Odd Harald Hauge er forfatter med bred pressebakgrunn, blant annet som grunnlegger og redaktør for Nettavisen.
Odd Harald Hauge er forfatter med bred pressebakgrunn, blant annet som grunnlegger og redaktør for Nettavisen.

VG bruker Sting-video mot hans ønske: – Jeg ser på begrunnelsen som det reneste sludder

Men bruken er juridisk innenfor, mener medierettseksperter.

Publisert Sist oppdatert

– De hadde nok bestemt seg for å rappe dette, og så påberope seg et høyere kall. Det er tyveri, i mine øyne, sier forfatter Odd Harald Hauge.

Den tidligere pressemannen har blant annet vært ansvarlig redaktør i Nettavisen. Nå har han svært ufrivillig endt opp som fotograf av førstesideoppslaget på VGs papirutgave tirsdag.

En skjermdump av en video han publiserte på sin åpne Instagram-konto for flere måneder siden, som viser artisten Sting i full sving med å underholde deltakerne på Nicolai Tangens «drømmeseminar» i Philadelphia, slås opp under tittelen «Her danser toppene». På nett har VG publisert utdrag av videoen.

– Forfjamset

Hauge var selv invitert med på seminaret som personlig venn av Tangen, forteller han til Journalisten.

VGs papirforside tirsdag 21. april.
VGs papirforside tirsdag 21. april.

Han hadde glemt hele videoen da VG tok kontakt og spurte om tillatelse til å bruke den, forteller han.

– Jeg svarte at det overhodet ikke var aktuelt å gi tillatelse til å bruke videoen. Da fikk jeg tilbud om betaling. Jeg ble helt forfjamset, sier Hauge, som forteller at han fremdeles ikke ga tillatelse.

Kort tid etter brukte VG videoen likevel. Også DN har publisert videoen.

Overfor Journalisten viser VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken til åndsverklovens paragraf 36, om at mediene kan bruke verk knyttet til en «dagshending».

– Vi mener den har offentlig interesse og dokumenterer deler av det som skjer på det nå mye omtalte seminaret i Philadelphia, sa Håndlykken til Journalisten mandag kveld.

– Hvis man først spør om tillatelse, får nei, og så tilbyr betaling, betyr det jo at man har innsett at man ikke bare kan stjele det, sier Hauge på sin side.

– Lavmål

Den tidligere redaktøren kaller saken «ren kampanjejournalistikk».

– De mener dette var av så stor samfunnsmessig betydning. Men konserten med Sting var kjent fra før, det er kjent hvem som var tilstede, og kjent hva Tangen betalte. Ingenting i dette var nytt. Jeg ser på begrunnelsen som det reneste sludder, sier Hauge.

– Er det aktuelt å kreve betaling for videoen i etterkant, eller reagere på andre måter?

– Jeg synes per nå ikke de fortjener den oppmerksomheten, og tilbudet om betaling synes jeg uansett var lavmål. Jeg tenker at Journalisten er det perfekte medium for denne diskusjonen.

– Det naturlig høflige å gjøre

VGs nyhetsredaktør har blitt forelagt Hauges uttalelser, og svarer:

– Her bommer Hauge grovt. Noe av kjernen vi belyser ved Tangen-seminaret handler nettopp om at det var lukket for offentligheten og at arrangøren hadde bedt deltagerne ikke dele bilder og videoer på sosiale medier. Hauge hadde i dette tilfellet gjort det motsatte, og det var helt naturlig dermed å spørre han om det var greit at VG også publiserte innholdet med hans tillatelse, skriver Håndlykken, og videre:

Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG.
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG.

– Dersom Hauge åpent hadde delt klippet med oss og offentligheten, ville det vært interessant journalistisk. Å spørre om tillatelse er dessuten det naturlig høflige å gjøre, og ikke minst god VG-skikk. Vederlag tilbyr vi også standardmessig.

Håndlykken skriver at responsen fra Hauge har vært del av vurderingen, men at den ikke endrer konklusjonen om at avisa uansett har anledning til å bruke klippet for å dokumentere hendelsen:

– Åndsverkslovens paragraf 36 skal nettopp sikre at vår formidling av nyheter ikke blir hindret av opphavsretten, når det foreligger en nyhetshendelse av stor offentlig interesse som denne.

– Finner ikke bedre eksempler

Advokat og medierettsekspert Jon Wessel-Aas har bistått VG med juridiske vurderinger i saken, forteller han når Journalisten tar kontakt.

Han deler sin utvetydige oppfatning av den juridiske siden:

– VGs bruk av et kortere utdrag av det aktuelle videoopptaket, er et klassisk eksempel på hva åndsverkloven paragraf 36 gir pressens adgang til. Bestemmelsen er en av de sentrale avgrensingene av enerettene til blant annet videoopptak og annet rettighetsbelagt stoff, som er begrunnet i hensynet til ytrings- og informasjonsfrihet, skriver han i en e-post.

Advokat Jon Wessel-Aas.
Advokat Jon Wessel-Aas.

Wessel-Aas mener saken om Tangens seminar åpenbart er en «dagshending».

– Konserten med Sting var en del av seminaret, og den inngikk derfor også i dagshendingen. Deler av sakskomplekset dreier seg blant annet om flere embetsmenns deltagelse og hva de er blitt påspandert av både reiser, kost, losji, fest, alkohol og underholdning. Videoopptaket dokumenterer en del av dette, og er i seg selv en del av dagshendingen, skriver advokaten, og videre:

– Tangen skal ha bedt deltagerne om at ingen delte bilder eller annet fra seminaret i sosiale medier, og frem til VGs avsløring har seminaret, dets innhold og dets deltagere også vært ukjent for offentligheten. At Hauge likevel hadde lagt ut et slikt opptak på Instagram, som dokumenterer deler av det «hemmelige» seminarets program, og etter å ha blitt konfrontert med Instagram-posten av VG, valgte å fjerne det, utgjør ytterligere en del av dagshendingen.

Han avslutter:

– Jeg tror som sagt ikke at man finner bedre eksempler på tilfeller som faller innunder denne pressefrihetsbestemmelsen i åndsverkloven. Den kan gå inn som eksempel i lærebøkene.

– Strider ikke med opphavsretten

Også Kristine Foss, jurist hos Norsk Presseforbund, ser på VGs bruk som innenfor, rent juridisk.

– Min juridiske vurdering er at dette faller inn under retten til å formidle innhold som dokumenterer en «dagshendelse» selv om det har opphavsrettslig vern, skriver Foss i en e-post, og videre:

– Det er en video som dokumenterer en hendelse av stor offentlig interesse. Med andre ord mener jeg VGs publisering ikke strider med opphavsretten.