Derfor ei ny journalist-utdanning i Bodø

Den overveldende tilgangen på informasjon av alle slag i vår tid gjør at journalistikken langt ifra har en like enestående posisjon i folks dagligliv som tidligere.

Dette, sammen med innstramninger i de største medievirksomheter, kan langt på veg forklare at både søkertall og gjennomføring på journalistutdanningene her i landet har gått betydelig ned de siste årene.

På utdanninga ved Nord universitet i Bodø var søkertallet i fjor så lavt at det ikke ga grunnlag for å starte opp med et nytt kull, ut fra de økonomiske føringene som gjelder ved universitetet. I denne situasjonen setter vi nå en ny kurs, ved at vi nå lanserer ei praktisk masterutanning i journalistikk og kommunikasjonsarbeid, med oppstart høsten 2019.

Å etablere en ny mastergrad krever et grundig forarbeid for at studiet skal bli akkreditert, det vil si godkjent av ledelsen på universitetet. Det har derfor ikke, i hvert fall ikke i denne omgang, vært aktuelt å tilby to atskilte masterutdanninger retta mot yrker som tross alt har en del fellesnevnere. Vi har valgt å utforme det nye studiet med et felles førsteår for hele studentgruppa, og et andreår der studentene sikter mot et yrke som enten journalist eller kommunikatør.

Derfor et felles år

Mål, metoder og yrkesroller har mange grunnleggende ulike trekk i en redaksjon og i ei informasjons­avdeling. Journalistikk skal være kritisk og uavhengig, og bygge på fritt valg av kilder, mens kommunikasjonsarbeid utgår fra oppdrag internt i virksomheten.

Det som særpreger forholdet mellom journalister og kommunikatører er likevel at de i det daglige arbeidet har utstrakt kontakt med hverandre. Å forstå hverandres arbeidsvilkår og særpreg er derfor ei forutsetning for å fremme en gjensidig respekt for hverandres arbeidsvilkår, noe det nye studiet skal bidra til.

På tross av temmelig ulike profesjonelle interesser, kan disse også være sammenfallende, i den forstand at det handler om å formidle vesentlig informasjon til mer eller mindre avgrensa målgrupper i en offentlighet. De to yrkene har derfor også mange overlappende fagområder, for eksempel kunnskaper om de mediene vi er omgitt av, lovverk, i tillegg til å kunne samle inn, systematisere og formidle informasjon, både muntlig og på ulike digitale plattformer.

I likhet med hva som går under betegnelsen «journalistikk» spenner kommunikasjonsarbeid også vidt og bredt, fra politiske PR-rådgivere og spinndoktorer til kommunikatører i virksomheter med like aktverdige samfunnsoppdrag som det pressen har. De som velger masterfordypning i kommunikasjons­arbeid hos oss får et studium som klart retter seg mot arbeid i offentlige etater, frivillige organisasjoner og private bedrifter.

Derfor masternivå

Journalistikk krever bestemte ferdigheter, men har aldri bare vært et håndverk, og i dag er dette blitt svært så tydelig. I tillegg til å mestre et vidt spekter av informasjonsbehandling og publiseringsformer må journalisten være kunnskapsmessig på høyde med sitt publikum, når en kompleks virkelighet skal analyseres og beskrives.

Det lokale er i dag i høy grad sammen­vevd med nasjonale og globale fenomener. Et stadig mer opplyst publikum og generelt høyere utdanningsnivå i befolkninga stiller derfor pressen overfor en del utfordringer, dersom den i framtida skal framstå som troverdig og relevant, og forsvare sin rolle som ei forutsetning for en rettsstat og et levende demokrati. Både redaksjonene og vi som utdanner journalister må dermed forholde oss til nye og andre krav til faglig substans i det som formidles.

Vi ønsker å tilby ei utdanning som kvalifiserer for en kunnskapsbasert journalistikk, og vi ønsker oss derfor søkere som i tillegg til noe erfaring fra yrkeslivet har en bachelorgrad – i samfunnsvitenskap, juridiske fag, økonomi, helsefag, marinbiologi, språkfag, eller hva det måtte være. Dette gjør vi fordi vi har tro på at faglig ballast uansett vil gi journalistikken et løft. Dette gjelder både innenfor bestemte fagfelt, og fordi tre års bachelorstudier gir et grunnlag for å behandle informasjon kritisk og etterrettelig, grundig, nyansert og til og med kreativt. Det skal også nevnes at da journalistutdanning i Bodø ble etablert for vel 30 år siden, var det et opptakskrav at søkerne måtte ha noe høyere utdanning i bagasjen, selvsagt ut fra den tanken at journalister bør beherske noe mer enn det håndverksmessige.

Derfor en praktisk master

Vi skal ikke underslå at profesjonsutdanninger ofte må kjempe for å vinne gehør for sin egenart innad i akademia. Vi mener imidlertid vi har klart å utforme et utdanningstilbud med god balanse mellom teori og praksis, blant annet ved at masterstudiet er erfaringsbasert. I dette ligger både en anerkjennelse av, og en forpliktelse til at mål og midler i utdanninga skal knyttes tett opp mot praktisk yrkesutøvelse, i kontakt med den bransjen studenten sikter seg inn mot.

Det siste semesteret inneholder en ti ukers praksisperiode i enten en redaksjon eller ei informasjonsavdeling, alt etter fordypning. Tett integrert med dette er den obligatoriske masteroppgaven, som i seg sjøl er en nyskaping ved at den bygger på de erfaringene studenten har tilegna seg under praksisoppholdet.

I det nye studiet i journalistikk eller kommunikasjonsarbeid går vi nye veger, og det vil nok komme justeringer i årene framover. Men vi er overbevist om at ei slik utdanning på masternivå vil styrke både store og små redaksjoner, ved å bidra til en journalistikk som er framoverlent og innovativ, kritisk, konstruktiv og kunnskapsbasert.

• LES OGSÅ: «Hvis vi får tilstrekkelig søkere på masterstudiet, tviler jeg på at bacheloren starter opp igjen»