«Du er den første som har sagt at det er fint at vi blir journalister akkurat nå. Alle andre sier vi ikke får jobb.»
For studentene fra tv-linja i Volda på bedriftsbesøk i Oslo er møtet med avdelingsleder i VGTV, Ola E. Stenberg, tydeligvis en etterlengtet opptur. Han har akkurat fortalt om den positive utviklingen i bedriften, og brukt ord som gjennombrudd, innovasjon, utvikling og oppbemanning. Til slutt får den lydhøre gjengen høre at nettopp de har kompetansen som bedriften trenger for å vokse videre. Sjeldne toner i en mediebransje preget av innsparinger og kutt.
Nytt studio
Mens VG Nett som navn er blitt historie og alt nå heter VG, er spydspissen i norsk web-TV skilt ut som eget AS. Det er en modell som er brukt med suksess før, da nett og mobil ble skilt ut. Og et sikkert tegn på at konsernet har bestemt seg for å satse enda mer på nett-TV framover.
– Det innebærer at Schibsted gir oss tid og rom for vekst og investeringer. Man må ta noen sjanser for å vokse, påpeker Stenberg.
VGs nett-tv er bygd opp stein for stein siden årtusenskiftet. Etter at navnet VGTV ble tatt i bruk i 2007 har utviklingen skutt fart. Nå er tida inne for å ta nye skritt. Et nytt nyhetsstudio bygges opp midt i redaksjonen, for å øke muligheten til å gå live. De bytter snart til en ny spiller som gir bedre struktur og utseende. Og de står foran en kraftig oppbemanning.
– Vi er gått fra «nice to have» til et must for VG. Hvis vi ikke tilbyr gode levende bilder leverer ikke VG det produktet publikum forventer.
Rekrutterer
De siste fire-fem årene har organisasjonen vokst på alle områder, men mest redaksjonelt. Totalt er de nå 25–26 ansatte, men sikter mot en dobling før året er omme.
VGTV rekrutterer først og fremst flere videojournalister. Folk som har bred kompetanse til å utføre hele prosessen. Smartere, billigere og raskere, er et uttalt mål også her.
Tidligere Volda-student, Natalie Remøe Hansen (23), ble ansatt som videojournalist i fjor. Nå sitter hun i regirommet og klipper ut høydepunkter fra rettssaken mot flytevest-Arne.
– Akkurat nå er dette drømmejobben. Arbeidsdagene er utrolig forskjellige. Noen ganger er jeg på desk og jobber med byråsaker, men ofte er jeg ute på egne saker. Enten som VJ, eller bare som fotograf sammen med en nettjournalist.
Hun er spent på hvordan det blir framover.
- Det er kult å være et sted som beveger seg. Noe av det beste med VGTV er at vi er en ung gjeng videojournalister. Det er mye humor og god stemning. Vi hjelper hverandre.
Attraktivt
For noen år siden var det ikke bare lett å få tak i videojournalister. I dag har mange relevant utdanning og VGTV kan velge i en overflod av kvalifiserte søkere. Stenberg tror mange journalister også søker seg til VG fordi det er fint et sted å være.
– Det er jo ingen lærebok i akkurat hvordan VGTV skal være. Her er det stor frihet til å utvikle nye sjangre.
Men de trenger ikke bare flere videojournalister. Nå som de vokser i retning av å bli en mer tradisjonell tv-kanal er det også behov for spesialkompetanse.
– Vi ser på VGTV som en tv-kanal. Og tida er kommet for å spisse roller på enkelte områder. For eksempel skal vi nå ha frontsjefer som bare jobber med VGTV.
De har faktisk vurdert nyhetssendinger med fast sendestart, men har så langt valgt å la være. Stenberg innrømmer at det er lett å være misunnelig på annonsemarkedet for lineær TV, og at de derfor følger søsteravisen Aftonbladets linær-planer nøye.
Reklame
Totalt ble det omsatt for 198 millioner annonsekroner på web-tv-markedet i fjor. Mens fem milliarder ble brukt på tv-annonser. Men reklamemarkedet for web-tv er i kraftig vekst. Strategidirektør i VGTV, Thomas Manus Hønningstad, opplyser at de er utsolgt nesten hele tida. Reklamesnuttene som spilles av når man klikker på en video er ikke bare populære. Men det er ingen klagestorm får vi høre. Hønningstad mener formen fungerer bra og treffer bedre en tradisjonell reklame.
– Jeg tror løsningen vil leve lenge. Men vi jobbert selvfølgelig med å utvikle nye løsninger.
De to sjefene minner også om at reklamepausene på kommersielle tv-kanaler er mye lenger enn de 12–15 sekundene på nett. Og tror folk vil bli vant til det.
Mer live
Det er ikke mange år siden de første livebildene ble lagt ut på nettet. Siden har livesendinger blitt stadig viktigere. VGTV hadde 360 livesendinger i 2012, men spratt opp til ca. 700 i fjor. Neste år blir det enda mer.
– Livesendinger er blitt utrolig viktig for oss og framover vil det bli enda mer sentralt. Det handler også om kvalitet. Vi har fortsatt et stort utviklingspotensial og mye å gå på når det gjelder hvordan vi foredler livesendingene.
Nyskapning, eksperimenter og kreative løsninger er sentrale ingredienser i VGTVs framgang. Stenberg trekker fram sjakk-VM, der VGTV sendte live i to uker som eksempel. Uten bilderettigheter fra selve konkurransen klarte de å skape enorm interesse for sin sending gjennom å bruke andre liveelementer, dyktige studiogjester og interaksjon med seerne.
