Frilansprisen vil hedre den kompromissløse journalisten

I løpet av seks år intervjuet og fotograferte Christina Skreiberg (36) tidligere naboer i en blokk på Tøyen. Prosjektet – som hun har kalt «Hei Nabo!», ble både bok og utstilling – og gjorde at hun ble kåret til Årets Frilanser 2016.

— Prosjektet fikk mye omtale og oppmerksomhet, forteller Skreiberg, som jobber som frilansjournalist og fotograf. — Det er jeg kjempetakknemlig for. Målet mitt var først og fremst å lage utstilling, etterhvert kom ideen om bok. 

«Hei Nabo!» kom aldri på trykk i avis eller magasin. Skreiberg kontaktet et utvalg redaksjoner hvor hun mente arbeidet passet, men de takket nei eller ville presentere prosjektet på en annen måte enn hun ønsket. 

— Det er klart det ville vært fint å få arbeidet på trykk, spesielt siden det fikk såpass mye oppmerksomhet og «heder». Men det er mange gode prosjekter der ute. Kanskje kan det være oppløftende for andre å se at det finnes andre måter å presentere journalistikk på, og at man kan skape sin egen vei, sier Skreiberg. Hun syntes det var spennende å fortelle historier utenfor den tradisjonelle arenaen, og satt pris på å kunne jobbe fritt, etter egen visjon, og uten å måtte tilpasse prosjektet til en oppdragsgivers format.
 

I et intervju med Journalisten i forbindelse med utdelingen, roste juryleder Otto von Münchow Skreibergs evne til å finne en ny plattform for å presentere journalistikken. Han oppfordret frilansere til å åpne seg mer for andre publiseringsarenaer, all den tid mediene har dårligere råd.  

— Det tar tid å jobbe med slike prosjekter, og den tidsbruken har redaksjonene sjelden mulighet til å betale for. Det er synd, for det begrenser helt klart journalistikken, mener Skreiberg. Hun er enig med von Münchow at man er nødt til å tenke annerledes hvis man vil jobbe med store prosjekter. Uten stipender fra blant annet Fritt Ord og Kulturrådet, og en god dose egeninnsats, ville «Hei Nabo!» ikke blitt til. 

Vil hedre den kompromissløse frilanseren

Nettopp å løfte frem frilansere som Skreiberg - som jobber uavhengig og utholdende med prosjekter som ikke nødvendigvis får anerkjennelse i redaksjonene, er viktig for juryen til Årets Frilanser. Siden 1989 har NJ Frilans delt ut et stipend til en frilanser som har utmerket seg i jobben sin, uavhengig av fagfelt. Prisen er i dag 20.000 kroner. Kyrre Lien, som er leder for juryen, forteller at de ser etter en person med et brennende engasjement, som også er god på å være frilanser — med alt det innebærer av markedsføring, gjennomføringsevne og å nå ut til et stort publikum. 

 

— Prisen er en måte å hedre den litt kompromissløse journalisten på. Hun som graver i temaer andre ikke graver i. Mange frilansere har en spisskompetanse som kanskje ikke blir verdsatt i en redaksjon i like stor grad, mener Lien. 

Å bli kåret til Årets Frilanser var en faglig anerkjennelse som betydde mye for Skreiberg.

— Alle som jobber med lange og personlige prosjekter vet at man må gi alt. Ofte lurer man på om det er verdt det. Jeg hadde mye tvil underveis på om det jeg gjorde var bra nok. Da er det veldig hyggelig å få en faglig anerkjennelse, forteller hun.

Verdifullt med et annet blikk

I en medievirkelighet med mye løsarbeid, mener Lien kåringen av Årets Frilanser er ekstra viktig.

— Frilansere generelt har ikke alltid hatt så høy status i redaksjonene. Gjennom denne kåringen, vil vi løfte frem noen av de ekstremt dyktige frilanserne som finnes der ute. Vi vil vise at dette ikke nødvendigvis er folk som kommer inn i en redaksjon, løser et oppdrag og går igjen. Vi håper at prisen være med på å endre holdninger om hva en frilanser kan være, sier Lien. 

Skreiberg forteller at hun kjenner på at arbeidsgiverne hennes ikke har noe som helst ansvar for henne. Men at de hun forholder seg til, har hun en veldig god arbeidsrelasjon til.

— Jeg har alltid drømt om å være frilansjournalist. Jeg vet hva jeg har valgt, og har ingen forventning om trygghet eller status. Jeg vil bare gjøre en god jobb, så kan den snakke for seg selv. Men det hadde selvsagt vært bra hvis flere betalte honorarer som samsvarer med arbeidsinnsatsen, og hadde et mer kollegialt forhold til oss frilansere, sier Skreiberg.

Hun tror at man må se på frilanslivet som drømmetilværelse for ikke å føle på at man står utenfor. Å ferdes på andre steder, og komme inn med et annet blikk og andre historier er positivt.

— Hva betød prisen for deg? 

— Det gjorde at jeg kunne spandere syden-ferie på familien! De var veldig involvert i prosessen, så det fortjente de, ler Skreiberg, før hun fortsetter mer alvorlig. — Å bli kåret til Årets Frilanser har en stor økonomisk verdi fordi man blir synlig som frilanser. Det er kanskje vanskelig å måle, men det er et kvalitetsstempel som henger ved og gir synlighet. Det har stor verdi. 


For ordens skyld: Forfatteren av denne artikkelen ble kåret til Årets Frilanser i 2012. Undertegnede er ikke medlem av NJ Frilans.