Journalist Andreas Bakke Foss under debatten på landsmøtet. Foto: Glenn Slydal Johansen.
Journalist Andreas Bakke Foss under debatten på landsmøtet. Foto: Glenn Slydal Johansen.

Journalist Andreas Bakke Foss skulle gjerne garantert kildene anonymitet, men det kan han ikke

FORNEBU (Jouralisten): 100 prosent garantert kildevern finnes ikke, mener Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

Publisert   Sist oppdatert

– Myndighetene trenger gode fremgangsmåter for å avverge terror, men det skal ikke gå på bekostning av personvernet og kildevernet, samt vernet av upublisert materiale. Altså, selve grunnfjellet i journalistikken.

Slik innleder NJ-advokat Ina Nyrud en debatt om kildevern og digitalt grenseforsvar på Norsk Journalistlags landsmøte på Fornebu.

Panelet består av journalist Andreas Bakke Foss, Nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet, fagdirektør sikkerhetskultur Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Høyre-politiker Anders Werp. Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund er debattleder. 

Dataovervåking

Andreas Bakke Foss tror flere journalister har blitt flinkere til å være obs på dataovervåking. Han bruker kryptert e-post - og lagring daglig. Samtidig informerer og oppfordrer han kilder til å ta i bruk kryperte verktøy.

– Jeg sier ofte til kildene mine at jeg gjerne skulle garantert anonymitet, men det er vanskelig i dagens samfunn å garantere det 100 prosent. Det ligger i større grad en bekymring hos kildene om elektroniske spor og de vet at vi ikke kan garantere dette like sterkt som før, og det må vi være åpne om, sier han.

Det som er hevet over all tvil i hans ståsted er at økt overvåking er drevet fram av de vide rammene vi har fått gjennom mulighetene som ligger der.

– Terrortrusselen kombinert med mulighetene er grunnen til at vi er der vi er i dag.

- Absolutt kildevern finnes ikke

En del av Roar Thons jobb er å bidra med råd til journalister om datasikkerhet. Han sier at journalistene må være den profesjonelle parten og informere kildene om mulighetene og begrensningene som finnes.

– Og vi må huske på at ingen ting er helt sikkert. Det finnes ikke noe absolutt kildevern, påpeker han. 

Han mener det er viktig med et moderne lovverk når det kommer til digitalt grenseforsvar.

– Problemet med lover er bare at kjeltringene ikke følger dem. Generelle tiltak må på plass. Ting man kan gjøre noe med, sier han. 

Medieansvarslov

Hadia Tajik i Arbeiderpartiet vil ha en medieansvarslov, som skal inneholde bestemmelser om at hovedregelen er at det ikke er lov med etterforskning som kan avsløre pressens kilder.

Hun ønsker en gjennomgang av person- og kildevernet sett i lys av utviklingen av at dette kommer under press. 

– Det er litt sånn “Er du ikke for overvåkingstiltak, tar du ikke terror på alvor”. Det unyanserer debatten. Kildevern er også med på å bidra til å gjøre Norge til et tryggere samfunn, ved at informasjon kommer fram, sier Tajik. 

Hun er betenkt til grenseforsvar, men ikke avvisende. 

Cyber-angrep

Olav Lysne er mannen bak utvalget som vil innføre digitalt grenseforsvar i Norge. Han komme inn i debatten for å forklare hva digitalt grenseforsvar er; å gi E-tjenesten tilgang til dataene som krysser grensa.

Cyber-angrep er den viktigtse grunnen, sier han, ikke terror.

– Viktige norske intitusjoner blir angrepet daglig. Og det finnes ingen steder i det digitale rom som er uproblematisk. 

Lysne er klar på at det må finnes ordentlige kontrollmekanismer for å blant annet sikre kildevernet.

– Dette med grenseforsvar er et problem som jeg er redd bare har dårlige løsninger. Men det fritar oss ikke for å velge en av dem. På et eller annet tidspunkt må vi gjøre noe, for debatten forsvinner ikke, sier han. 

Anders Werp fra Høyre er positiv til digitalt grenseforsvar. Han mener dette også kan være med å sikre journalistene. Panelet er enige i at journalister er åpenbare mål for cyber-angrep, men flere viser likevel bekymring for hvordan et slikt grenseforsvar skal gjennomføres.