Ambisjoner
De redaksjonelle ambisjonene er store i VGTV. Strategidirektøren peker på to spor. Mer direkte-TV i den daglige nyhetsdekningen, og økt konkurransekraft på underholdningssiden. Her var Fanthomas i 2009 det store gjennombruddet. VGTV prøver å ta posisjonen som fenger et yngre publikum bedre enn tradisjonelt TV.
– Det er en vanskelig kommersiell gruppe å nå. Men nyhetsbiten, der kjernen er levende bilder, er det primære også for å nå unge, sier Hønningstad.
Stenberg slår fast at de har ambisjoner om å være størst på nyheter over lang tid.
– Jeg er ikke redd for å si at vi har lyst til å vinne nyhetskampen. VG har kraften til å bli den nyhetsleverandør på TV som folk ønsker å komme til.
Rettigheter
Det fordrer bredde og at de leverer på lik linje med det de største rivalene NRK og TV 2 ved store hendelser.
– Vi har stor respekt for dem som konkurrenter. Det er medier med stor tv-kraft og mange folk, som har alle forutsetninger for å være bedre enn oss. Samtidig er VG er størst når det gjelder visninger på nett-TV, påpeker han.
Det forteller at det ikke nødvendigvis er ressursene som avgjør, men å treffe med nettvennlig tilbud og profil. Slik som i tilfellet sjakk-VM der VG var størst selv om NRK satset hardt og hadde rettighetene til mesterskapet.
Sport er generelt et viktig område for VGTV, og dyre rettigheter et tilbakevendende problem. Under OL i Sotsji får de ikke engang stå i intervjuområdet.
– I neste OL kommer ikke VG til å godta at vi ikke får plass i mixed-zone. Det handler om pressefrihet. Vi er blitt en stor og relevant nyhetsleverandør.
Tenker nytt
Stenberg mener VGTVs vilje til å gå foran og ta i bruk ny teknologi er viktig for å lykkes.
Et eksempel er live-sekkene som kom i 2009, som gjør det enkelt å sende fra hvor som helst. Det har åpnet muligheter til å tenke nytt om livesendinger fra felten. Det trenger ikke være standup ved et åsted. Da Astrup Fearnley-museet sto i brann gikk VGTV live fra reporteren satt i taxien på vei dit.
Hvor og hvordan vi konsumerer TV er også i kraftig endring. Nå ser 40–50 prosent VGTV på mobil.
– Vi må anse mobilen som en tv-skjerm på lik linje med TV, iPad og PC. Det betyr at vi må skru innholdet og forsiden på mobilen på en annen måte.
Vannskille
Dekningen av 22. juli-saken regnes som et gjennombrudd i VGTV. Det var første gang de rigget til et stort studio, og sendte live over lang tid. De ti ukene genererte 18 millioner visninger.
– Det representerer et tydelig skifte for web-tv-nyheter i Norge og viste klart at vi hadde noe der å gjøre.
Dokumentarer er også blitt en viktig del av VGTV. De både kjøper eksternt og lager selv. En 27 minutters film om Magnus Carlsen, som ble produsert gjennom ett år i forkant av VM, har hatt 750.000 visninger. Og solid snitt på seertid. Det viser at publikum tåler lengde på nett.
– Det var helt klart en tankevekker. Vi sa også at det må være kort på nett. Men i dag er det stikk motsatt. Det kan fint være langt hvis innholdet fortjener det. En verdi ved nettet er jo at vi står fritt. Når vi lager videoer er det fortellingen og ikke formatet som bestemmer, sier Stenberg.
Gullalder
Carlsen-filmen er produsert av Benjamin Ree, som for ett år siden fikk kremjobben i VGTV. Han lager bare dokumentarer.
I et knøttlite klipperom viser han oss klipp fra en kommende dokumentar om femåringene og kjærestene Lars og Ailin, som han har fulgt gjennom ett år i barnehagen.
– Ideen var å lage noe om kjærlighet vi vanligvis ikke ser. Som blant de eldste og de yngste, forklarer han.
Ree er journalistutdannet ved Høgskolen i Olso og Akershus. Han jobbet et par år for Reuters og med et prosjekt i NRK før han kom hit. I VGTV er det fortellende journalistikk og feature som gjelder.
Filmskaperen pitcher inn ideer til sjefen og diskuterer seg fram til hvilke temaer han skal jobbe med. Han tenker ikke lengde, innholdet avgjør for web-dokumentar. Carlsen-filmen er den hittil største.
– Jeg er ute etter de gode situasjonene, det hverdagslige og ekte. Og følger gjerne prosesser over lang tid får å få med endringer og avgjørende situasjoner.
Dokumentarer for web er blitt mer etterspurt. Det er nå vi ser resultatet av den teknologiske revolusjonen på feltet, mener Ree, og peker på Netflix og at medier internasjonalt har begynt å produsere selv.
– Det er nå gullalderen for dokumentar begynner.
Balanse
Oppslutningen om VGTVs underholdningsserier bekrefter også at publikum er villig til å bruke mye tid så lenge de liker produktet.
– Men likevel. Er det ikke slik at mange vegrer seg for video og foretrekker tekst på nettet?
– Det er åpenbart at det er mange vi ikke har nådd ennå, som ikke bruker oss. Det er en stor utfordring. Det er jo synd hvis vi er til bry på forsiden. Men noen ganger er video et must, som når vi har video av målet til hockeyspilleren Mats Zucarello. Andre ganger er tekst og bilder det riktige, sier Stenberg.
VGTV.no har en egen side, men når de aller fleste ser videoer via VG-forsiden, er det fortsatt dette torget de må selge varene på.
– Men ja, vi eksperimenterer med hvordan VGTV skal presenteres på VGs plattformer. Vi må få folk til å finne veien inn til oss. I dag er det ikke helt riktig skrudd.
