Språkuro i BT

I et enstemmig resolusjon stilet til ansvarlig redaktør i BT, Gard Steiro, ber redaksjonsklubben om at redaksjonsledelsen sørger for at det språklige mangfoldet i avisa ikke blir redusert som følge av Riks-samarbeidet. Poenget er understreket ved at uttalelsen er skrevet på nynorsk.

“I mange tiår har nynorsk og bokmål levd side om side i alle seksjonar og innan alle stoffområde i Bergens Tidende. Redaksjonsklubben meiner Bergens Tidende, som eigar og kunde hos Riks, må sikre at journalistane der får den same språklege fridomen som BT- journalistane har. Noko anna vil endre Bergens Tidendes identitet som vestlandsavis og Vestlandets mediehus på ein uakseptabel måte.”, heter det i resolusjonen.

Skepsis

Bakgrunnen er at mediehusene i Schibsted Norge fra januar 2013 har opprettet byrået Riks AS, som skal levere nyttejournalistikk til Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, samt Adresseavisen. “Selskapet skal produsere og videreutvikle journalistikken innen områdene bolig, reise, teknologi og bil.”

Klubblederne i avishusene var i utgangspunktet skeptiske til konstruksjonen og argumenterte med at det ville føre til mindre journalistisk mangfold når samme historier blir produsert for alle aviser i et eget selskap.

- Men nå viser det seg at det ikke bare blir mindre journalistisk mangfold, men også mindre språklig mangfold. Vår journalist på reiseliv har skrevet både bokmål og nynorsk. For eksempel er nynorsk brukt når reiselivsreportasjene har vært fra nynorskområder i Norge, sier klubbleder i BT, Arild Berg Karlsen.

Viktig for BT

 Berg Karlsen sier klubben tar opp språkspørsmålet nå fordi nynorskjournalister i BT, som var i kontakt med Riks, fikk vite at det er bokmål som vil gjelde der.

- Det vil føre til at reportasjer som ellers ville ha blitt skrevet på nynorsk ikke vil være det lenger fordi de er produsert av Riks. 

Mottaker av resolusjonen fra klubben, Gards Steiro, understreker at nynorsk er viktig for avisa.

- For BT er det svært viktig at vi tar vare på begge målformer. Prinsippet er at journalistene her velger sjøl hvilken form de vil bruke. Det har vi lang tradisjon for. Det har gjort BT til en bedre avis, sier han.

Mest liberal

BT er den mest språkliberale av de fem samarbeidende avisene, mens Aftenposten som bare tillater bokmål er i motsatt ende. Den ulike holdningen gjør saken komplisert, påpeker Steiro.

-  Vi må prøve å ta vare på nynorsken i BTs spalter, men vi innser at det vil være vanskelig å få en andel av fellesstoffet på nynorsk gitt at vi samarbeider med aviser som har som prinsipp at de ikke skal ha nynorsk.

-  Klubben ber deg redegjøre for vilkårene som gjelder og hva du vil gjøre for å sikre det språklige mangfoldet?

- Klubben skal få redegjørelsen direkte fra meg. Internt i BTs redaksjon blir linjen den samme som før, så får vi se hva vi kan få til i samarbeidsmodellen. Men det viktigste for våre lesere og det språklige mangfoldet er uansett ikke at en liten andel av reiselivsstoffet skrives på nynorsk, men at vi som jobber i BT bruker nynorsk i det daglige arbeidet.