Saksøker mediekonsern for å få bedre betaling: – Jeg gjør det for å få satt en presedens

– Før i tiden, hvis man syntes man fikk for lite betalt, kunne man snakke med sjefredaktøren og komme fram til en avtale. Sånn er det ikke lenger. Nå dikterer mediekonsernene honorarene, og vegrer man seg, finner de bare noen andre.

Det sier Ruud Rogier, frilans fotojournalist og en av de to som har saksøkt mediehuset De Persgroep med krav om høyere betaling.

Ikke til å leve av

Rogier har arbeidet frilans som fotojournalist i 38 år. Han har dekket nyheter i Brabant-regionen sør i Nederland, hovedsakelig for avisen Het Brabants Dagblad som nå er en del av De Persgroep.

I fjor satte han seg ned og gikk gjennom honorarene han fikk for oppdragene for avisen gjennom en periode på én måned, og kom fram til at de utgjorde en gjennomsnittelig timelønn på et sted mellom 15-20 euro (cirka 145-190 kroner).

– Det kan man ikke leve av. Hos de regionale avisene har betalingen alltid ligget under de riksdekkende, men de siste 10-15 årene har honorarene gått ned. Vi får høre at avismarkedet er tøft og at vi må være med å dra lasset, men samtidig tar konsernet ut store utbytter, sier han.

Lenge kompenserte han med å ta mange oppdrag. Men etter hvert ble de samlede rammebetingelsene uholdbare.

– Ikke bare var det umulig å forhandle, men de forlanger også alle rettigheter til bildene, i all framtid. Tidligere fikk jeg ekstra betalt hvis bildet ble brukt av andre – det var tider! Nå krever avisen en eksklusiv periode på flere uker, og siden jeg driver med nyhetsfoto, er det jo ikke noe marked for bildene etter den perioden, sier Rogier.

Første test av ny lov

I 2015 ble den nederlandske åndsverkloven endret med mål om å styrke opphavspersonens rettigheter. Loven sier nå uttrykkelig at opphavspersonen har rett til å forhandle fram «rettmessig» kompensasjon for bruk, inkludert rett til økt kompensasjon hvis verket får større spredning enn forventet.

Det er denne lovendringen Rogier nå vil prøve for retten. Han krever å få etterbetalt 1400 euro (cirka 13.500 kr) for bildene han tok i den ene måneden som utgjorde grunnlaget for regnestykket, som er det han mener må til for å komme opp i en levelig lønn.

Med lovendringen ble det også etablert et konfliktråd for opphavsrettskontrakter. Rådet tilbyr en billig og rask løsning på denne typen konflikter, men det krever at begge parter er villige til å benytte seg av ordningen.

– Men De Persgroep nektet å la saken løses i konfliktrådet. De verktøyene som politikerne har laget nettopp for å beskytte lavinntektsgrupper, virker altså ikke etter hensikten. Da var det ikke annet å gjøre enn å gå til retten, sier Rogier.

Dom ventet til høsten

Saken gikk for retten i begynnelsen av april. Der var også frilansjournalist Britt van Uem, som uavhengig av Rogier har saktsøkt De Persgroep på grunn av lave honorar for artikler hun har skrevet til en annen av konsernets regionalaviser. van Uem ønsker ikke å kommentere saken før dommen er gjort kjent.

Direktør i den nederlandske delen av De Persgroep, Bart Verkade, mener kravet fra frilanserne er for høyt, ifølge avisen NRC. I en uttalelse viser han til at dersom konsernet skulle betale alle sine lokale og regionale frilansere samme honorar som Rogier og van Uem krever, vil det medføre 30 millioner euro i økte utgifter.

Han har også avvist at det er opp til mediekonsernene å sikre frilanserne levelig lønn – det må være frilansernes eget ansvar, som selvstendig næringsdrivende.

Saken skulle i utgangspunktet avgjøres i midten av mai. Isteden kom retten med en foreløpig uttalelse hvor partene ble bedt om å legge fram mer dokumentasjon på hva frilanserne tjener sammenlignet med fast ansatte journalister, og hva som er gjengs honorar i markedet.

– Det er en enorm forskjell mellom lønnen til frilanserne og til de fast ansatte, selv om de gjør samme jobb. Siden det er første gang loven prøves for retten, ønsket dommeren mer informasjon. Nå venter vi en dom til høsten en gang, sier Rogier.

– Fotojournalistikken taper

Rogier har helt fra starten av hatt både det nederlandske journalistlaget (NVJ), fotografforeningen (DuPho) og organisasjonen for forvaltning av visuelle opphavsrettigheter (Pictoright) i ryggen, og har blant annet fått hjelp til å dekke advokatutgifter. Man får ikke forandret systemet på egenhånd, påpeker han.

– Frilansjournalister har ikke rett til å forhandle kollektivt med konsernene fordi det angivelig bryter med EUs konkurranseregler. Men slik det er nå, har konsernene all markedsmakt, så vi må prøve å jevne ut balansen litt.

Da trengs vilje til politisk regulering, som er en langsom prosess. Men den nederlandske regjeringen arbeider med nye regler som skal sikre selvstendig næringsdrivende en viss minstelønn, og Rogier oppfatter det som et steg i riktig retning.

– Uten reguleringer vil selvsagt mediekonsernene gi så lave honorar som de kan slippe unna med. Nå fylles avisene stadig mer opp med bilder som ikke er tatt av fotojournalister, men av tilfeldig forbipasserende eller av politiet. Eller de ber journalisten som skal skrive om å knipse et bilde, eller bruker pressebilder fra bedrifter og fra bildebaser, fordi det er billigere. Da er det ikke et journalistisk produkt lenger. Jeg er glad for at denne utviklingen får mer oppmerksomhet nå.

Håper på presedens

Selv står han nå uten jobb, i og med at han har trukket sin oppdragsgiver for retten. I steden bruker han tiden til gatefotografering og til å lære seg mer om visuell historiefortelling, noe han gjerne vil se mer av.

– Jeg er opprinnelig utdannet grafisk designer og setter pris på den wow-effekten som god visuell design kan gi. Jeg tror vi vil se mer interessant fotografisk historiefortelling framover – men da trengs det dyktige fotojournalister, sier han.

Dessuten sitter han i styret for fotojournalist-avdelingen i NVJ, hvor han blant annet arbeider for bedre honorar gjennom kampanjen «Fotojournalistikk koster».

– Det er viktig å stå sammen om disse tingene. Akkurat nå er det jeg som betaler prisen, men jeg klarer meg nok. Og jeg har jo ikke gått til dette søksmålet for lusne 1400 euro, det håper jeg du forstår. Jeg gjør det for å få satt en presedens.

Les om norske frilanseres hverdag: Fokus frilans