Baneheia-saken: – Jeg var en av de verste

I dagens episode av podkasten Tut & Mediekjør deltar den tidligere Dagbladet-journalisten – og snart bokaktuelle – Eivind Pedersen for blant annet å snakke om pressens rolle i Baneheia-saken.

Pedersen var tidlig ute med å skrive kritisk om deler av etterforskningen, men i starten var det ikke slik, forteller han i podkasten.

– Jeg var med på å tegne dette fæle bildet av Viggo Kristiansen som initiativtager. Jeg var en av de verste, sier Pedersen, som var Dagbladets mann på Sørlandet da drapene skjedde.

Silt av politiet

Pedersen forteller videre at det var svært krevende arbeidsforhold for journalister som dekket drapene i Baneheia ved årtusenskiftet. Særlig var det vanskelig å få informasjon fra politiet.

– Opplysningene som tilfløt pressen var så silt og ensrettet.

Å bedrive egen journalistisk etterforskning var vanskelig, understreker Pedersen.

LES OGSÅ:

Bjørn Olav Jahr klar med podkast om Jan Helge Andersen

Selv begynte han å tvile på politiet og påtalemyndigheten da mobilbeviset ble lagt fram i retten. Målingene som viste at Kristiansens mobiltelefon ikke kunne ha vært på åstedet. Etter hvert kom det flere opplysninger, blant annet tvil om DNA-bevisene, som styrket Pedersens tro på at det ikke var mulig å bevise at Kristiansen hadde gjort ugjerningene.

Men om det var vanskelige arbeidsforhold for 22 år siden, er ikke det en unnskyldning for manglende journalistisk interesse i årene etter. Han peker på at opplysningene som er grunnlaget for at saken ble gjenopptatt, i all hovedsak var tilgjengelige tilbake 2009. Også for pressen.

Vil legge ned kommisjon

Pedersen mener at Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon fra 2010, om at det ikke var noe nytt i saken, la sterke føringer og premisset for alle de senere gjenopptakelsesbegjæringene som kom – og også bidro til den manglende medieinteressen helt fram til den siste tiden.

– Gjenopptakelseskommisjonen kan ikke overleve Baneheia-saken, sier Pedersen til Tut & Mediekjør.

Han mener at kommisjonen har vært Baneheia-sakens største fiende.

Pedersen kommer i podkasten også med et konkret forslag om et alternativ til den eksisterende kommisjonen. For å ta bedre vare på rettssikkerheten her i landet, foreslår han et gjenopptakelsesinstitutt.

– Jeg har ikke en ferdig løsning, men vi må få inn noe nytt. Et gjenopptakelsesinstitutt, som ikke er tuftet på den fallerte modellen til dagens kommisjon. Det må også inkludere personer fra andre lag i befolkningen.

Han utdyper:

– Det heter seg at når du skal dømmes, så skal du dømmes av likemenn. Så når du skal prøve på frifinnelse, skal du også bli frifunnet av likemenn. Kanskje vi kan få inn vanlige lekfolk og vanlige journalister, foreslår Pedersen.

Prisgitt lekkasjer

For å sikre rettssikkerheten mener Pedersen at pressen i større grad må få innsyn i etterforskingsdokumentene. En debatt som er aktuell ved at Justis- og beredskapsdepartementet i disse dager får inn de siste høringssvarene til jusprofessor Ragna Aarlis utredning «Dokumentoffentlighet i straffesaker».

– Vi etterlyser pressens vaktbikkjerolle, men hvordan skal pressen kunne utføre den rollen når man er prisgitt et politisystem som ser på etterforskningsdokumenter som statshemmeligheter, sier Pedersen.

Han peker på at journalister nå er avhengig av vilkårlige lekkasjer styrt i hovedsak av advokater og politiet.

– Når vi ikke har tilgang til det som ligger til grunn for en sak, så kan vi heller ikke vurdere den. Vi har dermed heller ikke forutsetning eller mulighet til å gå inn og bedrive kritisk journalistikk.

Han avslutter podkast-intervjuet:

– Med den utviklingen det har vært, hvor journalister får stadig mindre spillerom til å grave, hvordan skal vi ta vare på rettssikkerheten vår fremover?

Hele intervjuet er tilgjengelig i dagens episode av podkasten Tut & Mediekjør.

LES OGSÅ:

TV 2-trioen som dekker Baneheia-saken var barn da drapene skjedde