Gravesenteret er plassert i Media City Bergen der blant annet TV 2, NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen også er lokalisert. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix

Derfor støtter Sparebanken Vest gravesenteret i Bergen

Millionstøtten kan åpne for nye former for journaliststøtte fra sparebanker.

Publisert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Onsdag åpnet Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) i Media City Bergen. Journalister kan søke om stipend og komme og ha SUJO som midlertidig arbeidssted under prosjektet.

Senteret er sikret finansiering i minst fire år med støtte fra Fritt Ord og Sparebanken Vest. Fritt Ord støtter jevnlig journalistikk, men at sparebanker gjør det er sjeldnere.

Åsne Ådland-Dale er leder for samfunnsansvar i Sparebanken Vest. Hun begrunner støtten samfunnsnyttig ved at senteret driver innovasjon og kunnskapsutvikling for samfunnet, samt at banken er fødselshjelper for prosjektet. Pengene er gitt uten krav om gjenytelser utover rapportering om hva de går til.

– Dette er en nyskapning i Skandinavia som skal drive med samfunnsbyggende journalistikk. Vi ser at det i dag er viktig å støtte journalistikk med substans. Her skal lokalmedier og nisjemedier få utvikle seg og være med på kompetanseutvikling, sier Ådland-Dale.

Bankkritikk

Hun vil ikke love støtte utover de første årene fordi gaven gis ut fra bankens overskudd, og at det er for langt frem å si noe hvordan dette vil utvikle seg.

– Men vi skal ikke utelukke det.

Om det kommer en journalist som av senteret får stipend til å drive kritisk journalistikk på Sparebanken Vest, sier lederen for samfunnsansvar at banken må opptre profesjonelt.

– Det må vi håndtere som alle andre selskaper. Vi har ikke lov til å stille noen krav om gjenytelser.

Ådland-Dale ler når Journalisten spør om det kan være et ris bak speilet at banken ikke vil forlenge støtten dersom det kommer kritiske prosjekter mot giveren.

– Det får vi prøve å behandle på en profesjonell måte hvis det skulle oppstå. Vi må prøve å skille dette.

Bedriftsforbud

Årlig deler sparebankene og sparebankstiftelsen rundt 600 millioner kroner i gaver. Gruppene som mottar penger har endret seg over tid etter behovene i samfunnet.

– Historisk har man bidratt til mye folkeopplysning og utvikling av allmenndannelsen, som gjennom skoleboksamlinger, museumsetableringer også videre, sier direktør Ole Morten Geving i Sparebankforeningen.

Han utelukker ikke at man kan se en utvikling der medierelaterte formål kan få mer støtte i en tid der tradisjonelle medier er presset økonomisk. Men at sparebanker vil begynne å støtte aviser direkte, avviser både Ådland-Dale og Geving fordi gaver ikke gis til kommersielle mottakere.

– Det er ikke en farbar vei. Det ligger i begrepet allmennyttig at det ikke skal gå til kommersielle firmaer eller virksomheter. Så da må man finne en form på det som bidrar til å styrke den kritiske journalistikken uten at man går inn og støtter firmaer eller næringsdrivende aviser. At midlene skal være allmennyttige betyr at det er en avgrensning mot det å gi midler til næringsdrivende, sier Geving.

Frilansjournaliststipend

Ådland-Dale sier at Sparebanken Vest kan komme til å gi støtte gjennom stipendordninger til blant annet musikere og idrettsutøvere. Hun vil ikke utelukke at det samme kan skje for eksempel for frilansjournalister.

– Men da må vi rigge en stipendordning. Vi støtter ikke enkeltutøvere hverken innen kultur eller sport.

I tillegg til det ferskeste eksempelet med Sparebanken Vests støtte til Senter for undersøkende for undersøkende journalistikk er Sparebankstiftelsen DNBs involvering i kjøpet av lokalaviskonsernet Amedia det største og mest kjente bidraget. Men her ble støtten organisert ved at sparebankstiftelsen opprettet en ny stiftelse som fikk et lån til kjøpet.

Tidligere har Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane støttet opprettelsen av Nynorsk Avissenter og Sparebankstiftelsen Nord-Norge gitt støtte til filmprosjekter med ulike formål.

Powered by Labrador CMS