Debatt:

Geir Willy Haugen er redaktør i Birkenesavisa.
Geir Willy Haugen er redaktør i Birkenesavisa.

Identifisering på bygda

Glemmer Fædrelandsvennen presseetikken når de rapporter fra utkanten?

Publisert Sist oppdatert

Tar de store regionavisene for lett på presseetikken når de rapporterer om hendelser utenfor sitt folkerike revir? Eller er det bare rett og rimelig at folk på bygda må tåle å bli identifisert i større grad enn folk i byen som glir inn i mengden? Det kan i alle fall virke sånn når Fædrelandsvennen tar turen til Birkenes, og glemmer hvor små forholdene er i noen av nabokommunene til Kristiansand.

  • Se svar fra Fædrelandsvennen nederst i saken.

Noen dager før nasjonaldagen opplevde sannsynligvis en familie i Birkenes en bekmørk dag. Flere bevæpna politipatruljer rykka ut til familieboligen sentralt på Birkeland. Operasjonslederen ved Agder politidistrikt kunne fortelle at politiet var i Birkenes for å bistå helsevesenet. Aksjonen pågår en god stund, og huset ligger slik til at mange på Birkeland fikk med seg både politiaksjonen og ambulansen som sto på vent mens politiet gjorde arbeidet sitt.

I lokalavisa Birkenesavisa er vi klar over situasjonen, og gjør våre presseetiske vurderinger. Beskjeden til fotografen på stedet er å sikre noen bilder hvor huset ikke blir identifisert. Dette viser seg vanskelig, og vi ender opp med å publisere et bilde hvor store deler av omgivelsene er kraftig pikselert. I tillegg vises en svært liten del av huset. Vi omtaler stedet som sentralt på Birkeland, og unngår å bruke gatenavn, for å redusere graden av identifisering.

Liten kommune

Birkeland er kommunesenteret i Birkenes. Her bor omtrent 2.900 av kommunens 5.200 innbyggere. Det er ingen tvil om at mange kjenner til hvem som bor i huset, ikke fordi familien er spesielt kjent, men fordi bygda ikke er større enn som så. Det er nettopp av denne grunn Birkenesavisa er varsomme med publisering av bilder som kan identifisere boligen eller omgivelsene.

Like varsomme fremstår ikke Fædrelandsvennen i deres dekning av saken. Regionavisa på Sørlandet publiserer et tipsbilde som levner liten tvil om hvor på Birkeland aksjonen finner sted. Bildet er et oversiktsbilde tatt fra en forbipasserende i bil, og viser både boligen, nabohuset og ikke minst den karakteristiske gata aksjonen finner sted.

Birkeland er et like lite sted, uavhengig om det er Birkenesavisa eller Fædrelandsvennen som omtaler hendelser i bygda. Folk på Birkeland forsvinner ikke like mye i mengden, som kjerneleserne til Fædrelandsvennen i Kristiansand gjør. Det bør redaksjonen ha i mente.

Små skoler

Pressa gjør feil, også Birkenesavisa, og det kan være Fædrelandsvennen innser at de burde vurdert saken bedre før publisering. Det burde de etter min mening også gjort høsten 2018.

Gjennom flere dager i Kristiansand tingrett denne høsten kjemper en nå voksen kvinne for erstatning etter å ha blitt mobba på skolen i Birkenes. Hun krever 1,8 millioner kroner av kommunen, og forteller detaljert om sine opplevelser på skolen i retten. Som eneste avis er Birkenesavisa på plass i retten og følger saken.

I Birkenes er det flere skoler, for kommunen er liten av befolkning, men vid i utstrekning. På Birkeland er kommunens største barneskole, og største ungdomsskole. På Herefoss er en fådelt barneskole med under 30 elever. På Engesland er en kombinert fådelt barne- og ungdomsskole, med totalt rundt 70 elever samla på alle 10. klassetrinn.

Mobbesaken knytter seg til en av de fådelte skolene, og kvinna ønsker ikke å bli identifisert eller uttale seg til lokalavisa. Igjen gjør Birkenesavisa en vurdering hvordan hennes identitet kan

beskyttes, og dette får konsekvenser for vår omtale. Ikke bare legger det begrensninger på vår direkte omtale av henne, men ingen av de ansatte som vitner kan nevnes med navn, for å unngå å knytte saken til en konkret skole.

Bør diskuteres

I Fædrelandsvennen omtales kvinna med spesifikk alder, og regionavisa slår fast at mobbinga har funnet sted på en av de fådelte skolene. Jeg kan anta at kvinnas årskull besto av under ti personer, og flere av disse forklarer seg som påståtte mobbere i retten. Ikke bare identifiseres mobbeofferet langt på vei i regionavisa, men også de som overhodet ikke opplever å ha mobba henne.

Det er verd å nevne at saksøker ikke vinner fram med at kommunen hadde gjort for lite for å få slutt på mobbinga.

Det er rimelig å hevde at Fædrelandsvennens vurderinger i disse to sakene er helt kurante. Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger som er gjort. Det er også rimelig å hevde at Birkenesavisas vurderinger er i overkant varsomme, eller til og med for lite hensynsfulle Jeg er åpen for kritikk, og jeg er helt åpen for at to redaktører kan gjøre helt forskjellige vurderinger.

Jeg respekter redaktørstyrte medier som Fædrelandsvennen, og er overbevist om redaksjon og ledelse makter å gjøre en konkret presseetisk vurdering i slike saker. Likevel er det frustrerende for en lokalavisredaktør i en veldig liten kommune, når regionavisa tilsynelatende ikke tenker nøye nok gjennom deres dekning i grisgrendte strøk. Dekninga fremstår som lettbeint og bidrar til å svartmale inntrykket av ei presse som ikke tar tilstrekkelige hensyn. Det angår oss alle.

Det er helt klart forskjeller på å drive en stor regionavis, og en av landets minste lokalaviser, men det bør ikke være ekstra belastende å bo på bygda når regionavisa kommer på besøk.

Fædrelansvennen svarer:

Vi gjør alltid grundige vurderinger i slike saker, her har vi nok ulikt syn og mener vi ikke har gjort noe feil.

Jonas Mjaaland
Nyhetsredaktør