Mediene forskjellsbehandlet ikke Frp

2011 var året da stadig nye overgrepssaker dukket opp i politikken. Av syv overgreps- og sexkjøpssaker i norsk politikk de siste ti årene, ble fem av dem offentliggjort i 2011 og begynnelsen av 2012. På oppdrag fra SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) har Retriever utarbeidet en medieanalyse av de syv sakene, og den er nå offentliggjort i forbindelse med årets SKUP-konferanse som starter i Tønsberg i dag.

Mediene blir stadig beskyldt for å forskjellsbehandle partiene i dekningen av overgrepssaker, men SKUP og Retrievers analyse viser langt på vei at det ikke stemmer. Vi håper derfor at analysen kan bidra til en mer kvalifisert og nyansert debatt.

Analysen tar for seg mediedekningen av seks overgrepssaker i norsk politikk de siste ti årene: Helge Solum Larsen (V), Rune Øygard (Ap), Jan Birger Medhaug (KrF), Henning Skumsvoll (Frp), Trond Birkedal (Frp) og Terje Søviknes (Frp). I tillegg er dekningen av Frp-politiker Bård Hoksruds sexkjøp i Riga tatt med. Analysen er basert på omtalen de tre første ukene etter at hver av de syv politikerne ble navngitt i sakene, og 23 av landets toneangivende medier er lagt til grunn for analysen.

Av seks overgrepssaker og én sexkjøpssak i norsk politikk de siste ti årene har fire dreid seg om en Frp-politiker. Målt i antall artikler er det imidlertid ingen sammenheng mellom medietrykk og partitilhørighet. Hvor mange artikler som publiseres de første ukene etter en avsløring avhenger derimot av hvorvidt det dukker opp beskyldninger fra flere påståtte ofre.

Medieanalysen viser at det samlet sett er noe mer fokus på partiet og partiledelsen i Frp-sakene. Bildet er ikke entydig, men en generell tendens kan anes. For eksempel er det forsvinnende lite kommentarstoff rundt Øygard-saken til tross for at saken dreide seg om det statsbærende partiet og en venn av statsministeren. Rune Øygard er for øvrig den eneste politikeren som ble anonymisert i flere dager av en samlet presse.

Det er imidlertid nærliggende å tro at antallet Frp-saker i seg selv kan ha påvirket hvordan medienes kommentatorer ser på disse sakene, og i hvilken grad redaksjonene har latt andre samfunnsaktører og eksperter komme til orde med kritikk av partiet. Det som går igjen av negativ omtale i kommentarstoffet er blant annet Frps håndtering, og spørsmålet «hva er det med Frp?». Medieanalysen peker på at det er forskjell på om de ulike partiene selv karakteriserer sakene som partisaker eller ikke. Da nestleder i Venstre, Helge Solum Larsen, ble anmeldt for voldtekt av en 17-årig kvinnelig partifelle, var det partiet selv som informerte pressen. I flere av medieoppslagene ble en gråtende partileder sitert på at partiet forsøkte å gjøre alt de kunne for at jenta skulle få helsehjelp, juridisk hjelp og menneskelig omtanke. På spørsmål om statsminister Kjell Magne Bondevik var informert da Medhaug-saken ble kjent, svarte Valgjerd Svarstad Haugland: «Dette er en partisak, ikke en regjeringssak» (aftenbladet.no, 27.06.2003).Disse eksemplene skiller seg vesentlig fra håndteringen av Frp-sakene, der partiet har avvist at det har dreid seg om politikk.«Det er han og bare han som har brutt loven, det er ikke Fremskrittspartiet som parti som har gjort det», sa Siv Jensen til NRK etter at Bård Hoksrud ble bøtelagt for sex-kjøp i utlandet.

I dekningen av alle sakene, med unntak av Medhaug-saken, er medienes rolle et tema i omtalen. Av de politiske partiene som er involvert er det imidlertid kun representanter fra Frp som systematisk retter kritikk mot medienes dekning og beskylder pressen for forskjellsbehandling. I Øygard- og Solum Larsen-saken ble det ikke i samme grad satt søkelys på partiene, og den omtalen av partiene som kom  var i mindre grad negativ, så det kan bidra til å forklare dette. Imidlertid finnes det ikke spor av mediekritikk i Medhaug-saken, til tross for at KrF og partileder Valgjerd Svarstad Haugland ble utsatt for kvantumsmessig like mye kritikk som Siv Jensen og Frp har blitt i Søviknes-, Birkedal- og Skumsvoll-saken.

Du kan lese hele medieanalysen her.