– Det er mye tøffere for journalister i et lokalsamfunn å være de som pusher på, enn for en journalist i VG å pushe på en statssekretær

Avisa Valdres, eller «Valdresen» som den heter på folkemunne, er en snart 120 år gammel lokalavis med base på Fagernes. Lokalavisa - en av få i landet med egen bussholdeplass - lager avis for regionens seks kommuner, lokalbefolkninga, utflytterne og hyttebefolkningen, eller de nye deltidsinnbyggerne, som ansvarlig redaktør Hilde Lysengen Havro kaller dem.

Hun tok over redaktørstolen i desember, og etter å ha jobbet og bodd i Oslo de siste 25 årene, har hun nå flytta hjem igjen.

Vanskelig å få i tale

Redaksjonen er på flyttefot, kun et par meter inn i nabobygget, men det som for noen kan virke som ommøblering, representerer et skifte i avisa. Ut med gamle arkivskap og furu.

Inn med hvite flater, og en lang rød vegg.

– Den veggen var det jeg som ville ha rød. Det er den samme fargen som vi har i logoen vår, sier redaktøren og lener seg fornøyd inntil veggen.

Avisa Valdres blir gitt ut av Valdres Media, som igjen eies av Gudbrandsdølen Dagningen. Tre ganger i uka dumper papiravisa ned i postkassa. Tirsdag, torsdag og lørdag.

– I Hallingdal og i Gudbrandsdalen har de politiske debatter, der er det full fres, men her i Valdres er folk mer nedpå. Om det er noe gærent er det ikke alltid du får høre om det, sier Havro og ler.

– «Valdriser» vil gjerne lese om naboen, men de vil ikke stille i avisa selv. Når journalister ringer og sier vi har hørt sånn og sånn, så sier de: «Nei, det skal ikke være noen skriverier her», sier hun.

Valdres er en utkantregion i det nye storfylket Innlandet. Det er store forskjeller fra de øverste skrinne fjellbygdene til de store skogene i Etnedal og Sør-Aurdal.

Det store perspektivet på utviklinga av Valdres, lokalpolitikk og lokalt næringsliv er temaer Havro peker på som viktige å følge med på for den lille redaksjonen som til sammen teller 9,7 faste redaksjonelle årsverk fordelt på 11 ansatte.

Det inkluderer to redaktører som også skriver, en på papirdesk og to frontsjefer som deler på stillinger som frontsjef og journalist.

Pilene peker oppover

Lokalavisa har opplevd en stor digital vekst det siste året. Etter en stor omlegging i vinter - der de endret mye av måten de jobbet på, fikk mer system på nettpubliseringen og hvor de prioriterte litt lengre saker - har pilene fortsatt å peke oppover for avisa.

– Omleggingen var først og fremst en konsekvens av pandemien, sier Havro og ser ut av vinduet på kontoret som snart er historie.

– Å prøve innimellom å prioritere litt lengre saker, litt mer mat for tankene, har ført til at vi har holdt lesertallet oppe selv om vi har gått ned i antall saker vi har produsert. Vi jobba mye med den digitale omlegginga, ved å rett og slett få stoff ut på nett. Det å spare godsakene til når folk er på nettet har vært den største endringen.

Men selv om nettavisa går som det suser er det fortsatt mange som leser avisa på papir. Mange har et sterkt forhold til avisa som informasjonskanal, for å se hva som rører seg i andre lokalsamfunn i Valdres.

– Jeg har fått telefoner klokka 07.15 på en lørdag med spørsmål hvor har det blitt av dagens avis. Det er jo et produkt som er viktig for folk.

Pandemihjemflytter

Havro vokste opp i Vang, men flytta vekk fra bygda allerede i 1991. De siste ti årene har hun jobbet som journalist i Nationen med kontor i Oslo. Nå har hun flytta hjem, og kaller seg selv en pandemihjemflytter.

– Jeg satt på hjemmekontor her fra mars i fjor, og var såvidt innom Oslo et par ganger. Jeg hadde virkelig ikke sett for meg at jeg skulle flytte hjem, men jeg fant ut i løpet av fjoråret at det går an å bo i Valdres og, forteller hun.

Erfaringen fra Nationen er god å ha med seg inn i jobben som lokaljournalist. Havro mener riksaviser er gode på å vektlegge sin egen avis, og hva det faktisk betyr å være et meningsbærende medie.

– De prøver ofte å finne et rom i den store samfunnsdebatten, mens en lokalavis kan sitte på gull uten å tenke tanken på at dette er større enn oss.

– Utviklinga man ser her i dalen er jo noe som preger hele landet. Det å kunne se det nasjonale i det lokale. Folketallsutviklingen, boligmangelen og nedbygging av gårdsbruk, det er større samfunnstrender som en kan si at treffer også oss.

Sterk ryggrad

Å drive kritisk journalistikk er, ifølge Havro, ikke alltid like enkelt på lokalavisnivå. Til tider kan det være nokså tøft å skulle stå i jobben som journalist når den du skriver kritisk om også sitter i foreldreutvalget med deg, eller er trener på fotballaget til barnet ditt.

– Min erfaring er at det er mye tøffere for journalister i et lokalsamfunn å være de som pusher på, enn det er for en journalist i VG å pushe på en statssekretær, det blir så fjernt. Vi er mye tettere på her, lokaljournalistikken kan være ganske tøff. Det er et poeng jeg synes altfor sjeldent kommer frem, sier Havro.

– Det er klart det er en forventning at en lokalavis skal skrive positive saker også, men når vi da beveger oss inn i deler av lokalsamfunnet der det er veldig mange ulike kapitalsterke interesser, også skal du møte dem på Joker'n, og på fotballtrening, så er det klart at du skal ha en sterk ryggrad som lokaljournalist, avslutter hun.

LES OGSÅ:

Gir seg som sjefredaktør, blir sommervikar