Studvest lager avis på «gamlemåten»

I snart 80 år har Studvest dekket bergensstudentenes liv og leven. Den lille studentavisa, tilhørende i et hjørne av det relativt nye studentsenteret på universitetshøyden, har vært startpunktet for mange av Norges beste journalister og fotografer.

Drevet av en stor dose frivillighet og kjærlighet for faget, har lite endret seg i måten avisa blir produsert.

Ansvarlig redaktør Theodor Langston møter Journalisten i døra en tirsdag tidlig i mai. Kirsebærtrærne blomstrer i byen blant de syv fjell. Utenfor sitter det flere småbleke studenter i kollokviegrupper, eksamen er rett rundt hjørnet, men inne i det lille redaksjonslokalet er det fullt fokus på å få neste nummer ut.

Langston jobber i en hundre prosent stilling som ansvarlig redaktør, for det får han utbetalt 13.500 kroner i måneden.

– Vi jobber jo mye mer enn 37 timer i uka, og jeg har studier ved siden av. Det er vanskelig å prioritere, og jeg har dårlig samvittighet uansett, sier han og smiler.

Forpliktende frivillighet

Redaksjonen består av fire redaktører, en daglig leder, 50 frivillige journalister, fotografer, illustratører og grafikere, og et par utvekslingsstudenter. Vil du bli en del av redaksjonen må du skrive arbeidskontrakt på at du minimum skal jobbe åtte timer i uka.

– Det er frivillighet som forplikter, samtidig er det jo en balanse når man driver et frivillig miljø, vi har jo lyst på et høyt nivå, men vi ønsker jo også at alle skal få utvikle seg, forklarer redaktøren.

De sitter tett rundt det avlange bordet. Anna Jakobsen er en av dem. Hun jobber til vanlig som journalist i Laagendalsposten, men er også ansatt i en femti prosent stilling som fotoredaktør. Studvestjobbingen skjer oftest på kveldstid.

– Når jeg er i Studvest er jeg her mye lenger enn jeg hadde planlagt. Jeg tenker ikke over at det er jobb, for det er så gøy. Du må være engasjert i avisa for å klare å jobbe her, men det er det mange som er. Det er kanskje sånn Studvest har overlevd? spør hun.

Eldgamle rutiner

Annenhver uke kommer papirutgaven ut. Sidene brekkes om, så blir PDF-er printet ut og hengt opp på veggen, for så å bli korrekturlest hele fire ganger før utgaven sendes i trykken.

– Da jeg kom hit første gang tenkte jeg at det kanskje var litt mye. Jeg hadde en tanke om at da jeg ble ansvarlig redaktør skulle jeg rydde opp i det, ler Langston og legger til:

– Men jeg fant fort ut at den gammeldagse måten å lage avis på må til. Om det skulle komme to erfarne journalister inn for å drive stedet er det sikkert mange ting de ville ha byttet om på. Utfordringen vår er at vi ikke er erfarne journalister, så det enkleste for oss er å overta de gamle systemene.

Utfordrende tider

Budsjettet til studentavisa er lite, og med inflasjonen har det blitt enda vanskeligere å få endene til å møtes. Studentsamskipnaden i Bergen gir dem 700.000 kroner i året, samtidig prøver de å skrape sammen 400.000 i annonser. Det er dyrt å produsere avis, og denne uka har de kun råd til å publisere 20 sider.

– Vi har jo lyst til å produsere så mye som mulig. Vi har mye mer innhold enn det vi får plass til i papiravisa, sier Langston.

Selv om papiravisa er viktig er han også tydelig stolt når han prater om nettavisa. 260.000 har vært innom studvest.no og lest sakene deres den siste måneden. Det er stort for en studentavis.

– Vi har hatt to nye rekorder den siste måneden, en sak ble lest av 140.000. Vi lager saker som andre medier har lyst til å plukke opp, det betyr veldig mye for oss, sier han entusiastisk.

Rett i jobb

Å bli lest av mange er viktig, og gir de frivillige studentene en ekstra boost i møte med mediebransjen. Å gå rett fra jobben i Studvest til en betalt jobb i bransjen er ikke uvanlig.

– De aller fleste her har allerede en sommerjobb i et mediehus, sier Anna og peker ut i redaksjonen.

Selv om det koster mye å trykke papiravisa har de ingen planer om å skrote den med det første.

– Den betyr mye for fellesskapet og for organisasjonen, samtidig får vi mye erfaring med å jobbe med avis. De frivillige får også lov til å levere innhold som faktisk trykkes, det er en fin erfaring å ha med seg videre i karrieren, avslutter Langston før han lukker kontordøra bak seg for å lese korrektur på neste utgave i ro og fred.