– Jeg mener at mediebransjen har gitt spillerom til typer som kunne være både brautende og ufine i sin adferd, og det tidvis uten konsekvenser, sier Haakon Eliassen til Journalisten.
Eliassen er nyhetsreporter i TV 2, og de siste tre årene har han vært hovedverneombud for de ansatte i bedriften.
Han mener bransjen han jobber i lenge har hatt, og med stor sikkerhet fremdeles har, en utfordring når det gjelder arbeidsmiljø: En blindsone for både synlig «brautende og ufin» oppførsel på arbeidsplassen, men også negativ adferd som opererer mer i det stille.
– Jeg mener at mediebransjen ikke har tatt ordentlig tak i dette, og at man har tolerert uakseptable forhold for lenge, selv om jeg aner en positiv utvikling i bransjen vår, sier Eliassen.
I dag forteller han om noe han selv opplevde for mange år siden. Da jobbet han i et annet stort mediehus.
– Råtne egg
Eliassen forteller at han reagerte sterkt da han leste Journalistens dokumentar om anonym SMS-trakassering av DN-ansatte.
«Nina» har fortalt Journalisten at hun over en periode på flere år mottok anslagsvis 250 anonyme meldinger fra en avsender med kjennskap til interne forhold på arbeidsplassen.
– Jeg tenkte «stakkars kvinne», som jobbet i et miljø med så oppegående mennesker, og likevel utsettes for noe sånt. Og så tenkte jeg at enkelte mennesker har et ego, og et markeringsbehov, som gjør dem villig til å gjøre slikt mot en kollega, sier Eliassen.
Han mener sakene berører noe flere ansatte i bransjen kjenner på.
– Jeg vil på ingen måte si at bransjen er full av psykopater og notoriske drittsekker. Men råtne egg finnes, og problemene de skaper er først og fremst et ledelsesansvar, sier Eliassen.
Han forteller også at lesingen av dokumentaren brakte en egen opplevelse fram for ham igjen, fra sin tid i en annen mediebedrift enn TV 2.
– Et bakholdsangrep
Eliassen beskriver at han, i løpet av samme uke i 2002, ut av det blå ble oppringt av to ulike kilder ansatt i offentlige instanser.
De hadde samme budskap: En kollega i mediehuset hadde baksnakket og satt ham i et dårlig lys overfor kildene.
– Det gjaldt min kunnskap og integritet. Min kollega snakket meg rett og slett ned. Grunnen var helt åpenbart at jeg hadde jobbet innenfor vedkommendes etablerte saksfelt og hadde over en tid flere større oppslag i avisa, sier Eliassen i dag.
Opplevelsen kom svært uventet:
– Vi hadde aldri hatt noen konflikter før. Vi hadde knapt møtt hverandre, siden jeg jobbet i en annen by enn vedkommende, sier Eliassen.
Han legger ikke skjul på at hendelsen gikk inn på ham den gang:
– Det var sjokkerende og ubehagelig. Et bakholdsangrep fra en man jobber med.
– Fikk beskjed om å styre unna
Eliassen forteller at han tok saken opp med sin nærmeste leder. Men han opplevde ikke at saken fikk konsekvenser for andre enn ham selv:
– Jeg fikk beskjed om at det kanskje var greiest at jeg styrte unna det saksfeltet i en periode, sier Eliassen.
Han legger til at flere i redaksjonen med tiden fikk vite om saken.
– Jeg fikk veldig tydelig uttrykk for støtte fra flere kolleger som tok kontakt, og det gjorde nok at jeg taklet saken bedre enn jeg ellers ville gjort, sier Eliassen.
Han sier at han ikke er ute etter å kritisere den daværende ledelsen i dag:
– Jeg tror heller ikke arbeidsplassen var rigget for slike utfordringer den gang. Hadde noe sånt skjedd på min arbeidsplass i dag, er jeg overbevist om at det hadde blitt behandlet på en mer profesjonell måte.
Eliassen sier han ikke har noe ønske om å navngi den tidligere kollegaen offentlig i dag. Journalisten kjenner til personens identitet.
– Jeg deler denne historien fordi jeg vil sette fokus på en ukultur, og viktigheten av å ha bedriftsledere som bidrar til å skape godt arbeidsmiljø. Den kollegaen som passet sitt revir, gjorde det innenfor daværende spilleregler, noe responsen fra lederne bekreftet da jeg meldte fra, sier Eliassen.
– Bare trist
– Preger saken deg i dag?
– Ikke i det hele tatt. Først da jeg leste Journalistens artikler, og tenkte på at jeg var glad for at det brukes tid og krefter på journalistikk om slike temaer også innen vår egen bransje, dukket historien opp i minnet mitt. Personen har ikke skadet meg. Jeg tenker til syvende og sist at det bare er trist at en kollega synker så forbanna dypt.
Det handler ofte om frykt og belastning [...] Ironisk nok er det jo nettopp derfor det nå må journalister til for å løfte denne typen problemstillinger
Haakon Eliassen
– Hvorfor vil du fortelle om dette i dag?
– Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har opplevd denne type ting. Kan dette bidra til at andre historier kommer fram, og kan sette fortgang i en prosess med å forbedre en kultur, er det strålende.
Eliassen sier at han aldri mottok noen unnskyldning fra kollegaen.
Bekrefter uakseptabel opptreden
En av Eliassens daværende nærmeste ledere sier til Journalisten:
– Jeg kan bekrefte en sak der Haakon Eliassen ble utsatt for uakseptabel opptreden.
Den tidligere lederen bekrefter Journalistens oppsummering om at Eliassens opplevelse gjaldt baksnakking overfor kilder.
– Jeg håndterte en sak som blant annet involverte dette, sier den tidligere lederen, som mener det kan stemme at Eliassen ble anbefalt å holde seg unna saksfeltet en tid.
– Det kan ha vært en anbefaling for en periode. Slik jeg husker det, skrev han også om saksfeltet senere. Haakon eier sin historie, og hans opplevelse er viktig å lytte til.
Som en følge av at Journalisten har valgt å anonymisere personen Eliassen forteller om, har vi også valgt å anonymisere lederen og dermed arbeidsplassen.
– Treghet i forståelsen av alvoret
Den tidligere lederen sier at saken som dette var en del av, ble tatt videre også «oppover i systemet» i mediehuset.
– Det ble reagert, jeg reagerte selv. Men at det var en treghet oppover i systemet, når det gjaldt forståelsen av alvoret, det kan jeg si. Jeg kan ikke kommentere noen andre deler av saken, men synes det er riktig å bekrefte at Haakon opplevde uakseptabel opptreden. Det er kjernen i dette. Saken ble da også tatt tak i, uten at Haakon nødvendigvis ble orientert i detalj videre.
Den tidligere lederen beskriver det generelle arbeidsmiljøet i mediehuset som godt.
– Denne saken som Haakons sak var del av, kan jeg nesten ikke si at jeg kjenner igjen fra noe annet vi håndterte. Det var en uvanlig sak som kom overraskende, men det ble agert, ikke minst fra min side.
Den tidligere lederen ønsker ikke å gi kommentar til Journalistens spørsmål om hvorvidt henvisning til «saken som dette var en del av» innebærer at flere ansatte meldte om arbeidsmiljøproblemer knyttet til samme person.
Den omtalte tidligere kollegaen har blitt forelagt uttalelsene fra Eliassen og den tidligere lederen, men ønsker ikke å kommentere saken.
– Typer med sterkt markeringsbehov finnes fremdeles
Eliassen beskriver i dag sin nåværende arbeidsplass, TV 2, som et sted der det har blitt «tatt et oppgjør».
Spesielt i 2017 ble flere trakasseringssaker, og den interne håndteringen i TV 2, kritisk dekket i andre medier.
– I TV 2 har det blitt tatt et oppgjør, og vi er også blant de bedriftene som har blottlagt seg mest med tanke på sakene som har dukket opp. Nå opplever jeg at vi har en ledelse, en sjefredaktør og en HR-direktør, som er klinkende klare på at et godt arbeidsmiljø innebærer at alle oppfører seg ordentlig. Noe annet tillates ikke, sier Eliassen.
Selv om han ser positive tegn i tiden, tror Eliassen ikke på at arbeidsmiljøproblemer og problematisk adferd i mediebransjen er noe som hører fortiden til.
– Mange grove historier ligger kanskje tilbake i tid, og jeg opplever at mange snakker om «hvordan det var» for 10-15 år siden. Men det er ingenting som skulle tilsi at det nå er bra i alle redaksjoner, sier han, og fortsetter:
– Vi lever med høyt produksjonspress, en tøff arbeidshverdag der det skal leveres. Og typer med sterkt markeringsbehov finnes fremdeles i bransjen. Når alt kombineres, får det nok utfall som ikke alltid er så bra.
Etterlyser mer kritisk journalistikk
Haakon Eliassen sier seg glad for alle tegn han ser til kritisk søkelys på interne forhold i mediebransjen:
– Å drive kritisk journalistikk på oss selv er bra, og det er noe vi skal gjøre. Vi jager etter andre og stiller kritiske spørsmål, og er dominerende tilstede i samfunnet, men er ikke alltid flinke nok til å se kritisk på oss selv, sier han.
Han er ikke overrasket over at vanskelige bedriftsinterne forhold blir omtalt i andre medier, og minner om at det er slik det fungerer i andre bransjer også.
– Aller helst burde slik ting løftes opp og håndteres internt, men det handler ofte om frykt og belastning for de berørte, noe som gjør at sakene ikke kommer for en dag. Ironisk nok er det jo nettopp derfor det nå må journalister til for å løfte denne typen problemstillinger.
Eliassen sier at han særlig tenker på vikarer, unge mennesker og andre uten fast tilknytning til arbeidsplassen.
– For dem kan det være tøft og føles svært vanskelig å ta opp denne type saker. Det bør en også være observant på.
