Kartlegger redaksjonenes beredskap for krisedekning

Norsk Journalistlag (NJ) ser for seg å kunne gi råd til norske redaksjoner om hvordan man kan være rustet for å dekke både lokale og nasjonale kriser og katastrofer, når de skulle inntreffe.

Saker som knivdrapene i Kongsberg, drukningsulykken i Norheimsund, dødsbrannen på Andøya og leirraset i Gjerdrum er påminnelser om at kriser og katastrofer rammer lokalsamfunn - og at det ofte er lokale medier som er tettest på disse hendelsene, mener NJ-rådgiver Trond Idås.

I første omgang vil han kartlegge nøyaktig hva redaksjonene allerede har på plass av beredskap for krise- og katastrofedekning, og har i disse dager sendt ut spørsmål til alle landets NJ-klubbledere; har redaksjonen en skriftlig plan for krisedekning, og hvordan ser den i så fall ut?

– Bekymringsfullt

Målet er at NJ kan tilby konkrete råd om hva en beredskapsplan bør inneholde, og Idås ser for seg å følge opp med et kurs om å dekke lokale og nasjonale kriser.

Av de som hittil har svart på henvendelsen, kan svært få si at redaksjonen har en plan, opplyser Idås.

– Det er mange små redaksjoner blant de som har svart, men svært få av dem virker å ha denne type planer på plass. Det er bekymringsfullt, for vi ser jo at slike hendelser ofte skjer utenfor Oslo, sier Idås.

Viktig å snakke seg gjennom

I tillegg inntreffer kriser, alvorlige voldssaker eller katastrofer gjerne utenfor vanlig arbeidstid eller i ferietider.

– Store hendelser kan komme på tidspunkter der det ikke er full bemanning og ikke alle ledd er på plass. Da er det viktig å faktisk vite hvem som skal involveres, hvem som skal ta stilling til ting, og ikke minst hva man gjør etterpå. Vi ser at en praksis for å prate sammen i etterkant er viktig for den psykiske faktoren, sier Idås.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

LES OGSÅ:

«Å ringe mennesker i sjokk og sorg uten å ha en gjennomtenkt plan ble starten på slutten min som journalist»