Sjefen til Årets bilde-vinner sitter i juryen

Oppdatert med bilder i brødtekst.

Fredag delte Pressefotografenes Klubb (PK) ut prisen for Årets bilde. Vinneren ble Aleksander Nordahl for sitt fotografi fra Aleppo i Syria. Nordahl jobber for Dagens Nærlingsliv. Der er Jan Johannessen bildesjef, og derfor også Nordahls sjef. Johannessen var et av fem jurymedlemmer som avgjorde hvilke av de innsendte bildene som skulle vinne heder og ære under årets konkurranse.

Sammen med Mads Nissen fra danske Politiken, Marie Sjøvold, fotosjef Vegard Valde i Bergens Tidende og Elli Trier satt Johannessen i prisjuryen.

Ser på andre jobbe

Da listen over de nominerte var klar, uttalte både Valde og Johannessen seg til Journalisten om sin habilitet. De to forklarte den gang at de lot være å kommentere enkeltbilder i utvelgelsen. Både hva gjaldt egne ansattes bilder og eksponeringer levert inn av fotografer de står nære.

Like etter prisutdelingen på fredag, mens Dagens Næringsliv feirer å ha mottatt fem priser på nabobordet, spør vi Johannessen om habiliteten. DN fikk førstepris i tre kategorier.

– Du må spørre noen andre om det, sier Johannessen om hva slags signal det sender ut at han som Nordahls sjef sitter i juryen. – Og du må spørre den øvrige juryen.

Når juryen går gjennom bidragene lar Johannessen være å kommentere bildene fra sine ansatte eller fotografern han mener står ham nære.

– Det var tre som nevnte Alexanders bilde med en gang. Det var også andre bilder på bordet som gjorde meg inhabil. Dermed sitter jeg og ser på de andre jobbe.

Fotosjefen sier at dette er et av problemene som oppstår når man må ha med norske medlemmer i juryen. Men den er tosidig, habilitetsmynten. For juryen har også behov for folk som kjenner norsk fotojournalistikk. Dermed melder behovet for å hente jurymedlemmer utenfor landets grenser seg.

– Men da må vi ganske langt ut. Og så er det verdt å merke seg at mediet med flest nominerte medarbeidere ikke har jurymedlemmer, sier Johannessen og viser til VG som fikk med seg ni priser.

Fotosjefen sier at det uansett er opptil arrangementskomiteen hvordan juryen settes sammen. Selv mener han det handler først og fremst om at de som plukker ut jurymedlemmene mener disse er kvalifiserte.

Habilitet ble vurdert

Nylig avgått leder i PK, Sveinung Uddu Ystad, sier til Journalisten at det viktigste var å finne kompetente folk til å sitte i juryen. En som fungerer sammen, og hvor hvert enkelt medlem utfyller hverandre med erfaring og kompetanse. Han ser ingen store problemer knyttet til å ha bildesjefer i juryen.

– Egentlig ikke. Ser vi på selve juryeringen i år så opplever vi arbeidet som en av de beste jobbene som er gjort de siste årene. Dette er folk som er vant med å vurdere bilder og se verdien i materialet og denne gangen var det en styrke.

Ystad forklarer at habilitetsspørsmål ble luftet på forhånd og at medlemmene før juryeringen ble klar over de andres bakgrunn. Og så handler det om å ha mange nok medlemmer i juryen slik at det er flertallet som avgjør. Den tidligere PK-lederen tviler på om danske Mads Nissen for eksempel ville gått med på å gi prisen til noen han ikke ville stå inne for.

– Hver eneste jury har spørsmål om hablitet gjennom vennskap eller ekteskap - det er tette bånd. Det har vært viktig for oss å sette sammen en jury som fungerer uten å skape problemer. Ofte er problemet med det at folk som har nære bånd kanskje er strengere med egne enn de trenger for å unngå at det stilles spørsmål. Vi er avhengig av ekstern og utenlandsk hjelp for å sikre uavhengighet.

Fotografer ingen løsning

Elli Trier er til daglig redaktør i magasinet Fotografi. Hun forteller at alle medlemmene i juryen var veldig tydelige og proffe hva angår spørsmål om habilitet. Før enkeltbilder i kategoriene skulle behandles fikk medlemmene i juryen se et oversiktsbilde med alle bidragene i klassen.

– Følte medlemmene det var noen som kom i konflikt, opplyste de om dette og unnlot da å uttale seg om disse bidragene. Diskusjonene i juryeringsrommet gikk på bildene vi hadde foran oss og det ble ikke nevnt navn eller andre personlige opplysninger.

For Trier er det meste av slike forhold ukjent siden hun til daglig ikke arbeider med pressefoto. Situasjonen i Norge gjør det vanskelig å unngå habilitetsspørsmålet fordi miljøet er lite. Og å få inn fotografer i stedet for sjefene deres løser nødvendigvis ikke noe heller. For dersom vedkommende skal ha troverdighet, kan denne heller ikke sende inn bilder for å delta. 

– Det er en vrien situasjon som er vanskelig å løse siden miljøet er så lite i Norge. Et alternativ kunne vært å ha flere utenlandske representanter i juryen. Men slik det er i dag er man også nødt til å stole på at folk klarer å skille mellom de forskjellige rollene de er nødt til å ha i forbindelse med en juryering.