Dette må du gjøre for å få så god tilgang som mulig til domstolene

Høsten 2017 skulle rettssaken mot en 17-åring gå for lukkede dører i tingretten. Han hadde blitt pågrepet med en hjemmelaget bombe på Grønland i Oslo.

Det var hensynet til «den mindreåriges rett til privatliv» som var avgjørende, ifølge VG.

Dette er én av sakene som Norsk Redaktørforening (NR) har engasjert seg i, der pressen fikk tilgang til rettssalen etter en anke.

– Det viser at det nytter å gjøre noe, sier Arne Jensen, generalsekretær i NR, når han forklare hvordan man best kan få tilgang til domstolene.

I rettssaken mot 17-åringen fikk journalistene være tilstede, men måtte jobbe med et begrenset referatforbud.

Jensen sier at det ofte er større sannsynlighet for å få medhold i lagmannsretten. I denne saken viste lagmannsretten til at pressen følger Vær varsom-plakaten, som begrunnelse for at journalistene skulle få tilgang.

Retts-huskeliste

NR har de siste fem årene vært involvert i 40 saker om åpenhet i rettspleien, og har fått gjennomslag helt eller delvis i 30 saker, ifølge Jensen.

Arne Jensen presenterer en huskeliste:

• Lukkede dører krever kvalifisert begrunnelse, både når det gjelder privatliv, alder og andre forhold.
• Retten kan velge referatbegrensninger heller enn å lukke dørene.
• Retten kan lukke dørene, men la pressen være tilstede, eventuelt med referatbegrensninger.
• Sjekk i god tid om det er muligheter for at dørene vil bli lukket. Anke eventuelt kjennelser i forkant av forhandlingene.
• Søk i god tid dersom du ønsker å gjøre opptak. Ta eventuelt direkte kontakt med partene før de leverer sine merknader.

Vil kringkaste mer

Jensen peker også på at det er en «bevegelse» i gang med tanke på å få økt tilgang til å filme og kringkaste fra rettssaker.

I dag er det forbudt å gjøre opptak når rettssaken pågår, men det kan gjøres visse unntak, hvis det er «særlige» grunner til det.

Han sier at det i dag stort sett gis lov til å gjøre opptak av tiltalebeslutning, innledningsforedrag, avslutningsprosedyrer og opplesning av dommen. NR-sjefen sier at «kampen» i dag står om å få filme fornærmede og vitner.

– Vi forsøker å få aksept for at profesjonelle vitner, dem som ikke har en personlig eller følelsesmessig tilknytning til saken, som sakkyndige eller polititjenestemenn, kan gjøres opptak av og kringkastes.

Jensen trekker fram saken mellom de Rosenborg og de sparkede trenerene Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun som et eksempel på at domstolene beveger seg mot mer åpenhet.

I denne saken bestemte Trondheim tingrett at alt kunne kringkastes. De ble ansett som profesjonelle aktører, og det var derfor ingen personvern å ta hensyn til, ifølge Jensen.

– Vi aner en bevegelse i riktig retning. Det gjelder å «pushe» på. Kortversjonen er at man må sjekke i god tid før rettssaken om dørene skal lukkes.

LES OGSÅ:

Utreder «konfliktfylte» innsynsregler i straffesaker