Trygve Hegnar (t.v.) og Arne Jensen tildeles hedersprisene under Oslo Redaktørforening sitt årsmøte.

Montasje. Begge arkivfoto: Kristine Lindebø

Hegnar og Jensen hedret av Oslo Redaktørforening

To hedersprisvinnere.

Anna Stjern Journalist

Publisert mandag 07. mars 2022 - 22:13 Sist oppdatert tirsdag 08. mars 2022 - 07:11

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Oslo Redaktørforening har kåret Årets redaktør, meningsbærer og nyskaper i Oslo og Akershus. Prisene ble delt ut i forbindelse med Oslo Redaktørforenings årsmøte i Pressens hus mandag 7. mars.

Det ble også delt ut to hederspriser – til ansvarlig redaktør Trygve Hegnar i Kapital og Finansavisen, og til avtroppende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.

Hedersprisene skal gå til medlemmer som gjennom sitt livsverk har representert det ypperste av hva en redaktør kan være.

Dette sier juryen om Trygve Hegnar:

Det finnes irriterte redaktører, og det finnes irriterende redaktører. Årets hedersprisvinner er begge deler, og han elsker det. «Ingenting er som å bli skjelt ut», har han uttalt. Han er den type redaktør som kan hisse opp en hel opinion i kraft av sin skarpe penn, gjerne på tvers av den gjengse ideologiske oppfatning. Det er ikke alle norske redaktørers livsverk som kan karakteriseres slik.

Han forsvarer ofte og med stor energi den privilegerte delen av landet. Det skal være lov å bli rik også i en nasjon bygget opp av husmenn. Men han kan også være de rikestes skarpeste kritiker. Hele bransjer lener seg på journalistikken i Kapital og Finansavisen, men ingen vet helt hvor de har dem – og hvor de har Trygve Hegnar.

Hedersprisvinneren har vært en ledende skikkelse i norsk økonomisk journalistikk i femti år, siden han startet Kapital i 1971. Der ble det etablerte næringslivet og finansfiffen for første gang gått grundig etter i sømmene.

Hegnar og Kapital frigjorde norsk næringslivsjournalistikk fra de servile direktørintervjuene og den ukritiske refereringen fra årsberetninger og generalforsamlinger. Nå ble tilnærmingen en helt annen og mer respektløs – noen vil si nærmest rølpete og rampete.

«Miljøet syntes det var stygge greier at jeg skrev akkurat hva jeg mente. Tipsene kom fra mine studiekamerater: siviløkonomer i nøkkelposisjoner som var rause med å gi meg informasjon. Jeg kalte dem Agent 007, Agent 008 og så videre», har Hegnar sagt.

Han har i flere tiår vært en redaktør med stor R. Med mot og selvstendighet har han bidratt til å gjøre både meningsmangfoldet og mediemangfoldet i Norge større og ofte morsommere.

Dette sier juryen om Arne Jensen:

Det finnes redaktører. Så finnes det personer som forklarer hva en redaktør er for resten av samfunnet, som forklarer selve redaktørrollen og hvorfor vi har redigerte medier, og som forsvarer prinsipielt hvorfor ytringsfriheten er avhengig av pressefrihet, innsynsrett og mediemangfold.

Daglig har årets andre hedersprisvinner bidratt til økt åpenhet i samfunnet og økt innsyn på vegne av norske redaksjoner. Han har gitt råd til norske redaktører og journalister i innsynsspørsmål, skrevet innsynsbegjæringer, hjulpet redaktører i klagesaker, laget høringsuttalelser, utfordret myndighetene og sørget for at innsyn og offentlighet er en sak som aldri mister sin aktualitet. Særlig under koronakrisen de to siste årene har han bidratt til økt oppmerksomhet rundt manglende åpenhet fra helsemyndighetenes side.

I mange år har hedersprisvinneren vært norsk presses aller ivrigste vaktbikkje i innsynssaker og en stor ressurs i Pressens Offentlighetsutvalg. Gjennom jobben i Norsk Redaktørforening har han også bidratt til å dele denne kunnskapen med redaktører og journalister ved aldri å si nei til å hjelpe til i konkrete saker og ved å stille opp som kursleder og foredragsholder på feltet.

Arne Jensen har også jobbet systematisk for å bidra til økt mangfold blant norske redaktører. Lenge før noen snakket om kvinneandelen blant norske redaktører, var han i gang med et arbeid på dette feltet, sammen med daværende styremedlem Ellen Arnstad. Dette er blitt til to bøker/veiledere og en haug med foredrag og innlegg. Av internasjonalt arbeid er det verdt å trekke fram jobben han har gjort som fødselshjelper for et redaktørforum i Egypt, og også innsatsen for verdens eldste pressefrihetsorganisasjon – International Press Institute.

Hans egen bakgrunn som lokalavisredaktør har mange merket – han har vært like opptatt av å være generalsekretær for redaktørene i mindre medier som for de største. Like grunnleggende sterk i prinsippene er han.

Juryen har bestått av: