Mener ytringers verdi blir redusert og blir til en slags «byttevare» mellom personer

Journalisten skrev fredag om at Leger Uten Grenser setter ulike navn bak samme sitat, i sitt informasjonsmateriale som de ønsker å nå mediene med.

Tekstene blir oversatt fra det internasjonale materiale, men organisasjonen bruker stadig norske feltarbeideres navn bak sitater som originalt er sagt av de internasjonale feltarbeiderne. De norske leser sitatet og «stiller seg bak» det.

Selv om andre kommunikasjonsfolk kaller dette for godt kommunikasjonsarbeid, har saken fått mange til å reagere. En av dem er ansvarlig redaktør i Bistandsaktuelt, Gunnar Zachrisen.

– Jeg mener ytringers verdi blir redusert. Det er jo tross alt enkeltindivider som står bak en ytring, men her blir det en slags byttevare som man tar fra én person og legger i munnen på en annen, sier han til Journalisten.

– Problematisk og uheldig

Bistandsaktuelt-redaktøren mener praksisen kan svekke troverdigheta til Leger Uten Grenser.

– De gir jo inntrykk av at norske bistandsarbeidere har en fagkunnskap og en tilstedeværelse som de trolig ikke har. I hvert fall kan man si at deres rolle overdrives. De får lagt ord i munnen som noen med større kompetanse har uttalt.

Bistandsaktuelt bruker noen ganger sitater fra pressemeldinger i saker de lager, og da er de ifølge redaktøren nøye med å oppgi hvor sitatet kommer fra. Zachrisen mener man kan få en følelse av når et sitat er skriftlig, og kanskje formulert av en kommunikasjonsrådgiver. Det er noe annet når det faktisk er sagt av noen helt andre, mener han.

– Denne måten å gjøre det på er sikkert effektiv. Det er bedre med norske stemmer, spesielt for å samle inn penger til bistand. Samtidig synes jeg det er problematisk og en uheldig utvikling, sier Zachrisen.

Forstår ikke kritikken

Leger Uten Grenser stiller seg uforstående til kritikken fra Bistandsaktuelt, skriver kommunikasjonssjef Silje Grytten i en e-post til Journalisten .

– Vi trodde Bistandsaktuelt kjente til vårt arbeid litt bedre, skriver hun.

Hun skriver at Leger Uten Grenser ikke har bistandsarbeidere, men feltarbeidere som gir humanitær medisinsk nødhjelp med stor faglig tyngde. Talspersonene deres er alltid feltarbeidere som har fagkunnskap, og er eller har vært til stede i det spesifikke landet han eller hun snakker om, i motsetning til å la en generalsekretær uttale seg, presiserer hun.

– Å si at talspersonene våre får lagt ord i munnen fra en med større kompetanse stemmer ikke; de har alltid selv vært der eller har fagkompetanse om de medisinske saksområdet som omtales. De sier naturligvis ikke noe om andres personlige opplevelser, de formidler hva Leger Uten Grenser står for og mener, skriver Grytten.

– Når dette er sagt, er vi glade for kritiske blikk på arbeidet vårt. Hvis journalistene ikke fester lit til våre skriftlige sitater, er det bare å plukke opp telefonen og ringe. Det våre talspersoner aller helst vil, er å snakke med journalister direkte.

Kommunikasjonssjefen understreker at den norske talspersonen er med i prosessen og kan stå inne for sitatet ut ifra sin erfaring fra den aktuelle krisen som omtales.

– Noen ganger omformulerer han eller hun det, andre ganger ikke. Andre ganger bruker vi en internasjonal talsperson.

Flere skeptikere

Maren Sæbø, som er frilansjournalist og redaktør for nettstedet Bundu, har delt saken på Facebook, hvor hun skriver:

– Om vi først skal overlate journalistikken vår til organisasjonene, må vi være klar over at de ikke bare er øyenvitner eller kilder, de jobber med kommunikasjon, de ønsker å nå ut med informasjon. Kildekritikk må gjelde disse også.

Sæbø har lenge vært kritisk til hvordan pressen behandler informasjon fra særlig ideelle organisasjoner. Hun mener journalister i for stor grad bruker organisasjoner i stedet for å sende egne medarbeidere.

– Det er billig, men ikke særlig god journalistikk. Og det er jo ikke organisasjonenes skyld at vi ikke sender egne folk. Men en NGO-kilde kan altså aldri erstatte det å sjøl være på plass, skriver hun.

