Los Angeles Times-journalist Christopher Goffard, som er skaperen av podkast-suksessen «Dirty John» var i Norge under fortellingens kraft i Bergen. Foto: Kristine Lindebø
Los Angeles Times-journalist Christopher Goffard, som er skaperen av podkast-suksessen «Dirty John» var i Norge under fortellingens kraft i Bergen. Foto: Kristine Lindebø

– Komfortsonen din vil drepe deg. Hvis jeg ikke er redd for hva jeg driver med, føles det ikke verdt det

Her er ti ting Christopher Goffard lærte da han lagde «Dirty John».

Publisert

– Jeg har alltid vært en fyr som elsker ord, av hele mitt hjerte.

Det sier Los Angeles Times-journalist Christopher Goffard, før han legger ut om hvor mye han elsker bøker og skrevne historier. Da den tekstelskende journalisten skulle lage sin aller første podkast, hadde han aldri trodd at den ville bli en av verdens mest hørte.

«Dirty John»

  • Podkasten er en dokumentar av LA Times-journalist Christopher Goffard.
  • Historien handler om forholdet mellom Debra Newell (59) og hennes femte ektemann, John Meehan (55), som hun er så forelsket i, at hun ikke skjønner at han egentlig er en kriminell psykopat med lang historie som mishandler – selv om familien stadig mistenker at noe ikke er som det skal.
  • Podkasten var Goffards aller første, og har nå over 50 millioner avspillinger.

«Dirty John» var også med på å sette i gang trenden med ambisiøse, fortellende podkaster, som mange aviser nå lager, ifølge Goffard selv. Historien fortalte han også i tekstformatet, og nå har Netflix laget dramaserie om den.

Likevel er det «Dirty John» som podkast som virkelig har fanget folk, mer enn noe av det Goffard har skrevet.

– Tro meg, ingen er mer overrasket enn meg selv.

Alt for ett år siden sa han til Journalisten hvor overrasket han var over suksessen – nå har den nådd over 50 millioner avspillinger.

Nylig var den prisvinnende journalisten på fortellingens kraft i Bergen, for å dele et og annet tips om hva han lærte av å lage sin aller første podkast.

– Fortsatt anser jeg meg selv som en amatør i det å lage podkast, sier Goffard til Journalisten.

Ti ting Goffard lærte av å lage Dirty John:

1) Terskelen for å komme inn i det er ganske lav.

– Jeg kunne ingenting om lydutstyr eller om lydens fysikk, som at glassvegger reflekterer mer lyd enn polstrede vegger.

– Jeg transkriberte 50.000 ord på egen hånd, levde på kaffe, gikk ned i vekt og ble syk, men fikk mange gode tips på veien. Som å unngå ventilasjonsanlegg, legge mikrofonen i en sko, og andre ting du aldri trenger å tenke på når du bare har med penn og notatblokk.

2) Reporterferdighetene dine er overførbare og til stor fordel i en en svært konkurransedyktig podkastverdenen

– Denne går til dem som lurer på hva de kunne bidra med i en podkast. Ikke undervurder det du faktisk kan etter mange års erfaring som reporter. Du har lært deg å komme tett på kilder og å fortelle historier.

– Dette er ikke ferdigheter du plukker opp over natta, og det er ikke noe alle podkastere har med seg. Spørsmålet blir: hvordan skal din podkast slå gjennom?

3) Du vil møte etiske utfordringer helt unike for podkastmediumet

– Lydeffekter kan være estetiske valg eller etiske valg. En gang lente jeg meg så nært vannet jeg kunne for å ta opp lyden av de stille bølgene på New Port Beach, hvor John Meehan og Debra Newell flyttet inn sammen. Men lyden ble dårlig, og forslaget kom opp om å bruke en bølgelyd fra lyddatabasen.

– Det ble flere og flere slike lyder. Til slutt tenkte jeg at vi aldri skulle ha åpna denne døra. I disse falske nyheter-tider kan vi ikke gi folk en grunn til å tvile på troverdigheta vår. Fordi dette var vår første store podkast burde vi også gå foran med et godt eksempel, så vi tok ut alle lydene.

