Debatt:

Arve Juritzen overværte i dag sitt første møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Arve Juritzen overværte i dag sitt første møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Kan vi stole på PFU?

To råd til Pressens Faglige Utvalg.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har nylig overvært mitt første PFU-møte, det var interessant og lærerikt, men behandlingen av min klage gjør meg bekymret. Kan vi stole på at sekretariatets redaksjonelle bearbeidelse av klagene og deres presentasjon for utvalgets medlemmene, gir riktig grunnlag for PFUs avgjørelser?

Jeg var usikker på om min klage var egnet for behandling i PFU siden den ikke omhandlet redaksjonelt stoff, men markedsavdelingens innblanding i et nasjonalt valg. PFU svarte at dette var en sak for dem.

I min sak var den skriftlige fremstillingen fra PFU et korrekt dokument på syv og en halv side. Når saken ble lagt frem for avgjørelse i utvalget var denne informasjonen redigert ned til en halvside. Syv sider av min sak fikk utvalget ikke kjennskap til i møtet.

Det er en selvfølge at sakene må fremstilles komprimert, men hvem kontrollerer at denne redigeringen er riktig? At klagen er forstått og fremlegges riktig for utvalget når de skal felle dom?

Jeg går ut i fra at PFU-medlemmene har tilgang til alle saksdokumentene. Men de er omfattende, og krevende å sette seg inn i. Diskusjonene på møtet - og dermed også avgjørelsene - bærer preg at av de blir tatt på grunnlag av sekretariatets sterkt forkortede presentasjoner.

Se PFUs behandling av Juritzens klage:

Slik min sak ble presentert for PFUs «dommere» var det riktig å frikjenne avisen, fordi hele grunnlaget for og selve kjernen i min klage, var borte på veien fra saksdokument til presentasjon.

Kort fortalt handlet min klage om at mediehuset Vårt Land, under kirkevalget i fjor høst, laget markedsmateriell for ett av partiene. De laget annonser, nett- og Facebook-sider og Vår Land kjøpte og eier fortsatt partiets domenenavn. I tillegg utførte Vårt Land søkemotoroptimalisering slik at det ene partiet kom høyere opp på søk hos Google.

Helt sentralt i min klager er setningen hvor jeg skriver at jeg er «enig i at det er vanlig for aviser å hjelpe annonsører med grafisk utforming. Det som innklages er hvordan Vårt Land har gått langt utover denne normen ved å utføre andre og uvanlige oppgaver som direkte har påvirket et politisk valg».

Det PFU skulle ta stilling til var om slike «utover det vanlige»-oppgaver utført av markedsavdelingen, var nok til skade avisens troverdighet og dermed bryte Vær varsom-plakatens punkt 2.

Redaksjonen i Vårt Land var ikke på tiltalebenken i min klage. Men på vei fra saksdokument til presentasjon, har det blitt til at jeg hevder at «avisen har blandet sammen redaksjonelt og kommersielt arbeide». Det er feil og ikke mine ord.

PFU har også rotet det til ved å presentere min klage sammen med en annen klage på Vårt Lands redaksjonelle dekning.

Dermed tok PFU en avgjørelse som prinsipielt betyr at de synes det er OK for Aftenposten å eie domene www.hoyre.no, OK at Aftenposten lager alt av Høyres valgmateriell og i tillegg sørger for at Høyres nettsider får flere treff enn Arbeiderpartiets. Det tror jeg ikke PFU mener.

Jeg har derfor to råd til PFU:

  • Avvis saker som ikke konket omhandler redaksjonelt stoff. VVP egner seg ikke i andre medieetiske spørsmål.
  • La utvalgets medlemmer være saksordførere og presentere hver sin sak i møtene. På denne måten vil i alle fall ett av medlemmene kjenner saken til bunns, og kunne kvalitetssikre at den forkortede fremstillingen er riktig.

PFUs avgjørelser må tas på korrekt grunnlag, også når saksmengden øker.