President Donald Trump møter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på et hotell i New York under FNs hovedforsamling i september. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix
President Donald Trump møter Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på et hotell i New York under FNs hovedforsamling i september. Foto: Evan Vucci / AP / NTB scanpix

Riksrettsgranskning av Trump kan bli TV-drama for millioner av amerikanere

Starter onsdag.

Publisert

Denne uken blir det TV-sendinger fra utspørringene som kan ende med riksrett for Donald Trump. Sendingene kan komme til å påvirke folkemeningen om presidenten.

De første TV-sendte høringene foregår i Representantenes hus onsdag og fredag. Blant dem som skal avgi forklaring, er tre embetsfolk som tidligere har vitnet bak lukkede dører i et kjellerlokale i Capitol Hill: USAs fungerende ambassadør til Ukraina, William Taylor, statssekretær George Kent i utenriksdepartementet og Taylors forgjenger i Ukraina Marie Yovanovitch.

Det er fjerde gang i historien at det er innledet riksrettsetterforskning mot en amerikansk president, men ingen av de tre andre ble dømt.

Nye medievaner

Da Watergate-skandalen førte til riksrettsprosess mot Richard Nixon i 1973, fulgte over 80 prosent av amerikanerne mer eller mindre med. TV-sendingene førte til at folkemeningen vendte seg mot Nixon, som til slutt valgte å gå av.

Denne gangen kan det bli annerledes. Folk følger ikke lenger med på bare én skjerm. Sammen med TV-sendingene kan de engasjere seg i ulike forum på sosiale medier og velge det som passer mest med sitt eget syn.

– Alle ser kanskje på samme høring, men så vi folk dele seg i ulike leirer ut fra hvilken analyse de ønsker å slutte seg til, sier professor Tobe Berkovitz til AP.

Antiklimaks?

Og mens utspørringene mot Nixon i 1973 og Bill Clinton på 1990-tallet hadde sine dramatiske stunder – som da kjolen til Monica Lewinsky ble vist fram med sædflekker og knuste Clintons påstand om at han aldri hadde hatt sex med henne – så tror forskere det blir en langt kjedeligere affære denne gangen. Det skyldes blant annet at mye av innholdet i vitneforklaringene er kjent på forhånd.

– Det kommer til å føles som et antiklimaks såframt ikke noe nytt kommer fram, sier Kathleen Hall Jamieson, leder ved Annenberg Public Policy Center ved University of Pennsylvania.

Hun peker også på at mens Nixon hadde store problemer med å kommunisere effektivt med publikum, så har Trump og hans støttespillere tatt i bruk både markedsføring og sosiale medier for å holde fast på kjernevelgerne.

Professor i statsvitenskap og visepresident for Brookings Institution, Darrell West, er likevel uenig i at sendingene vil være uinteressante for dem som allerede har gjort seg opp en mening.

– De vil gi menneskelige ansikter til de lukkede høringene. Seerne vil kunne observere hva folk sier og hvordan de sier det, samt på hvilken måte de svarer på spørsmål, sier han.

– Liten endring viktig

West tror dessuten at selv en liten endring i folkemeningen vil få stor betydning.

– Hvis bare 10 prosent blir påvirket i negativ retning av vitneførselen, vil andelen som ønsker å fjerne Trump, øke fra 50 til 60 prosent. Det vil være et enormt slag mot ham, og det kan føre til at flere republikanske senatorer vurderer å stemme for riksrett, sier West.

Men for dem som benker seg foran TV-skjermen onsdag ettermiddag, kan høringen få sterk konkurranse av Trump selv. For det er på dette tidspunktet han har valgt å ha pressekonferanse med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, som den siste tiden har vært en kontroversiell figur i USA på grunn av offensiven mot kurdisk milits i Syria.

På forhånd har Trump forsøkt å gi republikanerne i Representantens hus noen gode innspill for å sikre at de forsvarer ham på best mulig måte.

– Samtalen med Ukrainas president var PERFEKT (...) Republikanere, ikke gå i fellen ved å si at den ikke var perfekt, men at den ikke gir grunn til riksrett. Nei, det er mye sterkere enn det. «DET VAR INGENTING SOM BLE GJORT GALT», skriver han på Twitter.