Slik forbereder Kyrre Lien seg på å bli VGs Midtøsten-stringer

Det har vært mye mental forberedelse for Kyrre Lien den siste tida.

I februar flytter han til Beirut i Libanon, for å bli VGs stringer i Midtøsten. Det er en jobb ikke mange andre med fotojournalistisk bakgrunn har hatt – om noen i det hele tatt.

I prosessen med å få jobben har han tenkt mye på hva som venter, og på hvilke historier han ønsker å fortelle.

– Idelista begynner å bli lang, sier Lien til Journalisten.

Fra Beirut skal han dekke verdens mest konfliktfylte område, med minst åtte store konflikter, som inkluderer «et komplekst og skiftende nettverk av interesser, allianser og fiendskap», ifølge VG selv.

Men i tillegg til å løpende dekke konfliktene ønsker Lien også å fortelle hverdagshistoriene om menneskene som lever i regionen. Han tror utfordringa ligger i å finne balansen mellom de litt mer kuriøse og tidløse reportasjene, og de løpende historiene fra Midtøsten.

– Det er mange triste og grusomme historier, og selvfølgelig også saker som ikke er like dystre. Jeg ønsker jo å vise et nyansert bilde av Midtøsten, og ikke bare skrive om konfliktene, men om menneskene som blir påvirket av dem, og av de politiske endringene.

– Krevende sted å bo

Mye av forberedelsene på flyttinga og jobben handler om praktisk planlegging, slik som valg av et trygt bosted i Beirut, som også har raskt internett og backupløsninger for både strøm og internett, som ikke alltid er så stabilt.

– Jeg og min samboer forbereder oss på at Beirut blir et krevende sted å bo. Situasjonen er usikker, med politisk kollaps, inflasjon og en generell uro. Oppå det hele kom det en pandemi, og en gigantisk eksplosjon som gjorde noen hundre tusen hjemløse, sier Lien.

– Det er en søppelsekk med veldig mye greier som gjør ting ganske komplisert.

Arbeidshverdagen blir nok ganske uforutsigbar for den kommende stringeren, men mye blir likevel likt hverdagen som frilans fotojournalist, med tanke på å kunne jobbe selvstendig og ha flere mindre og større saker og prosjekter på gang samtidig.

Han er også allerede vant til å reise mye i jobben, og har de siste årene hatt mellom 100 og 150 reisedøgn i året, og håper det ikke blir veldig mye mer enn det.

– Men dette er jo en jobb der jeg har mulighet til å reise, og det er også noe jeg kommer til å benytte meg av. Det at jeg får et støtteapparat rundt meg gjør at det er enklere å få det til, både praktisk og økonomisk, sier Lien.

– Jeg har jo elska å være frilanser, med jobblivet jeg har hatt og mulighetene det har gitt. Så ser jeg på dette som en forlengelse av det, og en mulighet til å jobbe tettere med en tematikk og en region – og også å jobbe tettere med en redaksjon.

I ansettelsesprosessen fikk Lien prøve seg som nyhetsjournalist på VGs «breaking news»-desk, noe han syntes var spennende og utfordrende.

– Det var nok en liten sjekk på at jeg ikke var helt håpløs. Jeg har skrevet en del en del reportasjer, så jeg føler meg trygg på å skrive, sier Lien.

– Men det å kaste seg rundt og skulle levere et par nyhetssaker om dagen er en øvingssak som jeg definitivt har en vei å gå på. Det var veldig spennende, og man får en ekstra dyp respekt for dem som jobber slik hver dag. Det er ekstremt hektisk.

Tok arabisk-kurs

En del av forberedelsene til jobben i Midtøsten, har Lien tilbakelagt gjennom de seneste årene, selv om det ikke var målet. Blant annet har han jobba lenge med et fotodokumentarisk prosjekt om krigen i Øst-Ukraina, og har også vært flere turer til Midtøsten som frilanser. I 2014 vant han Årets bilde for et bilde fra Gaza.

