Da politiet dukket opp på døra, valgte det russiske journalistparet å flykte landet: – Som en skrekkhistorie

Etter at de havnet på politiets radar, valgte det unge russiske journalistparet Alexander Peskov og Darya Poryadina å flykte fra Russland. Nå befinner de seg trygt i Georgia, hvor de strever med å planlegge fremtiden etter at de forlot livene sine på ubestemt tid.

– Hver dag blir russiske mediehus blokkert og journalister arrestert av myndighetene. Journalister er ikke trygge i Russland nå, og politiet kan gjøre akkurat som de vil, sier Poryadina til Journalisten, i en videosamtale fra Georgia.

– Vi har opplevd dette selv, og vi følte oss så utrygge at vi valgte å dra, tilføyer Peskov på russisk, via en tolk satt i stand av Barents Press Russland.

Konfiskerte utstyr

De siste årene har Peskov jobbet som journalist i det uavhengige medienettstedet Activatica. Nettstedet ble blokkert av russiske myndigheter kort etter Russlands invasjon av Ukraina, men det var ikke på grunn av sitt journalistiske arbeid at Peskov havnet på politiets radar.

I 2018 var Peskov fortsatt student og aktiv i politikeren Aleksei Navalnyjs nettverk. Han jobbet også en kort periode i et av Navalnyjs hovedkvarterer. Siden har Navalnyj blitt arrestert og dømt, og nettverket hans forfulgt av russiske myndigheter.

23. mars i år stormet det russiske politiet hjemmet til Peskov og Poryadina, og tok paret med på politistasjonen for et avhør som varte i flere timer, forteller de russiske journalistene.

– De hadde veldig mange spørsmål. Jeg fikk status som vitne i saken mot Navalnyj, men kjenner flere som ble hentet inn som vitne og som raskt fikk status som mistenkte. Da kan du plutselig havne i fengsel i mange år. Det var da jeg skjønte at jeg måtte forlate landet, forklarer Peskov.

Poryadina fikk også status som vitne i saken, på grunnlag av at hun er Peskovs samboer. Selv har hun aldri vært involvert i Navalnyjs nettverk. Likevel konfiskerte politiet alt av utstyr paret brukte i sitt arbeid som journalister: dokumenter, datamaskin, pressekort, kameraer, Ipad og mer.

Journalistene fikk aldri utstyret tilbake og måtte skaffe nytt i Georgia.

– En skrekkhistorie

Poryadina sier hun ble svært redd da politiet banket hardt på døren deres midt på natten mens hun lå og sov.

– Det var som en skrekkhistorie. Politimennene var frekke og ransaket hele leiligheten. Det føltes veldig ukomfortabelt at de skulle se gjennom alle tingene våre. Dessuten tok de alle personlige brev jeg hadde hjemme, flere som jeg hadde fått fra venner som sitter i fengsel, sier hun.

Poryadina er 22 år gammel og har det siste året jobbet for det uavhengige nettstedet Sota. Her får hun fortsette å jobbe fra utlandet. Ved siden av jobben tok hun journalistutdanning og skulle fullføre studiet denne våren. Men fordi hun har flyktet får hun ikke avlagt siste eksamen og tatt imot graden sin.

– Selv om flere undervisere støtter meg, vil ikke administrasjonen la meg fullføre graden på nett. Det står på nettsiden deres at studie via nett er en mulighet i noen tilfeller. Men de mente jeg ikke hadde god nok grunn for å ikke møte opp fysisk, sier hun.

– Hele situasjonen var veldig opprørende. Jeg elsker studiet mitt og hadde veldig lyst på vitnemål etter fire år på universitetet. Nå har de stjålet muligheten min for å få en utdannelse.

Pakket og flyktet

Etter politibesøket pakket journalistparet sammen livene sine og forlot landet, uten å vite når, eller om de skulle vende tilbake. De dro først til Armenia og tok derfra en buss over grensen til nabolandet Georgia, hvor de har vært siden.

– Idet man får status som mistenkt kan man ikke forlate landet lenger, så vi måtte dra før det eventuelt skjedde. Jeg er villig til å strekke meg langt for å bevare min og min partners sikkerhet. Familien min var veldig støttende. De forstod alltid risikoen med jobben min, sier Peskov.

– Hvordan føles det å forlate landet sitt?

– Det var veldig tungt å miste alt, fordi jeg hadde drømmer og planer for fremtiden. Men jeg håper situasjonen i Russland vil forandre seg, og at vi kan dra tilbake en dag og være med på å bygge opp landet vårt igjen, sier Peskov.

Poryadina tilføyer:

– Trygghet kommer først, men det var emosjonelt å forlate familien, kattene mine, venner og universitetet. Og det er tungt å tenke på at familien og venner kanskje ikke er trygge i Russland.

Poryadina er takknemlig for at hun kan fortsette å jobbe for Sota, men for Peskov er situasjonen vanskeligere ettersom Activatica er blokkert. Nettstedet kan fortsatt leses i Russland med VPN eller fra utlandet, men det er vanskelig å dekke historier på avstand, sier Peskov.

– Jeg er villig til å jobbe med hva som helst, og tar gjerne en rengjøring- eller oppvaskjobb hvis jeg finner det, sier han.

– Fortsatt håp

I Georgia bor Peskov og Poryadina foreløpig hos venner, mens de prøver å finne et eget sted. De har vært i hovedstaden Tbilisi siden slutten av mars, og prøver å bygge nettverk i det lokale russiske miljøet.

– Det er kjempemange russere i Georgia nå. Det får meg til å føle meg mer normal. De er modige og frie, og jeg er takknemlig for at jeg kan tilbringe tid med dem, sier Poryadina.

Peskov sier det finnes organisasjoner på plass i Georgia som hjelper nyankomne fra Russland, men han ønsker ikke å dele navnene på disse. Gjennom en av organisasjonene har han blant annet fått gratis advokathjelp, slik at han kan følge med på politisaken.

– Hva tror du er den generelle oppfatningen om situasjonen blant russiske journalister?

– Hvem som helst bør forstå at denne krigen ikke er bra. Den ble startet av én person, og jeg vet at mange er mot invasjonen. Inn i det 21. århundre bør det være en selvfølge at bruk av våpen og vold er galt, sier Peskov.

Han kjenner fortsatt flere i Russland som skriver kritisk om situasjonen i landet og om krigen, og ønsker for deres skyld og resten av befolkningen at situasjonen vil snu i nærmeste fremtid.

– Jeg har fortsatt håp om at vi vil kunne leve i et sivilisert samfunn en dag om ikke så altfor lenge.

– Det viktigste er at krigen i Ukraina tar slutt. Jeg håper jeg kan komme tilbake til Russland en dag når situasjonen er enklere for journalister. Men enn så lenge, føler jeg meg klar for det som kommer, sier Poryadina.

LES OGSÅ:

Russisk journalist til Journalisten: – Har ikke mye håp for fremtiden min her