GRANSKERE: Journalistene Vegar K. Vatn, Øystein Sørumshagen og Lars Døvle Larssen har brukt mye tid og ressurser på grave fram informasjon om virksomheten til to topper i bevegelsen kjent som Smiths venner. FOTO:KATHRINE GEARD
GRANSKERE: Journalistene Vegar K. Vatn, Øystein Sørumshagen og Lars Døvle Larssen har brukt mye tid og ressurser på grave fram informasjon om virksomheten til to topper i bevegelsen kjent som Smiths venner. FOTO:KATHRINE GEARD

Nærgående dekning av Smiths Venner

TØNSBERG (Journalisten): Nå har både justisministeren og kirkesamfunnet Smiths Venner oppfordret folk til å brenne lokalavisa. Hva skjer egentlig i Skup-byen?

I dag samles 570 forventningsfulle journalister - mer eller mindre gravende - til den årlige konferansen i regi av Stiftelsen for en kritisk og Undersøkende Presse (Skup). Samlingsstedet har vært fast i mange år: Quality-hotellet i Norges eldste by. Er deltakerne heldige, kan de nyte vårsola ved kanalen på utsiden av hotellet. Rett bortenfor langs brygga ligger byens mediebastion, Tønsbergs Blad.

Lokalavisa har utmerket seg med flere Skup-diplomer gjennom årene, men redaksjonens største graveprosjekt har så langt ikke oppnådd noen Skup-utmerkelse. Redaksjonen har derimot påkalt seg mye vrede fra den verdensomspennende frikirkelige bevegelsen Brunstad Christian Church, på folkemunne kjent som Smiths Venner.

 – En god lokalavis er ikke tannløs, erklærer ansvarlig redaktør Sigmund Kydland om det tilspissede forholdet til kirkesamfunnet.

Siden avisa startet å kikke BCC nærmere i kortene i 2004, har hovedmålet vært å bringe klarhet i hva som skjuler seg bak de uoversiktlige forretningsvirksomhetene og pengestrømmene til menigheten og dens ledere. Samtidig som BCC har bygget opp et gigantisk konferansesenter på Brunstad i Stokke utenfor Tønsberg, har også menighetstoppenes private velstand økt påfallende, ifølge TB.

Avisa skriver at mange av BCCs medlemmer selv har stilt spørsmål ved det de opplever som et vol dsomt pengejag i form av kollekt og dugnadsarbeid.

– Brenn avisa!

På et seminar på Skup-konferansens første dag forteller TB-journalistene Lars Døvle LarssenVegar K. Vatn og Øystein Sørumshagen om resultatene av sitt mangeårige prosjekt. Etter alt å dømme er det ingen norske mediehus som har satset så mye - over så lang tid - for å grave fram informasjon om en religiøs organisasjon. TB har spesielt gransket Bernt Aksel Larsen og Kåre Johan Smith, som inntil 2012 var henholdsvis styremedlem og styreleder/verdensleder i BCC.

I et leserinnlegg i TB 17. februar gikk Larsen ut med samme avskybudskap som justisminister Anders Anundsen formidlet i fjor høst. Anundsen var frustrert over TBs dekning av Fremskrittspartiet.

“Min oppfordring til folk i Tønsberg er: Gjør som justisministeren. Brenn avisen. Dette er en skammens avis!” skrev Larsen. Han har bakgrunn som skatterevisor og ifølge TB er regnet som hjernen bak BCCs selskapsstruktur

– Det er jo en veldig spesiell ordbruk. Men Smiths Venner har ikke så mange faktiske argumenter å komme med, er Kydlands kommentar.

Overfor Journalisten begrunner Larsen sin reaksjon med at TBs journalister oser av forakt mot ham og BCC.

– Det de presenterer som fakta kan sjelden kalles noe mer enn sladder, sier han.

- Sak for Økokrim

Journalistene har undersøkt om BCC-ledernes private selskapsimperium er et resultat av at de har beriket seg på den omfattende dugnadsinnsatsen og innsamlingsaktiviten som foregår i kirkesamfunnet.

