Fredag formiddag offentliggjøres vinneren av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
Fredag formiddag offentliggjøres vinneren av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

Norges Fredsråd mener journalistorganisasjon bør få Nobels fredspris

– Journalistikk og ytringsfrihet er en viktig faktor for fred.

Publisert   Sist oppdatert

I en tid hvor flere uttrykker mistillit til mediene mener Norges Fredsråd at fredsprisen bør gå til organisasjoner som har satt ytringsfrihet på dagsorden.

Reporters Without Borders (RWB) og Commitee to Protect Journalists (CPJ) topper derfor organisasjonens favorittliste, som er utformet med utgangspunkt i kjente og ukjente nominasjoner til Nobels fredspris.

– Ved å dele prisen mellom Reporters Without Borders og Committee to Protect Journalists gis det signaler til det internasjonale samfunnet at journalistikk og ytringsfrihet er en viktig faktor for fred, skriver Fredsrådet i en pressemelding.

Organisasjonen traff i fjor blink med fjerdeplassen på lista, Denis Mukwege og Nadia Murad, som vant fredsprisen.

Hvem som får Nobels fredspris i år, blir offentliggjort fredag 11. oktober.

Unge aktivister

Norges Fredsråd trekker også fram de unge aktivistene Hajer Sharief fra Libya og Ilwad Elman fra Somalia som nummer to på favorittlisten.

Aktivistene topper også sammen med Nathan Law Kwun-chung fra Hongkong PRIO-direktør Henrik Urdals årlige «shortlist» over favoritter til å motta fredsprisen

På tredjeplass på favorittlista er Arktisk råd, som Fredsrådet mente var fjorårets hotshot. Rådet, som ble etablert i 1996, består av representanter fra alle de arktiske statene: USA, Canada, Russland, Finland, Norge, Danmark og Island.

Leder av Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, offentliggjør fredag vinneren eller vinnerne av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder av Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, offentliggjør fredag vinneren eller vinnerne av årets fredspris på Nobelinstituttet i Oslo. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Populær Thunberg

På fjerdeplass er kampanjen Control Arms Coalition. En koalisjon bestående av over hundre organisasjoner som arbeider for et sterkt internasjonalt våpenkontrollregime som et middel for å bekjempe vold, menneskerettighetsbrudd og fattigdom.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har fått mye oppmerksomhet før kunngjøringen av årets pris. På Fredsrådets liste er hun på femteplass.

I september ble 16-åringen blant prisvinnerne av årets Right Livlihood-pris, som ofte kalles den alternative nobelprisen.

Thunberg bookmaker-favoritt

Thunberg topper bookmakernes lister over favoritter til hvem som vil blir tildelt prisen, men det er fremdeles uenighet om den direkte sammenhengen mellom konflikt og klimaendringer.

– Vi tror hennes unge alder og det enorme presset hun allerede opplever, tas til etterretning, og at koblingen mellom fred og klima forblir et stridstema, skriver Fredsrådet i sin begrunnelse.

Den norske nobelkomiteen har imidlertid tidligere gitt prisen flere ganger til mennesker og organisasjoner som arbeider for klimasaken. I 2004 fikk Wangari Maathai fredsprisen for sin innsats for miljøet gjennom å fremme treplanting og hindre jorderosjon i Afrika, og i 2007 fikk Al Gore og FNs Klimapanel (IPCC) prisen sammen for deres kamp for miljøet.

Fakta om vinnere av Nobels fredspris siden 2000

  • 2018: Den kongolesiske legen Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad for kampen mot seksualisert vold i krig.
  • 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for arbeidet med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og banebrytende innsats for å få til et forbud.
  • 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.
  • 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.
  • 2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.
  • 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen
  • 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa
  • 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid
  • 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo
  • 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati
  • 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari
  • 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer
  • 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for arbeidet for å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.
  • 2005: Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) og Mohamed ElBaradei
  • 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.
  • 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi
  • 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling
  • 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden
  • 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea