Nedbemanningen i norske redaksjoner er nå så omfattende at både ledelse, ansatte og medieobservatører for alvor frykter konsekvensene. Bekymringen gjelder skjebnen til de mange som nå må forlate bransjen - mer eller mindre frivillig - og medienes evne til å drive kritisk, undersøkende journalistikk i tråd med sitt samfunnsoppdrag.
Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, betegner det som svært alvorlig at så mange personer i mediehusene nå må finne andre jobber.
– Vi er opptatt av denne bemanningstilpasningen gjøres på en måte som sikrer bærekraft i redaksjonene også framover. De som fortsetter i bransjen må like endringer og kontinuerlig fornyelse, for digitalt er vi nok bare i startgropen.
De store kuttene i norske redaksjoner reduserer kvaliteten på produktene og gjør nyhetsmediene mindre attraktive som kanaler. Det mener Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø, begge førsteamanuenser ved journalistutdanninga, Universitetet i Nordland.
I en kronikk på nrk.no og i Avisa Nordland nylig ga de uttrykk for at nedbemanningen vil bidra ytterligere til opplagsfall og mindre betalingsvilje hos publikum:
“Når eierne kutter i panikk, kan de fort bidra til å grave journalistikkens grav”.
Demokratirolle
– Det er den uavhengige journalistikkens demokratiske rolle og oppgave i samfunnet som ligger til grunn for vår bekymring. Journalistikk er noe annet enn ren næringsvirksomhet, sier Røe Mathisen til Journalisten.
I kronikken skriver de to forskerne at kutt og store nedbemanninger vil svekke medienes evne til en nødvendig omstilling.
“Det går en grense for hvor mye en organisasjon kan tåle av kutt og samtidig drive fram endringer og være innovativ og nytenkende”, advarer de.
Nær grensen
Røe Mathisen sier at hun opplever at mediebransjen er veldig nær en slik grense, om ikke over.
– Det kuttes nå i redaksjoner som ikke er store fra før. Det er grunn til bekymring på vegne av demokratiet. Spørsmålet er hva slags journalistikk redaksjonene er i stand til å drive når det kuttes i et slikt omfang? Hva slags produkter får man ved å kutte for mye, og hvordan påvirker det betalingsinteressen. Innholdet og profilen spiller inn hvis folk skal være villige til å betale for de nye produktene.
Mange frykter at redaksjonene i stor grad må droppe undersøkende journalistikk og konsentrere seg om å videreformidle nyheter som andre har produsert.
– En fersk studie vi har laget om kommentarjournalistikken i norske regionaviser viser at det drives veldig mye god og grundig grave- og samfunnsjournalistikk. Men det er denne journalistikken som er den mest ressurskrevende. Derfor er det grunn til å tro at den kuttes først, til fordel for mer klippjournalistikk.
Henstiller til eierne
– Hva burde eierne gjøre istedenfor å nedbemanne, for å sikre både økonomisk trygghet og god journalistikk?
– Det er selvfølgelig en god idé av eierne å ta ut mindre utbytte i en så kritisk tid, for å manøvrere best mulig i forhold framtiden. Det har tydeligvis LO og Telenor forstått når de dropper utbytte fra Amedia i år. Dessuten kan det være fornuftig av eierne å tilføre mediebedriftene mer kapital i akutte situasjoner, når man skal finne nye forretningsmodeller, sier Røe Mathisen.
Også de sentrale NJ-tillitsvalgte i Amedia, som kanskje opplever den mest akutte krisen i disse dager, tar til orde for at eierne og politikerne må bidra mer for å finansiere journalistikken i den vanskelige overgangen fra papirbaserte til digitale plattformer.
Lavere utbytte
Norsk Journalistlags konsernlag i Amedia (NJA) mener at eierne både må akseptere lavere utbytte og tilføre Amedia ekstra kapital, for å sikre finansieringen av god journalistikk. Hovedeierne LO og Telenor har gått med på å droppe utbytte i år, men har til nå avvist å stille opp med mer penger.
I perioden 2009 til 2012 tok eierne ut 734,6 millioner kroner i utbytte fra Amedia. I 2012 ble det utbetalt et ekstraordinært utbytte på 586 millioner kroner som følge av salget av eierposten i TV 2.
NJA kommer også med nye utfordringer til myndighetene. Konsernlaget mener at den negative inntektsutviklingen øker behovet for nye rammevilkår for mediebransjen, i tillegg til momsfritaket og den direkte pressestøtten.
NJA viser til en liknende ordning: Skattefunn. Den sikrer skattefradrag for foretak som driver forsknings- og utviklingsarbeid alene eller sammen med andre.
– Svært alvorlig
Øgrey understreker at det er eierne og ledelsen lokalt som må avgjøre hvilke tiltak som kan være aktuelle i det enkelte mediehus.
– Herunder også balansen mellom utbytte og investering. Men vi erfarer at det ikke utbytte som er i fokus i disse dager. Nå jobbes det intenst med å finne løsninger slik at bransjen kan finansiere journalistikken også i framtiden.
MBL-sjefen viser til at mediebransjen er inne i en krevende periode hvor det er nødvendig å både bremse og gi gass samtidig.
Sunn økonomi
– Ingen vet hvor lenge denne prosessen vil vare, men den vil ta tid og derfor bør økonomiske prinsipper ligge til grunn. Økonomisk sunne mediehus er avgjørende for å sikre god og uavhengig journalistikk. Gode og langsiktige eiere er også viktig for å oppnå dette.
– Hvilke konsekvenser av nedbemanningen frykter MBL?
– Dersom mediebedriftenes inntekter ikke er tilstrekkelige til å finansiere redaksjoner på et tilstrekkelig nivå, vil journalistikken lide. Derfor må mediebedriftene gis rammebetingelser som setter dem i stand til å møte utfordringene på en offensiv måte. Så må bemanningen også tilpasses virksomhetens driftsutfordringer.
Øgrey poengterer at mediebransjen må levere god journalistikk på alle plattformer og drive kontinuerlig innovasjon både teknisk og journalistisk.
Nullmoms og ny lov
– Hva mener MBL myndighetene bør stille opp med overfor mediebransjen, i lys av den økonomiske utviklingen?
– Vi trenger beslutninger som bringer bransjen framover. Nullmoms uavhengig av plattform i høstens statsbudsjett står øverst på ønskelista. Dessuten økning i pressestøtta, gjerne med innovasjonsfokus, og ny medieeierskapslov.
Som Journalisten har skrevet tidligere ser det nå ut til å gå mot flertall på Stortinget for å innføre nullmoms også for digitale nyhetsmedier, en ordning papiravisene har nytt godt av siden 1960-tallet