– Hvorfor viser ikke Økokrim interesse for saken, spør Bjørn Tore Saltvik i et innlegg i TB 26. februar. Han driver etterforskningsselskapet Attention, har 20 års politierfaring og gransket blant annet den kjente vannverksskandalen på Romerike som Aftenposten avdekket i 2005. Skup kåret i 2010 avsløringen til den beste gravesaken gjennom stiftelsens historie.

Hos Økokrim får Journalisten opplyst at etaten ikke uttaler om hvorvidt de ser på saker eller ikke.

Fikk los

I et lite møterom i ytterkanten av Tønsbergs Blads kommandosentralliknende redaksjonslandskap forteller Døvle Larssen, Vatn og Sørumshagen om sine erfaringer med BCC-saken. Sjefen deres gir sitt besyv med. Kydland var tilbake som TB-redaktør ved årsskiftet etter noen år som konserndirektør i Edda Media og Amedia.

TBs graveprosjekt har vært ledsaget av både skjellsord og støtteerklæringer i leserbrevspaltene og kommentarfeltene.

Det var Døvle Larssen som først fikk los på BCCs økonomiske virksomheter. Det skjedde i 2004, da menigheten var ferdig med en milliardutvidelse av Brunstad-senteret. Som lokalavis ble TB nysgjerrig på hvilke økonomiske ressurser BCC rådet over.

Døvle Larssen og Dennis Ravndal forsøkte seg allerede i 2007 med Skup-bidraget “Dansen om gullkalven”, om den første fasen i granskningen av BCC. I år prøver TB-journalistene på nytt.

BCC reagerte sterkt da TB presenterte resultatene av den første kartleggingen. Siden har protestene tiltatt i styrke.

– Avisa har ikke dokumentert at det har skjedd noe ulovlig eller feil, er budskapet fra menighetens ledere.

– BCC har ikke tilbakevist en eneste opplysning vi har publisert om dem, heter det fra TBs redaksjon.

Over ti sider

Bakgrunnen for den siste, heftige omdreiningen i striden mellom BCC og TB var at avisa to dager tidligere hadde omtalt en omfattende sivil rettssak i USA. På førstesiden og over ni sider i lørdagsmagasinet 15. februar fortalte TB, ved hjelp av amerikanske rettsdokumenter, at saksøkeren beskylder Larsen og Smith for å være del av et kriminelt syndikat. Saksøkerens versjon er at de to nordmennene skal ha tilrøvet seg millioner av kroner i olje- og gassbransjen.

Menighetstoppene avviser beskyldningene blankt.

– Løgn, oppspinn og konspirasjonsteorier, lød deres kommentar i TB.

Larsen og Smith hevder å ha reddet det skakkjørte firmaet Cascade Tanks fra konkurs og sørget for at svindlede medlemmer av menigheten fikk pengene sine tilbake.

Ferieparadis

Det haglet av misnøye mot TB også for et år siden, både fra BCCs ledelse og fra medlemmer av menigheten. I april 2013 kunne avisa - også da over ti sider - blant annet fortelle sine lesere at Larsen og Smith, gjennom selskaper i skatteparadisene Sveits og Kypros, hadde skaffet seg et ferieparadis i Blindleia til 18 millioner kroner.

Tidligere redaksjonssjef i TB, Kristin Monstad Lund, har vært sentral i arbeidet med BCC-saken. Hun sluttet 1. februar og er nå konstituert sjefredaktør i Drammens Tidende. I en kommentarartikkel 9. april i fjor skrev hun:

“God journalistikk handler om å utfordre politisk, økonomisk og religiøs makt. Særlig når maktutøvelsen foregår bak lukkede dører. Det er årsaken til at Tønsbergs Blad har fulgt pengestrømmene knyttet til Smiths Venners ledelse”.

Hun svarte nei på spørsmål fra Journalisten om TB på det tidspunktet hadde avdekket noen ulovligheter.

På heltid

Døvle Larssen og Vatn jobbet på heltid i et halvt år, fra oktober 2012 til april 2013, med å granske selskapsstrukturen til menigheten og dens ledere. I november 2013 sluttet Sørumshagen seg for første gang til, da saken fikk ny aktualitet i forbindelse med den pågåendende rettstvisten i USA.

TB samarbeidet med kolleger i Nederland, Sveits, Kypros og Dubai for å få ut offentlig informasjon om skatteparadis-selskapenes regnskaper og eiere.

Selv understreket BCC-toppene at selskapene det er snakk om ikke har noe med menigheten å gjøre.

“De selskap vi har startet har vi etablert utelukkende med egne midler. Vi har aldri lånt penger av menigheten”, skrev de til TB i fjor.

Larsen bekrefter overfor Journalisten at han har privat forretningsvirksomhet i mange land og poengterer at TB ikke har dokumentert at han har gjort seg skyldig i ulovligheter eller feil.

– TB synes å mene at det å ha et selskap på Kypros eller i Sveits er synonymt med å snyte skatt. Jeg har fra min side i alle år lagt svært stor vekt på å følge alle regler og oppgi alle inntekter til beskatning.

Ytringer

I kommentarspaltene på nett var det ikke langt mellom mishagsytringene.

“Når Tønsbergs Blad har hatt to journalister på denne saken i mer enn et halvt år, og ikke klarer å presentere mer enn hva de hittil har gjort, bør det være grunn tilstrekkelig til å undres”, lød èn av dem.

Larsen og Smith understreker at de ikke er personlig saksøkt og derfor ikke formelt part i den pågående rettstvisten i USA. Det framgår også av TBs dekning. Avisa skriver samtidig at saksøkerens advokater mener at de to nordmennene fortsatt kontrollerer og styrer Cascade Tanks via stråmenn.

– Jeg er imidlertid ikke anklaget i retten. Så langt jeg kan se har heller ikke saksøkeren eller dennes advokater nevnt mitt navn i sine rettsdokumenter, og har ikke beskyldt meg for noe som helst. Jeg mener at dette er et grovt brudd på etiske grenser, sier Smith til Journalisten.

Larsen gir uttrykk for at TB har én agenda: å vinkle BCC i et mest mulig negativt lys.

Krever balanse

– Men må ikke en så stor organisasjon som BCC finne seg i kritisk oppmerksomhet fra mediene?

- Absolutt. Jeg mener imidlertid at når man skal sette søkelyset på en menighet må man utvise ansvarlighet og balanse i dekningen, og ikke bare lage gigantoppslag ut av enhver påstand som en eller annen som har et horn i siden til oss serverer. Mistenkeliggjøring og stigmatisering er ikke forenlig med god gravende journalistikk.

Smith, hans mangeårige samarbeidspartner og sjef i BCC, har et minst like uforsonlig budskap:

– Intensiteten og omfanget i TBs dekning er også helt ute av proporsjoner. Den oppmerksomhet jeg har fått i TB er det vel svært få andre som kan vise maken til, det være seg kriminelle, terrorister eller andre.

 Kommet til orde

– Larsen, Smith eller andre i BCC har ikke tilbakevist noe som helst av substans i det vi har skrevet. Og de har fått på trykk omfattende og godt synlige imøtegåelser og tilsvar hele veien, poengterer Kydland.

– Men dere har altså ikke avdekket noen ulovligheter etter alle disse årene, og ingen hoder har rullet. Hva har dere egentlig oppnådd?

– Det har ikke vært noe mål for oss at hoder skal rulle. Men virksomheten til BCC er blitt utrolig stor og omfattende. Bevegelsen er blitt en stor maktfaktor i lokalmiljøet, spesielt i Stokke. Da har vi som lokalavis et ansvar for å se nærmere på den, i tråd med samfunnsoppdraget vårt. Det har vært et ekstremt krevende arbeid, svarer Kydland.

– Sammenblanding

– I den siste runden om rettstvisten i USA klarte vi å dokumentere enda bedre at det har vært en sammenblanding mellom BCC-ledernes private virksomheter og menighetens økonomi, supplerer Sørumshagen.

Kydland viser til at Saltvik og andre har tatt til orde for at Økokrim burde granske BCCs økonomiske virksomheter, og da spesielt BCC Financial på Kypros. TB skriver at pengegaver fra BCC-menigheter over hele verden plasseres hos det bankliknende selskapet.

