Et nytt lovforslag vil gi E-tjenesten nye muligheter til å overvåke datatrafikk. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
Et nytt lovforslag vil gi E-tjenesten nye muligheter til å overvåke datatrafikk. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

Ny lov om dataovervåkning:
– Kan påvirke folks vilje til å kontakte journalister

Presseorganisasjonene er bekymret for kildevernet.

Published   Updated

Tirsdag ble forslaget til ny lov om Etterretningstjenesten lagt ut på høring av Forsvarsdepartementet. Loven vil påvirke hvordan Etterretningstjenesten (E-tjenesten) får overvåke datatrafikk.

Den vil dermed også påvirke om journalister og deres kilder kan bli overvåket.

Det foreslås at kommunikasjon over internett som krysser landegrensene skal kunne lagres for å brukes i etterretningsarbeid. Flere av internettjenestene som brukes mye i dag, som Facebook eller Google, krysser landegrensene selv om man snakker med noen som befinner seg i Norge.

Forsvarsdepartementet foreslår at metadata kan lagres i 18 måneder. Metadata er for eksempel informasjon om hvem som har sendt og mottatt en e-post.

For å få tilgang på innholdet i e-posten må E-tjenesten ha godkjennelse fra en domstol.

– Alvorlig trussel

Både Norsk redaktørforening (NR), Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk presseforbund sier til Journalisten at de er bekymret for hvordan det nye lovforslaget vil påvirke kildevernet.

– Dette er en alvorlig trussel for kildevernet og folks trygghet på at de kan kontakte pressen uten at deres identitet blir kjent, skriver Kristine Foss, jurist i Presseforbundet i en sms til Journalisten.

Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund. Foto: Kathrine Geard
Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund. Foto: Kathrine Geard

– Bare faren for at dette kan skje, vil jo ha en nedkjølende effekt på kilder, og samfunnet vil gå glipp av viktig informasjon, fortsetter hun.

Hun mener at dette ikke er problematisert skikkelig i lovforslaget.

E-tjensten må blant annet ha godkjennelse fra domstolen for å få lagre innholdsdata og for å få søke i metadataene. Retten skal foregå bak lukkede dører.

– Det er dypt problematisk at forslaget åpner for en utvidet mulighet til å lagre data, i tillegg til at domstolens kontroll skjer bak lukkede dører, skriver Foss.

Påvirke kontakt med journalister

Norsk redaktørforening er heller ikke begeistret for lovforslaget som gjør det lettere for E-tjenesten å overvåke datatrafikk.

– Lovforslaget dreier seg om massiv innsamling av data, både meta- og innholdsdata, noe vi generelt er skeptiske til, sier Arne Jensen, generalsekretær i redaktørforeningen.

Han sier at de vil bruke tid på å se nærmere på lovforslaget, men at han er bekymret for den psykologiske effekten en slik datainnsamling kan føre til. Han mener vissheten om at data samles inn kan påvirke folks vilje til å kontakte journalister.

Arne Jensen i redaktørforeningen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Arne Jensen i redaktørforeningen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Han tror også at det er fare for at innsamlet informasjonen i praksis vil bli brukt mer enn det legges opp til i lovforslaget.

– Det vil alltid være fristende å bruke informasjon man allerede har, selv om man i utgangspunktet bare skal bruke den ved visse premisser. Tilgangen gjør at det blir lettere å bruke informasjonen ved grensetilfeller.

