Dagen setter av én time hver uke til å lære noe nytt

Klokka er 8.28, og Dagen-redaksjonen flokker seg rundt møtebordet. Nøyaktig halv er alle på plass, inkludert gjengen som er med på video. Det er tid for den ukentlige morgenøkta der redaksjonen ikke produserer noe som helst, men lærer noe nytt.

Av andre, og av hverandre.

Denne morgenen skal det handle om en rapport fra Høgskulen i Volda på oppdrag fra Medietilsynet, som sammenlikner journalistikken til Dagen, Korsets Seier og Norge i Dag. Sjefredaktør Vebjørn Selbekk ramser opp en rekke spørsmål fra rapporten, over video fra Oslo.

–Henvender man seg til leserne som borger eller som kristen? Det spørsmålet skal vi diskutere mer i detalj. Det synes jeg er interessant, sier han.

I to år har redaksjonen hatt en kompetansehevingstime på et fast tidspunkt hver uke. To på halv skal alle være på plass med kaffekoppen og et læringsklart hode, slik at de kan starte presis halv ni. Tidspunktet er strengt, for å få det til å gå opp i den redaksjonelle hverdagen, og øktene er nesten obligatoriske.

Snart hundre økter

– Vi merker stor forskjell på samtalene i redaksjonen. Folk har fått mye høyere etisk bevissthet, og et større verktøyskrin når jobber, og når de lufter ideer.

Det sier nyhetsredaktør Astrid Dalehaug Norheim i Dagen. Hovedredaksjonen til Norges eldste kristne dagsavis holder til på Danmarks plass i Bergen, som én av få nasjonale aviser utenfor Oslo. Her har de 17 redaksjonelt ansatte.

Avisa har i tillegg et lokalkontor i hovedstaden, med tre ansatte, hvor også sjefredaktør Vebjørn Selbekk holder til noen dager i uka. De andre dagene er han i Bergen. Dagen er nok også den eneste norske avisa med lokalkontor i Jerusalem.

I løpet av to år har de snart hatt 100 økter med kompetanseheving.

– Det har vært helt avgjørende for profesjonaliseringa vi har sett siste årene. Jeg er også med, med stort utbytte, sier sjefredaktør Selbekk.

Noen av temaene for øktene har vært:

• PFU-saker
• Smarte søketriks
• Slik tar du reportasjefoto
• Fortellende journalistikk
• Slik får du tillit hos kilder
• VG-rapporten side for side
• Identifisering i barnevernssaker
• Intervjuteknikk: Å intervjue Listhaug
• Slik jobber vi digitalt først, med Nationen
• Vær varsom-plakatens punkt 4.14 i sitatsaker
• «Slik jobba jeg med», hvor en journalist forteller om et større arbeid
• Bildeetikk, for eksempel «hvor går grensa for å ta bilder av folk som ber, eller går til nattverd?»

Mer igjen

Det hele begynte med at Norheim for litt over to år siden ønsket å lage en plan for kompetanseheving for hver enkelt i redaksjonen. Da oppdaget hun fort at mange hadde de samme ønskene og behovene for hva de ville lære. Blant annet om etikk, kildearbeid, grenser for bildebruk, og om rent praktisk journalistisk håndverk.

– Vi kunne bare ha sendt én og en på kurs på Institutt for Journalistikk, men vi ville nok ikke fått like mye igjen for det. Vi får mye mer igjen om hele redaksjonen er med.

Noen ganger har en av de ansatte vært på kurs, eller jobbet med en krevende sak – da kan vedkommende holde en økt i redaksjonen etterpå, slik at flere får læringsutbytte. Andre ganger har de eksterne foredragsholdere på plass, enten kollegaer fra en andre redaksjoner, eller noen fra en av presseorganisasjonene.

– Vi har fått en større horisont, fordi vi har hatt så mange inne fra andre redaksjoner. Det er jo ikke sånn at noen kommer med en fasit, men folk er veldig åpne med å dele erfaringer, sier Norheim.

– Raust miljø

Hun sier at også Dagen-redaksjonen har fått en større delingskultur internt, og har blitt mer åpne både om ting som gikk bra og ting som ikke gikk så bra.

– Jeg tror det fører til at vi lager bedre journalistikk, rett og slett. Vi får tryggere journalister. De blir tryggere på etiske vurderinger, gjør bedre intervjuer og skriver bedre. Jeg tror også ført til en kultur der vi ikke er redde for å prøve nye ting, sier Norheim.

Journalist Birgit Opheim sier hun er litt stolt av å jobbe i ei avis som gir folk rom til å utvikle seg. Noe av de mest lærerike øktene synes hun har vært der de har gått gjennom saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– Rett og slett for å ansvarliggjøre oss selv, og bli mer bevisste. Mye kan virke selvsagt, men av og til blir vi jo overraska over de fellelsene.

Opheim jobba tidligere som siviløkonom, men omskolerte seg og har jobba i Dagen siden 2012, og er sånn sett ennå ganske fersk i yrket.

– Jeg synes det er et raust miljø her i Dagen, og et trygt miljø. Vi prøver å heve hverandre, og gode ideer til saker har gått veggimellom.

– Én fot i samfunnslivet og én i kristenlivet

Vanligvis er øktene lagt til onsdager, men akkurat denne uka er den på en torsdag. Dette fordi de denne onsdagen hadde besøk av Korsets seier, pinsebevegelsens ukeavis, som Dagen nylig har kjøpt opp.

Avisa fylte hundre år i fjor, og har i overkant av 13.000 abonnenter.

Når det er ganske andre tider å drive ei avis i dag enn i 1919, gjelder det kanskje særlig for ei kristen dagsavis. Vårt Land er naturlig nok den største konkurrenten, og Norheim sier det oppleves meningsfullt å være med å skape et reellt mediemangfold i dagens samfunn.

– Det er viktig med høye standarder, og det er hele tida en kamp om hva vi skal prioritere. Vi har én fot i samfunnslivet og én fot i kristenlivet, sier hun.

– Samtidig har vi et sterkt internasjonalt blikk. Kristne har alltid hatt det, fordi vi er en del av et internasjonalt kirkesamfunn. Så det som skjer i andre deler av verden, det oppleves nært for folk.

LES OGSÅ:

– Det er jo typisk at vi ikkje skriv om dei rare tinga vi opplever, seier Dagen-redaktøren. Så fortel ho om da ho bestilte appelsinjuice i baren i Moskva