– Vi har dokumentert at det var blank løgn at BCC-toppene ikke blandet privatøkonomiske interesser med bevegelsens økonomiske virksomheter. BCC Financial, pengebingen som skulle vært brukt til menighetenes virksomheter, har lånt ut millioner av kroner til selskaper som Smith og Larsen har vært involvert i. Det må være kilent for menigheten å se at pengene deres har gått til hesteutstyr og oljevirksomhet som holdt på å gå konkurs, sier Kydland.

– Vi har ikke fått svar på et eneste spørsmål om BCC Financial, legger Sørumshagen til.

BCCs styreleder Harald Kronstad har overfor TB avvist at BCC har noen formell tilknytning til BCC Financial, men ønsker ikke å svare på ytterligere spørsmål om menighetstoppenes private selskaper.

I en pressemelding harselerer BCC Financial med TBs journalister. Selskapet hevder at journalistene har gjort seg skyldig i en elementær feil innen bokføring, ved å ta feil av debet og kredit. BCC Financial opplyser at det ikke har lånt ut penger til selskaper der Smith og Larsen har vært involvert som eiere, men at det tvert imot er de aktuelle selskapene som har lånt penger til BCC Financial.

– Underlig

Stokke-ordfører Erlend Larsen (H) er blant dem som ønsker at Økokrim ser på saken.

– Jeg synes at BCCs selskapsstruktur er underlig. Den er påfallende komplisert. Derfor burde vi få avklart en gang for alle om det har foregått noe ulovlig i bevegelsens økonomiske virksomheter. Vi må få hull på verkebyllen.

Men generelt er Larsen imponert over det BCC har fått til i kommunen. Journalisten treffer ordføreren utenfor den formidable hovedbygningen på Bunstad-senteret, nær idylliske Melsomvik ved Tønsberg-fjorden. Hovedhallen har plass til 6.800 personer, bare 500 færre enn antall medlemmer av den norske grenen av BCC.

Larsen er ikke begeistret for Tønsbergs Blads dekning av bevegelsen.

– Avisa har ikke vært profesjonell og balansert. Redaksjonen har vært partisk og lite objektiv. De er ikke like kritiske mot andre, så i denne saken har de hatt en agenda, mener Larsen.

1,9 milliarder

Brunstad endret seg for ti år siden fra å være utelukkende et kristent stevnested til å bli en nasjonal og internasjonal arena for konferanser og events. Ifølge BCC tar man nå steget opp i toppklassen blant europeiske konferansesentre, med en utbygging av 115.000 kvadratmeter til nye overnattings-, møte- og idrettsanlegg.

 Her kommer ti nye konferanserom som hver får plass til 200 personer, sier Larsen og peker på gravemaskinene som er i full sving ved siden av den store hallen. Den pågående utvidelsen av Brunstad-senteret er i sum beregnet å koste 1,9 milliarder kroner.

 Det nye idrettsanlegget til 350 millioner kroner inkluderer flerbrukshall, svømmehall, ishockeyhall og fotballbaner, forteller ordføreren.

I alt blir det 2.500 småhus/hytter og leiligheter i det kuperte, naturskjønne området ned mot fjorden. Salg av bruksretter for disse vil etter planen finansiere 1,2 milliarder kroner av utbyggingskostnadene.

Skilt ut

BCC etablerte i 2002 Stiftelsen Brunstad Konferansesenter, som er hovedeier av området og bygningene. Stiftelsen bygger ut gjennom sine datterselskaper, Brunstad Hotellbygg AS og Brunstad Idrettsbygg AS.

BCC benytter Brunstad-senteret til sine møter og stevner. Driften av konferansesenteret er imidlertid adskilt fra menighetenes virksomhet og satt bort til et kommersielt firma, Oslofjord Convention Center.

Larsen, som overtok som ordfører i 2011, har vært tilhenger av planene og svært engasjert i den politiske behandlingen av utbyggingen. Han har reagert kraftig på lokalavisas fokus på BCC.