Filtrere datatrafikk

Her er noen av hovedpunktene i lovforslaget:

  • Mange av endringene i det nye lovforslaget ble utredet av Lysne 2-utvalget i 2016 i rapporten «Digitalt grenseforsvar», som presseorganisasjonene var kritiske til.
  • Forsvarsdepartementet foreslår lovendringen for blant annet å styrke Norges forsvar mot spionasje, terrorplanlegging og cyberangrep.
  • Internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester plikter å legge til rette for at E-tjenesten skal hente inn informasjon som krysser grensen.
  • E-tjenesten pålegges i forslaget å filtrere metadataen før den lagres, slik at kommunikasjon mellom personer som begge oppholder seg i Norge ikke skal bli lagret.
  • I lovforslaget vurderer Forsvarsdepartementet at det å filtrere bort data fra personer som befinner seg i Norge ikke er mulig å gjennomføre fullt ut.
  • For å søke i metadataen må E-tjenesten ha godkjennelse fra retten.
  • E-tjenesten kan lagre ufiltrert data i opp til 14 dager til testformål. Dette kan ikke brukes til etterretning, og de kan bare trekke ut informasjon 30 sekunder om gangen.

– Overvåkningssystem uten sidestykke

Høringsfristen for lovforslaget er ikke før i februar, og Norsk Journalistlag (NJ) har heller ikke rukket å sette seg godt inn i forslaget ennå.

NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud sier de likevel er bekymret for hvordan lovforslaget vil påvirke kildevernet.

NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud. Foto: NJ
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud. Foto: NJ

– Da Lysne-utvalget la fram sine forslag var vi tydelig i høringsrunden på at vi så store problemer med vernet av anonyme kilder og den nedkjølende effekten en slik lov vil ha for ytringsfriheten, sier Nyrud.

– Forslaget om digitalt grenseforsvar er et overvåkingssystem uten sidestykke i norsk historie, sier hun videre.

Vil verne om kilder

Forsvarsdepartementets lovforslag nevner journalisters forhold til sine kilder spesielt i en paragraf (§ 9-6), noe som Lysne-utvalget frarådet i sin rapport.

Det presiseres i denne paragrafen at E-tjenesten ikke skal behandle fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, eller advokat og klient eller helsepersonell og pasient.

Det legges imidlertid inn et forbehold om at «vektige samfunnshensyn» likevel kan åpne opp for en behandling av denne kommunikasjonen. Dette vil sjefen for E-tjenesten bestemme.

FAKTA: Paragraf 9-6

«§ 9-6 Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er fortrolig kommunikasjon mellom advokat og klient, helsepersonell og pasient, journalist og kilde eller tilsvarende fortrolig kommunikasjon som nyter særlig menneskerettslig vern, med mindre vektige samfunnshensyn gjør behandlingen strengt nødvendig.

Beslutning om å behandle opplysninger etter første ledd treffes av sjefen for Etterretningstjenesten, med mindre beslutning tilligger departementet etter § 2-7.

Opplysningene skal merkes særskilt for kontrollformål.»

Kritisk til paragraf

Arne Jensen mener det er problematisk at det er sjefen for E-tjenesten som skal bestemme om dataene skal brukes.

– Det gir ingen rettssikkerhetsgaranti når det er sjefen for den samme instansen som vil bruke dataene, som skal bestemme om de skal brukes.

Han er også kritisk til at det i lovforslaget skiller mellom fortrolig og ikke-fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde.

– Utgangspunktet må være at all kommunikasjon mellom journalist og kilde er fortrolig.

Jensen mener at det ikke bør være mulig for E-tjenesten å vurdere hva som er fortrolig eller ikke, fordi selv metadata kan avsløre kilder.

Ina Lindahl Nyrud i NJ sier at de har sett at departementet i det nye lovforslaget drøfter behandlingen av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde, og at de foreslår å lovfeste en egen bestemmelse for E-tjenestens behandling av dette.

– Norsk Journalistlag vil bruke de nærmeste månedene til å vurdere om dette forslaget er i tråd med det som er internasjonal rettstilstand, og om det vil være tilstrekkelig for å forhindre en «nedkjølende» effekt på potensielle, anonyme kilder som ønsker å ta kontakt med journalister, sier hun.

– Overvåkingens skadevirkningen på kildevernet er noe vi har jobbet mye med de siste årene, så dette vil være en prioritert høring, avslutter hun.