I 2018 bodde han og samboeren Benedicte Tobiassen i Amman i Jordan, mens hun skrev masteroppgave om kvinnelige jihadister og Lien frilansa og studerte arabisk. Han ser også på stringer-kontrakten med VG som en mulighet for å lære mer om regionen og lære seg språket bedre.

– Man skal heller ikke undervurdere at det har ganske mye å si når man møter kilder, det å klare å holde en enkel samtale, og kanskje gjøre et enkelt intervju uten å alltid måtte gå gjennom en tolk, sier Lien, og utdyper:

– Hvis man treffer noen for første gang og kan gi inntrykk av å kunne litt om kulturen og ha en forståelse av språket, så er man litt mer på bølgelengde. Da blir kanskje distansen litt mindre, og man kan få en litt annen historie.

Tror fotografrollen er i endring

Lien starta karrieren tidlig, som «blålysfotograf» og sportsfotograf allerede mens han gikk på videregående. Med årene har han jobba mer og mer med helhetlige journalistiske produkter i stillbilder, video, lyd og tekst.

Nå ser han på seg selv som en visuell journalist mer enn en fotograf, og anser det journalistiske som grunnmuren i alt han gjør, forteller han.

Han er glad for at VG har gitt ham jobben selv om han ikke kommer fra en klassisk nyhets- eller utenriksjournalist-bakgrunn.

– Jeg synes det er spennende og friskt at VG tør å satse på noen som har en annen bakgrunn. De gir meg en stor tillit, og en mulighet jeg ikke vil svikte på. Jeg håper å kunne innfri, sier Lien.

Han har fått mange positive tilbakemeldinger fra fotomiljøet etter at nyheten om den nye jobben ble kjent. Han tror, med flere, at fotograf- og fotojournalist-rollen i redaksjonene er under utvikling.

– Kanskje viser dette at det er en endring på gang, at fotografene kan være med å ta litt mer plass i redaksjonene, eller gå inn i andre roller, sier Lien.

– Jeg tror vi fotojournalister sitter på en ganske unik kompetanse. Vi har ofte mye felterfaring, er ofte flinke med folk, og vi kan det visuelle, som blir viktigere og viktigere. Den kompetansen kan vi være flinkere til å markere oss med i redaksjonene.

Kjenner på en ærefrykt

Lien ser fram til å i større grad jobbe med hele den journalistiske prosessen, i samarbeid med de mange erfarne journalistene i VG.

– VG har jo veldig mange flinke folk med veldig mye kompetanse og erfaring som jeg håper å kunne hente litt av. Det er mange der som kan mye mer om Midtøsten enn det jeg gjør.

Selv håper han å komme seg mye ut og rundt i regionen.

Han vil møte mennesker, komme hjem til folk og fortelle de nære historiene, som er engasjerende og kanskje også litt oppsiktsvekkende, og som treffer et større publikum.

Samtidig er han forberedt på å måtte løse mange saker fra skrivebordet, og bruke byråbilder når det trengs. Planen er å finne en god balanse mellom det visuelle og det tekstlige, sier han. Det blir i hovedsak nyhetsbildet som vil legge føringer for arbeidsmetode og hverdag, tror Lien.

– Jeg ønsker å reise en del – det er målet. Det er viktig å vise en tilstedeværelse i regionen, som man ikke får fra å sitte bak skrivebordet, sier Lien, som i første omgang har kontrakt for et år, men med mulighet for forlengelse.

– Selv om Beirut ikke er det mest behagelige stedet å bo akkurat nå, er det for meg det som i sum gjør det veldig attraktivt, nettopp fordi det er så interessant journalistisk. Det blir utrolig spennende og jeg gleder meg masse, men kjenner også på en ærefrykt for å ha påtatt meg en stor oppgave.

LES OGSÅ:

Kyrre kjente hele VG-bygget riste under føttene da bomben gikk. Så løp han mot regjeringskvartalet