Det var den samiske bransjeorganisasjonen Sálas (samisk forlegger- og avisforening) som sendte klage på innvilget pressestøtte til det samiske magasinet Sámimag.
– Vi har ingenting imot at det kommer nye aktører inn i den samiske pressen, men de må drive seriøs journalistikk og lage et produkt som er så bra at det samiske folket ønsker å kjøpe det, sier leder i Sálas og redaktør i den samiske dagsavisen Ságat, Geir Wulff, til Journalisten.
Mister millioner
Journalisten kunne nylig fortelle om førjulssjokket for daglig leder Jan Skoglund Paltto og redaksjonen i Sámimag:
Etter en nylig vurdering fra Medieklagenemnda anses vedtakene om pressestøtte til Sámimag for 2019 og 2020 som ugyldig. Samtidig som magasinet kan risikere å måtte tilbakebetale over 12 millioner utbetalte støttekroner, har de fått beskjed om at Medietilsynet ikke innvilger støtte for 2021.
Konsekvensen av at pressestøtten faller bort, er nedleggelse, sa Paltto til Journalisten.
Ságat-redaktør Wulff sier han er fornøyd med konklusjonen fra nemnda:
– Vi er fornøyd med at klagenemnda fattet vedtakene som ugyldig. Det er snakk om forhold som er såpass alvorlig at vi ville vurdert å innrette klagen til Riksrevisjonen dersom klagenemda hadde kommet frem til en annen konklusjon, sier Wulff.
– Svært tvilsomt
Avisseksjonen i Sálas har blant annet mål om å fremme og ivareta samisk journalistikk, og består av redaktørene for de to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir.
Grunnen til at Sálas valgte å sende inn klagen var, ifølge Wulff, at bransjeorganisasjonen var uenige i Medietilsynets vurdering da Sámimag fikk utdelt 12 millioner kroner i støtte.
Ikke bare oppfylte ikke Sámimag kravet til antall utgivelser, men magasinet hadde også en tvilsom distribusjon av produktet sitt, mener Wulff. I 2019 skal over halvparten av salget til Sámimag ha gått til en dagligvareforretning og et bilverksted i Finland, uttaler redaktøren.
Medietilsynet ga opprinnelig avslag på støttesøknad på grunn av den store andelen gaveabonnementer, men da fikk magasinet støtte i Medieklagenemnda. Den samme nemnda som nå har kjent de senere støttevedtakene ugyldig.
– Personlig ser jeg på dette som kokkelimonke. I mine ører er det svært tvilsomt at to små bedrifter skulle brukt så mye penger på dette magasinet. Jeg mener Sámimag melker Medietilsynet for pressestøtte ved å ha forbindelser i utlandet som bestiller såkalte «gaveabonnement», sier Wulff.
I tillegg mener Wulff at Sámimag ikke oppfyller sin oppgave som fjerde statsmakt med troverdighet, og at de har vært fraværende i den politiske debatten i Sápmi.
– At magasinet ikke har klart å skape et bedre produkt i 2021 etter å ha mottatt 12 millioner i støtte fremstår som en hån, tilføyer han.
Felles pengepott
Selv om Medietilsynet økte den samiske pressestøttepotten med 11,1 millioner i 2020, betød Sámimag-tildelingen likevel et innhogg i potten som kunne tilfalle andre aktører.
– Det bør si seg selv at de ikke bør kutte fra de eksisterende avisene for å utbetale penger til virksomheter som ikke oppfyller vilkår for støtte, sier Wulff.
Wulff sier han ikke har noe imot å dele pengesekken. Så lenge den deles med seriøse aktører som bidrar til å løfte det samiske mediemangfoldet, sier han.
– Nye aktører er velkommen, men da må de være kvalifisert for støtte, det er veldig viktig. Så håper jeg pressestøtteordningen kan komme inn med friske midler, og ikke bare sende regningen til de andre samiske avisene.
– Ganske drøyt
Paltto har blitt forelagt uttalelser fra Wulff, og svarer til Journalisten:
– Påstandene fra Wulff er av en slik karakter at de egentlig ikke fortjener noen kommentar. Og de kommer fra redaktøren i en av de to bedriftene som er de eneste medlemmene i avisseksjonen i Sálas. Enhver kan jo gjøre seg opp en mening om Sálas sine motiver i denne saken, der det er snakk om å dele tilskudd med oss. Noen vil vel hevde at Sálas her snakker for sin egen syke mor, skriver Paltto i en e-post.
– Tilskuddet Wulff hoverer med, gjelder etterbetaling for tre til fire produksjonsår av nyhetsmagasinet. Opplaget vårt er godkjent. En rekke enkeltpersoner og bedrifter har vervet abonnenter for oss fordi de ønsker et bedre samiskspråklig tilbud for det samiske folket, skriver Paltto, og legger til:
– Og som alle vet bebor vi samer fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Innenfor finsk Sápmi snakker de aller fleste nordsamisk og vårt tilbud er nærmest det eneste tilbudet de får på sitt eget språk. Wulff betegner her faktisk en del av det samiske folket som utlendinger. Det er ganske drøyt, mener han.
– Feilaktig merket som reklame
Paltto påpeker at Medieklagenemndas nylige vedtak ikke gjelder opplag, men innholdet i nyhetsmagasinets påskenumre fra 2018 og 2019.
– Disse to numrene er produsert av vår redaksjon, men er feilaktig merket som reklame. De redaksjonelle artiklene er egne produkter og ikke reklame. Dette har Sálas brukt som grunnlag for å klage på oss med krav om at vi ikke har oppfylt kravet om 48 utgivelser i året.
– I stedet for å feire og støtte initiativet til et utvidet samiskspråklig medietilbud, bruker Sálas krefter på å motarbeide oss. Kan motivet være at Sálas sine to medlemsbedrifter må dele tilskuddpotten med oss?
– Ironien i denne saken er at Sálas og Medietilsynet i realiteten er i ferd med å torpedere et samiskspråklig medietilbud, samtidig som vi går inn i FNs tiår for truede urfolksspråk i verden. Samisk er ett av de språkene FNs initiativ setter søkelys på. Det er det all grunn til å reflektere over, avslutter Paltto.
Wulff reagerer på Palttos tilsvar:
– Dette er å snu fakta på hodet. Realiteten er at ukemagasinet Sámimag krever å få beholde utbetalt pressestøtte de etter regelverket ikke har krav på, og det delvis på vår regning, sier han til Journalisten.
