– Han åpnet med å si «I’m sure your parents listened to my music when they made you»

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Beate Amundsen Koren er journalist og leder for VG+/Stories, en avdeling som lager VG+ og jobber med digital historiefortelling.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Hjemme hos meg gjør vi klar kaffetrakteren kvelden før, så det bare er å svime seg inn på kjøkkenet og skru på som det første som skjer hver morgen.

– Hva har du på nattbordet?

– En stor stabel av bøker jeg har lest (Flukt av Carl Frode Tiller), bøker jeg har lest halvveis (Ekko av Lena Lingdren) og bøker jeg håper jeg får lest (Fortellinger fra Odesa).

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Begynner 06.45, da leser jeg alle loggene til VG og sjekker hvordan det ser ut hos oss og konkurrentene. Jeg er tilhenger av effektive nyhetsbrev, så jeg leser en rekke oppsummeringer og brev fra internasjonale medieaktører. Sosiale medier er et must for å se hva folk deler og snakker om. Apropos nyhetsbrev, så vil jeg anbefale Filters nyhetsbrev, de har fått til å skape et produkt som står på egne bein, som lenker raust og som man kan se at de legger ressurser i. Utover ettermiddagen hører jeg alltid på nyhetspodkaster.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Putin trekker seg ut av Ukraina - og Russland».

– Alternativt kunne jeg tenkt meg å lese saken «VG+ knuser alle forventninger med 500.000 abonnenter grunnet sitt uimotståelige innhold».

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– De aller beste sakene stammer gjerne fra et godt tips. Derfor et klassisk tips: Jobb grundig og systematisk for å bygge et kildenettverk – og vær flink til å sjekke innom med jevne mellomrom.

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Den første saken som slår meg, er VG Helg-saken «Eggende påske» der sjefene våre dyttet meg og noen flere ut av huset med uhyre kort deadline for å redde påskenummeret med et «artig grep». Poenget var at kjendiser skulle gi andre kjendiser et fiktivt påskeegg, og vi måtte ringe rundt til mottakerne og høre hva de synes. Et ganske tynt konsept, som vi faktisk fikk ganske ok kjendiser til å stille opp på.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Edvard Munch, fordi han er en av historiens mest geniale nordmenn, med en historie og kunst jeg aldri slutter å fascineres av. Jeg kunne også gjerne tenkt meg en prat med Mark Zuckerberg og spurt han «Er det virkelig dette du ville?»

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg tar ikke et nei for et nei før jeg har fått smelt døren igjen. Men også da tenker jeg at jeg forsøker en gang til litt senere, hehe.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Kanskje da sjefen min kom bort til meg og sa at Julio Iglesias ville ringe meg om fem minutter og at jeg måtte intervjue ham. Ettersom han er en guilty pleasure med en sterk posisjon i familien min, steg pulsen raskt. Han åpnet med å si «I’m sure your parents listened to my music when they made you».

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg må si Skup-prisene traff blink i år. På ulikt vis er Pendlerboligene, Dukkemannen, Salget av Bergen Engines og Drapet i akebakken inspirerende på grunn av standhaftigheten, metodebruken, fortellerteknikken og ikke minst vesentligheten. Hver dag blir jeg også inspirert av dyktige kolleger i VG – det er så mange som er så gode innen sine felt at det er helt vilt gøy å få være tett på.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– At Google og sosiale medier stikker av med en så enorm del av del av de digitale inntektene – samtidig som de er med på å lukke folk inne i bobler og bekrefte syn og handlinger som er direkte farlig for demokrati og samfunn. Jeg håper og tror tradisjonelle medier stadig klarer å fornye seg så vi fortsetter å være så relevante og etterrettelige at folk fortsetter å komme til oss og betale for det vi lager.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Når man vet hvor grundige journalistiske prosesser og vurderinger som ligger bak de vanskelige publiseringene - og hvor mange saker som faktisk ikke blir publisert av etiske grunner, tenker jeg noen ganger at folk der ute skulle visst mer om arbeidsmetodikken vår. Kravene vi setter til dokumentasjon, kildekritikken, hensyn vi tar til, og i det hele tatt hvor sterkt Vær varsom-plakaten står.

– Jeg tror vi oftere kan forklare hvordan vi jobber og valg vi tar. I blant skjer det likevel feil, og da må vi være transparente og forklare hva som har skjedd og tydeliggjøre at vi retter opp.

Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Fotojournalistikken internasjonale og norske medier har gjort i Ukraina, har vært eminent. Det er helt tydelig at det visuelle er helt vesentlig for å skape nærhet og identifikasjon, og for å dokumentere krigsforbrytelser og menneskelige lidelser.

– Det selvstendige arbeidet norske redaksjoner har gjort for å verifisere bilder og videoer, har imponert meg. Saken om bildet av den døde kvinnen med de røde neglene, skrevet av Amund Bakke Foss, er eksempel på det.

– Når logger du av for kvelden?

– Altfor sent. Men det er telefonforbud på soverommet.

LES OGSÅ:

Monica Strømdahl trodde hun skulle fotografere nysgjerrige tilskuere – endte med et nærportrett av hvalrossen Freya