Sosiale journalister kan «slippe» PFU

Fredag var saken om Pressens faglige utvalg (PFU) skal behandle klager mot medietilknyttede Twitter-konti og andre sosiale plattformer oppe i Norsk Presseforbunds styre.

Trenger mer tid

Norsk Journalistlag (NJ) varslet på forhånd at de trengte mer tid på å gjøre seg opp en mening om saken. NJ trenger mer tid på vurdere de store gråsonene de mener arbeidsgruppens innstilling legger opp til.

Derfor utsatte Presseforbundets styre vedtaksbehandlingen og nøyde seg med en presentasjon av innstillingen fra arbeidsgruppen som har jobbet med spørsmålet og en påfølgende debatt.

Fire punkter

Utvalgets leder, Lars Harald Alstadsæter fra NRK, fortalte styret at sosiale medier-kontoer med en tydelig redaksjonstilknytning helt klart kan klages inn for PFU. For å vurdere om meldinger fra journalisters og redaktørers kontoer kan klages inn presenterte han fire trinn som kan utgjøre en helhetsvurdering.

De fire punktene er knyttet til om kontoen har navnet til en mediebedrift i seg, hva slags informasjonen som står på vedkommendes profil i det sosiale mediet, hvorvidt ytringen er jobbrelatert eller privat og hvilken tilknytning vedkommende har i mediet. Det siste er et spørsmål rundt vedkommendes rolle som redaktør, journalist eller frilanser. Jo lavere grad av tilknytning jo mindre sannsynlig er det at en melding vil kunne klages inn for PFU.

Arbeidsgiver

Den påfølgende debatten blant styremedlemmene viste noe ulike synspunkter på om journalister skal kunne klages inn for PFU, eller om journalisters Twitter-meldinger er en sak internt i vedkommendes mediebedrift.

Stig Finslo fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) reiste spørsmål om hvor langt arbeidsgiver juridisk sett kan gå i å begrense hva en medarbeider kan gjøre. Finslo mener det er ytringens karakter som er det sentrale.

– Du kan ikke løsrive deg fra rollen som journalist, sa Finslo.

Redaktørforeningens Arne Jensen mener det etiske problemet ikke ligger i selve ytringen, men at en medarbeider går tilbake og jobber med det vedkommende ytret seg om.

– Problemet oppstår når ytringen gjør deg til en aktør. Det skaper uklarheter om rollen, sa Jensen.

Kan løses internt

NJs Elin Floberghagen ga uttrykk for skepsis for gråsonen innstillingen la opp til.

– Ytringens karakter er helt avgjørende her, men gråsonen er for stor og uklar.

Hun mener det er vanskelig å håndheve redaktøransvaret i spørsmålet rundt meldinger i sosiale medier. Hun tok til orde for et skille mellom journalister og redaktører.

– Hvem skal klages inn? Jeg er skeptisk til at journalister kan klages inn. Kan man skille mellom de som har redaktøransvar og ikke?

Floberghagen tok dessuten til orde for at mange av problemene knyttet til sosiale medier kan løses internt rundt om i mediebedriftene.

– Fokuset bør være på hva man ikke kan jobbe med og ikke hva man ikke kan si, sa Floberghagen.

TV Norge-sjef Harald Strømme fulgte opp med å mene at gråsonen bør falle utenfor det som PFU kan behandle.

Integritet

NRKs programdirektør Per Arne Kalbakk mener det bør være mediets ytringer som bør falle inn under PFU-behandling.

Han mener spørsmålet dreier seg like mye om mediebedriftens integritet og omdømme som om god presseskikk. Han viste til Vær Varsom-plakatens punkt 2.2, som sier at redaksjonene og journalistene må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig.

Han viste til et eksempel der en journalist tvitrer om et politisk parti og deretter går tilbake og jobber med politisk journalistikk.

– Det er mediet som blir påvirket av dette. Mediet ville derfor tatt denne journalistikken ut av politisk journalistikk, sa Kalbakk.

Utsatt

Presseforbundets generalsekretær, Per Edgar Kokkvold, understreket også at han aldri vil foreslå noe annet enn at det er mediet som skal kunne klages inn.

Styret besluttet at saken skal ut til en ny runde i Presseforbundets organisasjoner for ytterligere diskusjon og forankring. Saken kommer opp igjen til vedtaksbehandling 25. november.