4) Vær sikker på at du uttaler ting riktig

– Jeg lærte at jeg hadde uttalt Nevada feil hele livet. Du gjør kanskje det samme med andre ord, som du ikke vet før du må si dem høyt i et lydstudio og lurer på hvorfor folk ser rart på deg.

– Jeg hadde også en hel del andre dårlige vaner, som at jeg stadig sa «aha, aha» etter folk snakket, eller at jeg skrev på tastaturet fordi jeg var redd for at lydopptakeren ikke virket.

5) Du kan nå ut til langt flere enn med tekstene dine

– En av grunnene til at podkaster er så populære, er at det er veldig enkelt å høre på dem. Lesing krever konsentrasjon, mens podkaster er multitaskerens drøm. Du kan høre på mens du skuffer snø, i bilen, overalt. Amerikanere står fast i trafikken hele tiden, i LA er det så mye som 80-90 timer i året. Håpet vårt var at noen som hører podkasten kanskje også vil klikke seg inn på siden vår, og også lese andre saker.

6) Være oppmerksom på katten, eller andre lyder i rommet som kan ødelegge dine viktigste klipp

Jeg intervjuet Terra Newell (Debra Newells datter, journ.anm), og ba henne flytte katten til et annet rom. Vi hadde snakket i en time og da vi kom til den viktigste delen av intervjuet ble hun veldig emosjonell, og samtidig ble katten helt vill, mjauet og hylte bak døra, som om den kunne føle stresset hennes. Det var det viktigste klippet mitt, men det var helt ubrukelig.

Intimiteten det gir å høre noen snakke i øret ditt, er en stor del av fordelene med dette mediumet.

– Så hva gjør du da? Du har tre valg. Enten kan du prøve å fjerne kattelydene, eller du kan forklare leserne hvorfor de hører kattelyder, eller du kan be om å få ta intervjuet på nytt. Jeg forklarte henne at jeg var en amatør, og gjorde det siste.

– Noe jeg lærte i denne prosessen er at verdens beste skrivende journalist vil aldri kunne fange tonefallet i menneskets stemme like godt som opplevelsen av å høre det. Intimiteten det gir å høre noen snakke i øret ditt, er en stor del av fordelene med dette mediumet.

7) Det trenger ikke handle om deg, uansett hvor fascinerende du måtte mene at du selv er

– Den populære podkasten «Serial» handler mye om podkastvertene, som er sentrale i historien. Man er med på en reise sammen med dem. Ideen med «Dirty John» var å spleise ekte, fortellende journalistikk med radio- og «Serial»-formatet. Men jeg hadde lyst til å bevise at jeg ikke trengte å gjøre meg selv til en karakter. Jeg ville la dem det handler om snakke, slik jeg alltid har laget mine skrevne reportasjer.

8) Du må få folks oppmerksomhet, men ikke legge fra deg grunnleggende journalistiske prinsipper for å gjøre det

– Det er en usagt oppfatning i bransjen om at seriøs, grafsende journalistikk må være kjedelig, men etter min mening er avstanden mellom underholdende og «ekte» journalistikk kunstig. Du må ikke velge enten det ene eller det andre – det kommer an på hvilken underholdning vi snakker om.

Som regel vil du aldri få folk til å lese eller høre noe, bare ved å fortelle dem at det er bra for dem. Du vil de skal elske den så mye at de anbefaler den til alle de kjenner.

– Du kan skrive en ordinær featurereportasje om utnyttelse og kontroll, som kan bli en fin og verdig historie. Eller du kan gå dypt inn i én families opplevelse, fortelle det fra innsiden og gjøre det mer levende. Som regel vil du aldri få folk til å lese eller høre noe, bare ved å fortelle dem at det er bra for dem. Du vil de skal elske den så mye at de anbefaler den til alle de kjenner.

9) Du blir ikke drept om du mislykkes

– Jeg hadde aldri skrevet noe for radio før, men jeg hadde heller ikke skrevet en bok før jeg gjorde det første gang. Mottoet mitt er at komfortsonen din vil drepe deg. Hvis jeg ikke er redd for hva jeg driver med, føles det ikke verdt det. Hvis du tar noen sjanser vil du kanskje også slippe unna med det.

10) Alt handler om historien, nå og for alltid

– Dette er det aller viktigste, og jeg tror dette er grunnen til at «Dirty John» fant sitt publikum.