Slik blir du en dyktig klimajournalist

– Journalistikken må følge med i tiden og dekke de viktige sakene. Klimaendringene og det grønne skiftet vil få stor betydning for samfunnet og folks hverdag. Det er medienes plikt å dekke temaet skikkelig, selv om det er komplisert, skriver Astrid Rommetveit til Journalisten.

Vi spurte om Rommetveits beste tips til å skrive god klimajournalistikk– les tipsene lenger ned i saken.

På slutten av fjoråret ble det klart at NRK har opprettet en klimaredaksjon, med dybdegrupper i Bergen og Trondheim og en nyhetsgruppe i Oslo. Rommetveit er prosjektleder for arbeidet med NRKs klimastrategi og leder dybdegruppen. Fra 1. august vil hun bli redaksjonssjef for klima og digital fordypning i NRK i Bergen.

Hovedoppdraget til NRKs klimajournalister er å forklare, engasjere og ansvarliggjøre, i tråd med vanlige journalistiske kjøreregler, står det i NRKs strategi for hvordan journalistene skal jobbe med klima.

– Vi skal bidra til demokratiet og til å skape en god offentlig debatt om hvordan samfunnet skal løse en av vår tids største utfordringer, tilføyer Rommetveit.

«Grønnbok» skal øke klimakompetanse

– Hva mener du er god klimajournalistikk?

– Det er når vi gjør tematikken nær, visuell og konkret, slik at publikum føler det gjelder dem. Journalistikken er god når vi gir et riktig bilde av virkeligheten og vi klarer å stille politikere, næringsliv, akademia og miljøorganisasjoner til ansvar, svarer Rommetveit.

Klimaredaksjonen i NRK er i gang med utviklingen av en digital «Grønnbok». Denne skal brukes internt for å bygge opp klimakompetansen i NRK. Når den blir ferdig ønsker redaksjonen å dele den med andre mediehus.

– NRK er stor og kan satse på klima på en måte som ikke andre kan gjøre. Det skulle bare mangle at vi ikke delte boken med flere, skriver Rommetveit.

Hun mener klimadekningen i Norge har blitt bedre de to siste årene, og håper Grønnboken kan hjelpe allround-journalister til å løfte klimadimensjonen enda mer i sitt daglige arbeid.

– Og så trenger vi journalister som får spesialisere seg, fordi tematikken er kompleks og går på tvers av tradisjonelle redaksjonelle grenser. Noen må fange opp de sakene som de andre journalistene ikke lager. Klima har gjerne falt mellom flere stoler i redaksjonene.

Får frem ulike perspektiver

Mengden på klimasaker og klimarelatert forskning er så stor at det kan være en utfordring for klimaredaksjonen å velge ut hva som skal prioriteres og dekkes, forklarer Rommetveit.

– Dette handler jo om alt fra naturvitenskap til politikk, finans, forbruk og teknologi. I klimaredaksjonen har vi valgt noen felt som vi mener er ekstra viktige i en periode og følger tett med på disse. Og så vinner vi mye på å sette sammen journalister med ulike perspektiver og kunnskap, skriver hun.

For NRK er det viktig å gi en balansert fremstilling i dekningen av klimadebatten, og å ha et særlig fokus på hva samfunnet gjør for å løse klimautfordringene.

Rommetveit mener det er en misforståelse at vi alltid må stille spørsmål ved hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte for å ha balanse i en klimasak.

– Da risikerer vi å gi et feilaktig bilde av den vitenskapelige enigheten og å gi en «falsk» balanse. Det er naturlig å hente inn dem som fornekter vitenskapen dersom dette er tema, ikke alltid ellers, skriver hun.

Lesertallene på klimasakene har vært god, og redaksjonen får en del tips og innspill fra publikum. Sakene blir ofte brettet på alle NRKs plattformer, nett, tv, radio og sosiale medier, og når dermed til ulike målgrupper.

– Vi vet at noen saker treffer best hos dem som er spesielt interesserte, som saker om iskanten, og om karbonfangst- og lagring. Dette er viktige tema som vi uansett dekker, og så gjør vi vårt beste for å nå også dem som ikke kjente tematikken godt fra før, skriver Rommetveit.

Her NRKs klimaredaksjons 10 beste tips til klimajournalister:

1) Skill fakta og meninger

Det skulle være unødvendig å si, men husk at klimajournalistikk er som all annen journalistikk. Du skal dekke et bestemt tema i tråd med vanlige journalistiske kjøreregler og ikke ha noen agenda ut over det.

2) Ikke la uriktige påstander fra en kilde henge i løse luften uten kontekst

For eksempel kan en kilde selvsagt få lov til å si at menneskeskapte klimaendringer er en bløff, men da er det ryddig at du bruker to linjer på å forklare at den vitenskapelige konsensusen sier noe annet.

3) Se etter klimadimensjonen i saken din

Dette selv om saken ikke primært er vinklet som en klimasak. Det er lov å stille klimarelaterte spørsmål, selv om intervjuobjektet ikke selv bringer det på banen.

4) Fokuser på løsninger

Se på hva samfunnet gjør for å løse eller tilpasse seg klimaproblemene, og gå disse nærmere etter i sømmene. Det er her de viktige avgjørelsene, pengene og makten ligger.

5) Ikke la deg lure

Mange bedrifter har planer for å bli grønne og bærekraftige og promoterer seg med dette, men ikke la deg lure av fine festtaler og årsrapporter: Gjør bedriften noe med sine store fotavtrykk eller rydder de kun opp i smårusk?

6) Lag lokal klimajournalistikk

Jobber du i lokalpressen? Dekk klimaendringene som det var en lokal nyhetssak. Klimaendringene skjer overalt og alle må forholde seg til det.

7) Tenk visuelt

– og dropp isbjørnbildene. Finn bilder som bringer tematikken nærmere, som viser det som faktisk skjer der folk bor. Isbjørner er søte, men har lite med folks hverdag å gjøre.

8) Sett historien din inn i en større sammenheng

Vis hele bildet – ikke bare fragmenter. For eksempel: Klima er et globalt problem og det som skjer i Norge må sees i en global kontekst. Hvordan påvirkes andre land av våre handlinger?

9) Forstå forskningen

Hvis temaet er forskningsbasert: Forstå forskningen og sett den i riktig kontekst. Hvor godt samsvarer den aktuelle forskningen med annen forskning? Legg gjerne de nyeste rapportene fra FNs klimapanel og FNs naturpanel til grunn.

10) Gi håp og lag de positive sakene

Det er mye fokus på mørke fremtidsutsikter og mål som aldri blir nådd, men det skjer også gode ting. Vi må vise folk hvordan de kan bidra.

LES OGSÅ:

Tidligere journalist Petter Nome om klimaendringene: – Jeg skylder på både politikere og journalister

Klimajournalistikk: – Vanskeligere å lage reine gladsaker om olje i dag