Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Avisa Nordland (AN) ble etter en samlet vurdering ikke felt for brudd på god presseskikk i Pressens Faglige Utvalg (PFU) tirsdag.
En privatperson klaget inn Avisa Nordland for brudd på Vær varsom-plakatens (VVP) punkt 4.3, som blant annet sier at man skal være forsiktig med å bruke begreper som kan virke stigmatiserende.
Diskusjonen i utvalget kretset rundt skillelinjene mellom ytringsfrihet og presseetikk i publiseringen av et leserbrev om homofili.
Beklaget innlegget
Som Journalisten har omtalt tidligere, hadde Avisa Nordland et leserbrev på trykk i sommer som fikk mange til å reagere. Leserbrevet tok for seg en fotballspiller som hadde stått fram som homofil.
Homofili ble i leserbrevet blant annet beskrevet som sykt og som en skavank. Forfatteren av leserinnlegget skrev i sin helhet dette:
«En ung fotballspiller er krøpet ut av skapet og erklært seg som homofil. Han blir intervjuet av TV og betraktes som en helt. 'Det er sykt viktig å stå fram!', mener den unge homsen. 'Viktig'? Neppe. 'Sykt'? Ja, dessverre. Mange blir født med mer eller mindre anatomiske og/eller fysiologiske skavanker; de går ikke i 'pride'-tog under applaus og hylles ikke som helter i mediene. Skulle noen hylles, måtte det være de som motarbeider landets minimale fødselsrate ved å praktisere naturlig erotikk og produserer normalt avkom.»
Leserbrevet sto på trykk 3. juli, og to dager senere hadde AN en beklagelse på trykk, hvor publiseringen ble beklaget. «Vi ønsker sterke meninger, men også en respektfull tone. Trakassering aksepterer ikke», skrev sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen.
– Innlegget skulle aldri vært publisert. En glipp i redigeringen gjorde at det ble publisert i papiravisa. Heldigvis ble det holdt tilbake og ikke publisert digitalt, sa Hanssen til Journalisten i sommer.
Avisa mente likevel ikke at de burde felles i PFU.
AN skriver i sitt tilsvar at avisen publiserte en beklagelse fordi «deler av innholdet også bryter med den form og tone vi ønsker på våre debattsider».
Aviser påpeker imidlertid: «Vi mener innlegget likevel isolert sett både er innenfor ytringsfriheten og at en publisering også holder seg innenfor god presseskikk. Vår beklagelse følger av våre interne retningslinjer om hva vi ønsker å sette på trykk.»
Videre skriver avisen:
«Men sett mot hva som kan publiseres innenfor vårt felles etiske regelverk, mener vi dette må kunne aksepteres i et samfunn der en åpen debatt med stor takhøyde tilstrebes.»
Redd for å begrense ytringer
Utvalgets medlemmer var ikke samstemte i bedømmelsen av ANs publisering av leserbrevet. Flere påpekte at dette er en interessant, men vanskelig sak.
– Dette er virkelig i kjernen av det som er vanskelig i presseetikken, at vi har tilsluttet oss en etisk plakat som i seg selv gjør at vi har lagt noen begrensninger på ytringsfriheten, sa Anne Weider Aasen, representant for redaktørene i utvalget.
Anne Weider Aasen. Arkivfoto: Andrea Gjestvang
Andrea Gjestvang
Hun mente at PFU bør ha ekstra stor takhøyde for meningsytringer.
– Det er et problem for samfunnet og den opplyste debatten, hvis det ikke skal gå an å komme med ytringer som et flertall vil oppleve som ekstreme, sa hun i diskusjonen.
Flere var enig i at en fellelse av AN på bakgrunn av dette leserbrevet kunne innskrenke framtidig debatt.
– Jeg er enig i klager med at man ikke hadde trengt å sette dette på trykk, det er ikke noe presseetisk plikt å gjøre det, men jeg sliter med å si at de ikke burde ha gjort det. Jeg tenker at vi da begrenser ytringer ganske mye, sa Nina Fjeldheim, som er representant for allmennheten i utvalget.
Hun la til at det er bedre å ha en for vid forståelse av hva man kan skrive, enn at den blir for smal.
Annonse
– Særskilt vern
Presseforbundets sekretariat skrev i forslag til uttalelse, noe de skriver til hver sak som behandles i PFU, at Avisa Nordland burde få kritikk etter punkt 4.3 i VVP for publiseringen. Kritikk er en fellelse, men mildere enn brudd.
«Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen argumenterte for at leserinnlegget går inn under dette punktet, og at AN derfor burde få kritikk.
Han mente at ordet «skavank» kunne virke stigmatiserende.
– Dette er stigmatiserende overfor en gruppe som presseetikken har gitt et særskilt vern. Og i så måte er jeg enig i at det er kritikkverdig at AN satte dette på trykk, sa han.
Liv Ekeberg, som er representant for journalistene i utvalget, var tydelig på at AN burde felles for leserinnlegget. Hun mente at selve meningsinnholdet er legitimt å sette på trykk, men at framstillingen er problematisk.
– Det er framstillingen som strider med 4.3. Han har framstilt homofile på en veldig respektløs måte, ved å henvise til at legningen er en sykdom og en skavank, sa hun.
Ekeberg foreslo at redaksjonen for eksempel kunne ha tatt en telefon til innleggsforfatteren og bedt han om å omformulere innlegget før de satte det på trykk.
– Som redaktør kan man bestemme hvor griste man vil ha det i debattsidene sine. Det går an å kreve et visst anstendighetsnivå i debatten, uten å bli beskyldt for å kneble ytringsfriheten og tvinge disse stemmene til å gå under jorda, sa Ekeberg.
– «Skavank» i grenseland
Stein Bjøntegård, representant for redaktørene, mente at leserbrevet måtte sidestilles med en kommentar i et kommentarfelt.
– Hvis man leser kommentarfelt å nett for tida, er dette småting. Vi må felle ganske mye framover, hvis vi feller denne, sa han.
Han mente likevel at ordet «skavank» var såpas stigmatiserende at han støttet sekretariatets innstilling om å gi AN kritikk. Han mente at resten av innlegget ikke var ille nok til å felles.
Anne Weider Aasen var enig i at det var bruken av ordet skavank som var avgjørende for om AN burde felles eller ikke. Hun mente det ikke var stigmatiserende nok.
– Vi er vel alle enige om at «skavank» er helt i grenseland, og dermed veldig vanskelig. Det oppfattes sikkert veldig vanskelig og vondt for mange homofile. Men å si at det ikke kan stå på trykk i redaktørstyrte medier, med det som vil følge med dét i den offentlige debatten, er vanskelig for meg, sa hun.
Nina Fjeldheim mente heller ikke at ordet skavank var stigmatiserende nok til å felle Avisa Nordland. Hun var skeptisk til å felle avisa på bakgrunn av et spesifikt begrep.
Hun ramset opp mange synonymer med «skavank», og spurte retorisk om alle disse også skulle føre til en fellelse. Fjeldheim ga uttrykk for at det vil være vanskelig for redaktører å vite eksakt hvilke ord som er innenfor og hva som er utenfor, og stilte spørsmål om hva som skiller «skavank» fra lignende begreper.
– Jeg vil helst ikke snevre inn debatten på bakgrunn av et enkelt begrep, sa hun.
