Blog:

Fremtidens redaktøransvar

 

Hvorfor mener Norsk Journalistlag at Kulturdepartementet, som for tiden arbeider med en ny medieansvarslov, bør gi redaktøren et objektivt eneansvar for alt redaksjonelt stoff?

 

Spørsmålet her er hvem som skal ha ansvaret, og ta en eventuell straff, dersom et medium publiserer en ulovlig ytring, for eksempel krenker privatlivets fred.

 

Objektivt ansvar

Den klare hovedregelen i norsk rett er at man kun kan straffes for egne handlinger, eller for medvirkning til andres straffbare handlinger. I redaksjonell sammenheng vil et slikt subjektivt ansvar innebære at redaktøren bare vil være ansvarlig hvis han kan bebreides for handlemåten sin. I Medieansvarsutvalgets innstilling til ny lov, som Kulturdepartementet jobber ut fra, mener flertallet i utvalget at dette er et tilstrekkelig ansvar også for redaktører. Hvis de får det som de vil, vil redaktøren med andre ord kunne unngå ansvar ved å forholde seg passiv eller være uvitende om hva som publiseres.

 

Ved et objektivt ansvar, derimot, blir redaktøren ansvarlig, uavhengig av skyld. Redaktøren blir altså ansvarlig for det som blir publisert, uavhengig av om han selv handler forsettlig, eller tilskynder journalister til å gjøre noe straffbart. Dette kommer av at redaktøren skal betraktes som om han kjente til den ulovlige ytringen, og dermed strafferettslig skal bedømmes ut ifra at han har slik kunnskap. Hvis redaktøren for eksempel reiser på ferie, vil han altså likevel kunne bli ansvarlig, med mindre han kan bevise at han satte i verk tilstrekkelige tiltak for å føre kontroll med innholdet i publiseringen.

 

Objektivt ansvar har derfor en preventiv effekt, ved at redaktøren påbys å etablere rutiner og retningslinjer for kvalitetssikring og redigering av det redaksjonelle innholdet som publiseres.

 

Teknologinøytralt ansvar

De færreste er nok klar over at journalister i dag arbeider under ulike rettslige rammevilkår, alt ettersom hvilken medieplattform sakene deres publiseres på. Dersom saken havner i en nettavis, finnes det ikke noe rettslig objektivt redaktøransvar. Denne ansvarsformen gjelder kun for papirutgivelse og kringkasting, mens de elektroniske mediene faller utenfor dagens objektive ansvar.

 

NJ ønsker å fastslå et grunnprinsipp om at rammebetingelsene for den profesjonelle journalistikken skal være de samme på alle plattformer der journalisters saker publiseres. Det objektive redaktøransvaret må derfor gjøres teknologinøytralt.

 

Eneansvar

NJ mener også at redaktøren skal ha eneansvar, og alene være den som tar en eventuell straff for ulovlig publisering. På bakgrunn av at redaktøren gjennom lov om redaksjonell fridom i media har en suveren styringsrett over hva som skal publiseres, bør han også bære et tilsvarende suverent ansvar for lovligheten av publiseringen. I mediefridomslova heter det at det er redaktøren som skal ta avgjørelser som gjelder den daglige redaksjonelle driften og de løpende journalistiske beslutningene. Da bør også det strafferettslige ansvaret tilligge den som tar disse avgjørelsene og har siste ordet ved publisering. Journalister bør ikke kunne holdes strafferettslig ansvarlig for noe man ikke har myndighet over, slik dagens kontrollansvar for redaktøren legger opp til.

 

Dette betyr ikke at journalister er ansvarsløse. Eneansvaret omfatter kun det som publiseres. Journalister vil ikke bli immune mot ansvar for rettsstridig opptreden i tilknytning til arbeid som gjøres forut for publisering. Journalister vil fortsatt ha ansvaret for arbeidsprosessen og kildebehandlingen. Dermed vil en journalist som for eksempel begår ulovligheter i forbindelse med å tilegne seg informasjon, enten overfor kilder eller offentlige interesser, fremdeles kunne holdes rettslig ansvarlig for sine handlinger.

 

Et eneansvar for redaktøren vil heller ikke overkjøre journalistene. Ordningen skal selvsagt ikke endre på forholdet mellom redaktør og journalist, eller svekke den enkelte journalists forpliktelse til, og mulighet for, å ivareta sin integritet og etiske ansvarsfølelse. Det gjør det heller ikke i Sverige, som har et slikt lovverk. Det svenske journalistforbundet har kun positiv erfaring med ordningen, og mener den fungerer godt i forhold til journalistenes rolle.

 

 

 

Objektivt eneansvar for redaktøren vedrørende alt redaksjonelt stoff utdypes i NJs høringsuttalelse(punkt 5) om ytringsfrihet og medieansvar i en ny mediehverdag (NOU 2011:12). [Dette må ikke blandes med NJs ønske om kontrollansvar for de digitale debattene i de redaksjonelle mediene (uttalelsen punkt 6).]

Powered by Labrador CMS