Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk sier seg skuffet over Språkrådet.

Uaktuelt for Dagen å bruke hen: – Politisk bruk av språket som vi ikke ønsker å stille opp på

Blikk og Dagen på ulike sider av pronomendebatten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Tidligere denne uken spurte Journalisten noen av landets største medier om deres forhold til kjønnsnøytrale pronomener. Dette er i lys av at Språkrådet tidligere i år foreslo hen som fullverdig pronomen i norsk rettskriving.

Både NRK, TV 2, VG og Aftenposten forteller at de bruker hen, men bare når intervjuobjektene selv ønsker å bli omtalt slik. Likevel legger de seg på tilnærmet lik linje som Språkrådet – enten det er bevisst eller ikke.

Mindre medier som kristelige Dagen og skeive Blikk har derimot tatt vurderinger på prinsipielt grunnlag, uavhengig Språkrådet. Og landet på ulike steder.

Selvfølge for Blikk

Erna Bøyum er ansvarlig redaktør og daglig leder for det skeive tidsskriftet Blikk. Hun mener det var på høy tid at Språkrådet endelig foreslår hen som fullverdig pronomen.

– De står ikke midt i det skeive smørøyet som jeg gjør, men jeg synes likevel at de er treige. Språkrådet er vanligvis raske på å kåre årets nyord, og hen burde jo vært kåret for flere år siden.

Bøyum forteller videre at Blikk har fulgt med på utviklingen av alternative pronomener lenge, siden folk med skeiv kjønnsidentitet er en viktig målgruppe for magasinet.

– Praksisen vår er at vi selvfølgelig bruker de pronomenene folk vi snakker med foretrekker, sier Bøyum til Journalisten.

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Blikk, Erna Bøyum.

– Du eier ditt navn og pronomen

Redaktøren beskriver dette som en selvfølge av respekt for kildene, og fordi folk normalt ikke insisterer på å omtale andre for noe annet enn de er.

– Du eier ditt navn, ditt pronomen og din identitet. Hvis du er ikke-binær og ikke føler deg hjemme i tokjønnsmodellen, må du kunne identifisere deg som du selv vil. I tillegg er det forferdelig deilig å slippe å kalle folk for vedkommende, ler hun.

Bøyum legger ikke skjul på at pronomenene de og dem, som i økende grad brukes av ikke-binære også i Norge, byr på språklige utfordringer man ikke ser ved hen. Likevel er hun tydelig på at Blikk bruker de og dem i omtalen av personer som selv ønsker det.

– Dette er woke-språk

På den andre siden av liberale Blikk finner vi mer konservative Dagen. Vebjørn Selbekk, redaktør for den kirkelige dagsavisen, forteller at redaksjonen bevisst ikke bruker andre pronomener enn han og hun.

– For oss er det en gjennomtenkt beslutning. Vi mener at dette er woke-språk som har med identitetspolitikk å gjøre. Dette er en slags politisk bruk av språket som vi ikke ønsker å stille opp på, sier Selbekk til Journalisten.

Likevel innrømmer han at bruken av pronomenet hen i kjønnsnøytral betydning kan være mer heldig enn å omtale folk som «vedkommende». Måten pronomenet har kommet inn i språket på, er derimot det han ser som problematisk.

– Dette er et eksempel på en type politisering av språket som ikke er naturlig for oss å bli med på.

Redaktøren forteller også at han er skeptisk til Språkrådets forslag om å innføre hen som fullverdig pronomen i norsk rettskriving.

– Hvor skal det ende? Derfor synes jeg det er skuffende av Språkrådet, fordi jeg er bekymret for hva som blir det neste. Vi kommer ikke til å bidra til at språket vårt blir en type slagmark for identitetspolitikk, avslutter Selbekk.

Powered by Labrador CMS