlertidige engasjementene må være tydelige, fortsetter han.

– Opplever du at det er en motsetning mellom idealet om åpne ansettelsesprosesser til faste jobber og at det arbeidsmiljøloven sier at man har rett på fast ansettelse etter tre eller fire år?

– Det er ingen motsetning i det. En praksis som er redusert kraftig i NRK, er at midlertidige går og fyller en turnus i årevis. Da har de et legitimt krav på fast ansettelser. Det betyr at den jobben kan man ikke lyse ut offentlig.

Eriksen sier det er en dårlig søkepraksis for den enkelte og for NRK, fordi NRK til enhver tid er nødt til å fylle de faste jobbene med de beste folkene og den kompetansen NRK trenger på det tidspunktet.

– Sterkt redusert

I 2014 ble NRK dømt i Oslo tingrett til å gi en midlertidig ansatt fast jobb. Retten mente at mannen skulle ha blitt ansett som fast ansatt fra da han starta i sin første tilkallingsvikariat. De mente NRK hadde for lav grunnbemanning.

Før han og Norsk Journalistlag (NJ) tok NRK til retten, jobba mannen på ulike kontrakter i 2,5 år, før han ikke fikk ny kontrakt.

Eriksen sier at midlertidighet-praksisen har endra seg siden 2014, blant annet på grunn av denne dommen.

– Vedkommende ble fast ansatt. Han gikk nærmest i en fast jobb og fylte vakter. Dette er en praksis som er endret på siden 2014.

Han presiserer at arbeidet med å endre praksisen starta før 2014, og at den i dag er sterkt redusert.

– Den midlertidigheten der man er tilkallingsvikar og fyller en permanent kapasitet, er sterkt redusert. Det er en midlertidighet vi ikke skal ha.

– Har blitt litt bedre

Kringkastingssjefen mener noe av uenigheten om midlertidighet mellom noen tillitsvalgte og ledelsen, handler om hvor mange ansatte man skal ha i NRK.

– Jeg er ekstremt opptatt av at NRK må passe på kostnader og antall ansatte. Vi har vært gjennom en effektivisering der vi har redusert noen hundre årsverk de siste årene.

Det synes Eriksen har vært helt nødvendig, både for å finansiere oppdraget og for å ha gode politiske rammebetingelser.

– I enkeltbeslutninger kan det ligge en uenighet mellom fagforeningene og oss. For noen diskusjoner ender alltid opp med at «men vi burde vært flere ansatte».

NRKs toppsjef har ingen tro på det at flere ansatte vil føre til færre midlertidige ansatte. Av dem som ikke er fast ansatt i NRK, er den største andelen vikarer. Og flere faste ansatte, betyr flere som skal ut i permisjon, ferie og som blir syke.

Han mener også at en vikar-pool, et slags internt bemanningsbyrå med faste ansatte, ikke vil fungere, blant annet fordi journalistene gjerne vil ha en plass å høre til.

Overordna klarer ledelsen og fagforeningene å komme fram til gode løsninger, forteller Eriksen. Han mener det ikke er skadelig for en institusjon som NRK å ha uenigheter og diskusjoner om ting.

– Det må vi pinadø finne oss i. Det gjør at vi kanskje finner løsninger som er midt i mellom, som noen ganger er de beste.

Han sier videre at midlertidighet har blitt diskutert i bransjen siden Eriksen selv kom inn i den, for 27 år siden.

– Jeg har lyst til å si at vi har blitt litt bedre. Den midlertidigheten der folk går år etter år og fyller den faste vaktplanen, er kraftig redusert. Det er nesten så jeg vil si at den er borte. Der er jeg like tydelig som de tillitsvalgte, at da må vi finne rom for fast ansettelse.

For ordens skyld, journalist Guro Flaarønning har vært midlertidig ansatt i flere avdelinger i NRK i kortere perioder mellom 2015-2018.

LES OGSÅ:

Linn Kaasa var midlertidig fem år i strekk i NRK: – Jeg visste jo at jeg ikke kom til å få fast jobb

Tidligere mellomleder om lufting i NRK: – Har vært med på å utnytte loven

NRK har laget Newton siden 1995, likevel ansettes programlederne midlertidig