– Telefonen er innstilt på nattmodus fra klokken 23, men jeg jukser hver kveld

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Birgitte Hoff Lysholm er redaksjonssjef i Vi.no, Aller sin nettsatsing for 50+.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe! Jeg kan begynne å glede meg til dagens første kopp allerede når jeg legger meg om kvelden.

– Hva har du på nattbordet?

– Mobiltelefon. Kindle for bøker jeg er så ivrig etter å lese at jeg ikke rekker å kjøpe, en bunke bøker som enten er lest, halvlest eller ligger i kø. Blant de sist leste er Marie Auberts Voksne mennesker som frydet meg stort, og Sol-sjef Jan Thoresens Nettjournalistikk som fikk meg til å glede meg enda mer til å begynne i denne jobben.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Noen dager publiserer jeg dagens første sak før jeg har stått opp, da våkner jobbhjernen før jeg rekker å tenke på noe annet. Andre dager rekker jeg bare å sveipe innom Sol-appen som gir meg oversikt over de viktigste sakene fra norske aviser før morgenkaoset i heimen starter. Avisene på dørmatta rekker jeg sjelden å bla i før etter middag.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Sult og nød utryddet, klimakrisen avblåst. Så enkelt og så vanskelig.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Det produseres enorme mengder gode saker hver eneste dag, Aller sin database er for eksempel en gullgruve. I jakt på egne saker hjelper det å snakke med andre enn journalister. Folk flest er ikke alltid opptatt av det vi tror opptar dem.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Donald Trump. Jeg lurer på om what you see is what you get eller om det finnes spor av raushet, varme og intelligens der inne et sted.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Det høres banalt ut, men jeg ser saken. Alle har en historie som kan fortelles, det gjelder å få øye på den. Jeg har ofte funnet gode saker i en bisetning eller siste avsnitt av intervju jeg leser.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– I min første jobb i BA traff jeg ham jeg fortsatt er gift med. Det har vært både gøy og rart og mye annet i over tjue år.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg blir stadig imponert over kollegers utholdenhet når de graver dypt og lenge, men de mest inspirerende sakene er de som overrasker. Som da DN ettergikk personvernet i apper som lar kvinner registrere sin egen menssyklus. Der fikk jeg noen aha-opplevelser, både med tanke på hvilken informasjon jeg gir fra meg, hvordan tredjepart kan bruke informasjonen til å kartlegge hvordan syklusen påvirker mine handlemønster, og hvorfor vi tar så lett på det som kun angår kvinner. DN er generelt gode i kvinnesatsingen sin, facebookforumet er suverent.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg kjenner ikke så mye på irritasjon over norske medier, faktisk. Synes generelt det gjøres mye bra arbeid.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å overleve i en verden der hvem som helst kan publisere hva som helst. Overbevise leserne om det vi selv er så sikre på; at redaktørstyrte medier er best egnet til å drive balansert formidling.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg lar meg lett bevege på godt og vondt, og stopper daglig opp ved både bilder og videoer som treffer noe i meg.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Jeg er så gammel at jeg hadde personsøker i min første jobb, yngre kolleger ler seg jo ihjel over det. I nyere tid må det ha vært påskeferien på hytta ved Steigtindvannet utenfor Bodø, der er det verken strøm eller dekning. Det var først stressende, så ble det bare deilig, så oppdaget vi at ingen hadde med verken klokke eller kamera da fire mobiler avgikk ved kollektiv død.

– Når logger du av for kvelden?

– Telefonen er innstilt på nattmodus fra klokken 23, men jeg jukser hver kveld og sjekker at verden ikke har gått under og at alle kjente har det bra før jeg sovner.