Debatt:

På høy tid at mediene ser på hvordan de oppfyller egen samfunnsrolle, skriver Mikkel Tronsrud. Her snakker han med media etter avgjørelsen om gjenopptakelse i Baneheia-saken.
På høy tid at mediene ser på hvordan de oppfyller egen samfunnsrolle, skriver Mikkel Tronsrud. Her snakker han med media etter avgjørelsen om gjenopptakelse i Baneheia-saken.

Er Baneheia-saken en medieskandale?

Media oppfordres herved til å sette en full granskning av Baneheia-saken på dagsorden.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

«Lukter det av en politiskandale?» Ett år etter at Baneheia-saken ble gjenåpnet, får NRKs krimkommentator Olav Rønneberg spørsmålet på Dagsrevyen. Men hvorfor tok det så lang tid før media begynte å interessere seg for politifeilene i saken?

Siden 2018 har jeg deltatt i arbeidet med gjenopptakelsen av Baneheia-saken. Jeg har derfor god innsikt i politiets uttalelser som NRK nå siterer fra.

Bakgrunnen for NRKs spørsmål om en mulig politiskandale, er at Oslo-politiet angivelig etterforsker gamle påstander om at Jan Helge Andersen skal ha forgrepet seg på mindreårige forut for drapene i Baneheia. Rønneberg peker på at politiet og statsadvokaten i Agder har fremsatt uriktige påstander til Gjenopptakelseskommisjonen.

Vær varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5 slår fast at det er pressens oppgave å undersøke mulige kritikkverdige forhold i politiet. NRK gjør derfor jobben sin når de spør hvem som bærer ansvaret for at denne informasjonen ikke kom frem da saken ble forsøkt gjenopptatt. Men hvorfor har ikke statskanalen vist tilsvarende interesse for å belyse langt mer graverende forhold i saken også tidligere?

La meg først få peke på noen fakta i saken:

  • 26. oktober 2000 hevdet politiet i Agder på en pressekonferanse at de hadde DNA-bevis som med hundre prosent sikkerhet knyttet Kristiansen til ugjerningene. Dette viste seg å ikke være sant. Det forelå ingen DNA-analyser som knyttet Kristiansen til saken.
  • I retten ble Kristiansen dømt på bakgrunn av en påstand om at et spansk laboratorium hadde funnet sikre bevis for at det var to gjerningsmenn. Dette var heller ikke riktig. Påstanden stemte ikke med informasjonen i rapporten fra Spania, og flere DNA-eksperter har senere tilbakevist at analysene derfra beviser at det var to gjerningsmenn. Tvert imot viste et av analyseresultatene mulig DNA fra fire menn, men denne informasjonen ble aldri lagt frem for retten.
  • Ifølge mediereferatene fra rettssaken forklarte politiet at de aldri tok Andersen i løgn, bortsett fra at det tok tid å innrømme eget overgrep mot den yngste jenta. Avhørsprotokollene viser at heller ikke dette var sant. Der skriver politiet at det er flere påstander fra Andersen som de ikke festet lit til. Protokollene viser også at Andersen flere ganger endret forklaring om sentrale forhold.
  • I retten fortalte Andersen at det var det yngste drapsofferet han hadde forgrepet seg på. Politiet og aktor lot være å informere retten om at Andersen tidligere hadde forklart at det var det eldste offeret han hadde begått overgrep mot. Først flere uker etter at han fikk beskjed fra politiet om at hans DNA var funnet på den yngste jenta, endret han forklaring. Dette fikk ikke retten vite noe om.
  • Da det ble kjent at Kristiansen hadde sendt og mottatt tekstmeldinger i tidsrommet hvor Andersen hevdet at de var sammen i Baneheia, unnlot politiet å kartlegge dekningsområdet til den aktuelle basen. Samtidig sjekket de flere andre personer ut av saken på bakgrunn av teledata fra andre basestasjoner. Det var Kristiansens forsvarer som senere krevde at dekningsområdet skulle bli undersøkt.
  • I en rapport fra Kripos' gjerningsmannsprofileringsgruppe fremgår det at politiets opprinnelige hypotese var at ugjerningene var begått av én gjerningsmann. I rapporten trekkes det blant annet frem at situasjonsspor på åstedet og like overgreps- og drapsmetoder taler for én gjerningsmann. Vurderingene til Kripos-gruppa ble ikke fremlagt for verken forsvarer eller retten, og rapporten ble først kjent flere år senere.

Alt dette – og en rekke andre forhold – har vært kjent for offentligheten lenge. Mindre kjent er det at statsadvokaten i Agder også la frem flere tvilsomme påstander fra politiet for Gjenopptakelseskommisjonen.

I advokat Arvid Sjødins svar til kommisjonen pekte vi på flere kritikkverdige forhold i politiets uttalelser. Vi kritiserte også statsadvokaten i Agder for å gjengi uriktige påstander fra politiet til kommisjonen. I etterkant modererte og beklaget statsadvokaten flere uttalelser. Blant annet skrev statsadvokaten følgende til kommisjonen i november 2019:

«Etter en fornyet gjennomgang av dokumentene Sjødin refererer til, er jeg enig i at uttalelsen fra politiet – som er inntatt i statsadvokatens uttalelse - kan kritiseres.»

Statsadvokaten beklaget også at de ikke selv så sammenhengen mellom ulike avhør da de gjenga påstander fra politiet om Kristiansens forklaringer.

Dette er forhold som NRK og andre mediehus må ha kjent til lenge. NRK-ansatte har uttalt at de er i besittelse av prosess-skrivene til kommisjonen, og har også sitert fra disse dokumentene. NRK og VG har også fått kritikk for å ha gjengitt politiets og påtalemyndighetens opprinnelige påstander uten å samtidig nevne at påtalemyndigheten har moderert og beklaget flere uttalelser.

Så hvorfor har det ikke vært interesse for dette tidligere? Og hvorfor denne plutselige interessen for uriktige påstander fra politiet nå?

Olav Rønneberg peker på at det nå kan tvinge seg frem en granskning av politiet. Her slår han inn vidåpne dører. En offentlig granskning av hele sakskomplekset, de involverte instansene og aktørene bør være i alles interesse. En slik granskning må komme uavhengig av utfall i straffesaken mot Kristiansen. Det samme har også statsadvokat Schei antydet, selv om han først og fremst snakket om en mulig intern granskning.

Media oppfordres herved til å sette en full granskning av Baneheia-saken på dagsorden.

Det er også på høy tid å følge Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, som sier at «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle».

Powered by Labrador CMS