– Dette er en viktig påminnelse om at pressemeldinger som oftest må behandles som reklametekster, skriver Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider på Institutt for journalistikk, under samme innlegg.

Flere bruker pressemeldinger

Pressemeldinger blir mer og mer brukt av norske nyhetsredaksjoner, viste Retriever-analysen «Fra pressemelding til nyhetstekst», som Medier24 skrev om tidligere denne måneden.

Kun 14 prosent av de analyserte nyhetsartiklene som var basert på pressemeldinger inneholder sitater fra aktører som ikke er til stede i pressemeldinga. Det opplyste medieanalytiker Eirik Nymark Esperås til Medier24.

Leger Uten Grenser sa selv til Journalisten at de mente sitatpraksisen deres er uproblematisk.

– Mange av disse sitatene handler om politikk, om noe vi prøver å endre, om strategien vår. Det er forskjell på dette og sitater om noe en person har sett eller opplevd, sa kommunikasjonssjef Silje Grytten til Journalisten.

Daglig leder Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen, mener dette ikke er uvanlig praksis i bransjen, særlig for store, internasjonale organisasjoner og selskaper.

– Når det er virksomhetens strategi og politikk som skal ut, kommer sitatene fra ulike talspersoner i de ulike landene, som har godkjent sitatene. Det handler om effektivitet, men også om at man skal være samstemte, sier hun til Journalisten.

– Troverdighet vår viktigste valuta

Kommunikasjonsforeningen, som er faglig interesseorganisasjon for kommunikasjonsbransjen, lanserte nye etiske prinsipper i november 2019. Her står det blant annet at en kommunikasjonsrådgiver skal:

«Kommunisere ærlig og tydelig, og være åpen om avsender, rolle, metoder og bindinger».

Manus mener Leger Uten Grensers sitatpraksis ikke er brudd på de etiske prinsippene, fordi det er tydelig her at avsender er Leger Uten Grenser. Punktet handler også om mye annet, som egen rolle og egne bindinger som kommunikasjonsrådgiver.

Fordi dette handler om fakta, som ofte innhentes av andre enn talspersonene, mener hun det ikke er sikkert at sitatene hadde blitt veldig forskjellige hvis de faktisk var uttalt av forskjellige personer. Dermed vil det nødvendigvis ikke ha så mye å si hvordan det gjøres, tror hun.

Likevel, mener Manus det er god grunn for kommunikasjonsrådgivere å stille spørsmål ved måten man jobber på, og se på hvordan man blir oppfatta. Om praksisen kan gå ut over troverdigheta, mener hun er det største spørsmålet her.

– Troverdighet er vår viktigste valuta. Kommunikasjonsrådgivere må ha troverdighet i den jobben de gjør. Det er kjempeviktig. Mange tenker nok at dette er godt og effektivt arbeid. Det som har noe å si er jo hvordan det kan oppfattes der ute, sier hun.

– Selv om dette er vanlig praksis, betyr det ikke at det må være sånn for all framtid, legger hun til.

Kildekritikk og tydeliggjøring

– Hvordan tenker du at journalister bør forholde seg til informasjon og sitater fra pressemeldinger?

– De bør se kildekritisk på dem. Det er ikke dårlige hensikter bak pressemeldinger, men man har én side av saken man vil få ut. Så får journalistene vurdere om de vil lage en sak, og om de eventuelt vil hente inn flere kilder og lage noe større.

I rapporten til Norsk Presseforbunds kildeutvalg, «Sa hun virkelig det?», henvises det til dansk sitatpraksis. Danske Journalisten har blant annet slått fast at det skal være tydelig for leserne hvis en kilde ikke vil stille til et muntlig intervju og bare vil svare skriftlig, om sitatet kommer fra en pressemelding, eller en talsperson har gitt sitatet på vegne av kilden.

Kildeutvalget mener dette bør gjøres til praksis også i Norge, skriver de i rapporten:

«Man vil da utvise større åpenhet overfor leseren, og samtidig gjøre det litt vanskeligere å ty til det for journalistene uønskede e-postintervjuet. Om en kilde krever å få skrive om sitatene sine i en sitatsjekk, bør det også kunne nevnes at sitatet er lagt til i ettertid».

Danske Journalisten skal bare bruke ordet «sier» hvis man faktisk har snakket med kilden, står det i rapporten.

LES OGSÅ:

Leger Uten Grenser setter ulike navn bak samme sitat