– Tønsbergs Blad bruker belastende uttrykk som “beskyldes for” i overskrifter og “anklages for” i ingresser om BCC-lederne. Da er ikke sakene interessante for meg. Det er de først hvis noen er dømt eller frikjent. Det er på samme måte med mediedekningen av denne politispaneren i Oslo. Han vil jo aldri få et normalt liv igjen, uansett om han er skyldig eller ikke. Mediene må være veldig balanserte i slike saker, sier Larsen.

 For massivt

– Mener du at det har vært direkte feilaktige opplysninger i TBs dekning?

– Jeg kommer ikke på noe, svarer ordføreren etter å ha tenkt seg om.

– Men dekningen deres har vært for massiv. Man når ikke fram med et budskap til leserne hvis man bruker ti sider, mener Larsen, som selv har bakgrunn som frilansjournalist.

Han skrev for Sandefjords Blad i årene 1992-99 og har også levert frilansstoff til diverse blader i seinere år.

Larsen legger til at han hadde et belastet forhold til Tønsbergs Blad en periode. Underveis i debatten om utvidelsene på Brunstad opplevde ordføreren at han ble uthengt i en leder, med beskyldninger om at han “i beste fall var naiv”.

Stokke-ordføreren poengterer at han ikke er mer naiv enn at han er blant dem som mener at Økokrim bør granske BCC.

TB-redaktør Kydland mener at “beskyldes for” og “anklages for” på ingen måte er spekulativt, men derimot beskrivende for nettopp beskyldninger og anklager i amerikanske rettsdokumenter.

– Jeg er også sterkt uenig med ordføreren når han sier ubalansert og partisk om vår dekning. Massiv er jeg mer enig i, men så omfattende dokumentasjon sammen med nettopp våre krav til balanse og plass til begge parter krevde mye plass en enkelt dag.

– Spennende

Kydland betegner det som “utrolig spennende lesing”, at det som startet som en norsk menighet har utviklet seg til en stor virksomhet med selskapskonstruksjoner i mange land.

Overfor Journalisten gir BCC-toppene Larsen og Smith uttrykk for at TB-journalistene ikke har god nok regnskapsteknisk kompetanse til å vurdere de kompliserte selskapsstrukturene og deres regnskaper. Til dette sier Døvle Larssen:

 – I tillegg til vår egen kompetanse har vi benyttet oss av ekstern ekspertise, som tallknusere og folk som har god erfaring med økonomi. Vi har gjort et voldsomt kompetansesprang som resultat av arbeidet med BCC, kanskje det største en lokalavis har gjort. Det har vært utrolig spennende og interessant.

Kollegene nikker bifallende.

– Det kan vi bruke også i andre sammenhenger, sier Sørumshagen.

Mer enn ABB

I likhet med Stokke-ordføreren er også BCC-toppene Kronstad, Larsen og Smith oppbrakt over omfanget av og vinklingene på TBs mange oppslag om kirkesamfunnet. De oppfatter at begge deler representerer etiske overtramp og har vært en stor belastning for BCC ledere og medlemmer.

 – Selv om man rent hypotetisk skulle ta som utgangspunkt at de hadde rett i noen av sine påstander, kan jeg vanskelig skjønne at jeg skulle fortjene en pressedekning som overstiger det Anders Behring Breivik i sin tid fikk i samme avis, sier Larsen til Journalisten.

BCCs styre har stilt seg hundre prosent bak Larsen og Smith.

– Overgrep

BCC-styreleder Kronstad er ikke nådig i sin dom over TBs mangeårige søkelys.

– Jeg støtter fullt opp om pressens oppgaver i samfunnet, herunder det å avdekke kritikkverdige forhold. Men pressen har i sin egen Vær Varsom-plakat også definert at de skal “beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep” (punkt 1.5. Red.anm.). Etter min mening har TB dessverre sviktet sin oppgave her. Veien fra å være vokter til å bli overgriper er ikke alltid så lang.

Kronstad opplever at TB i stor grad baserer research og vinklinger på bidrag fra anonyme kilder som er kritisk til menigheten og at TB har en åpenbar mangel på kildekritikk. Han mener derfor at TB har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, i tillegg til 4.1 om saklighet og omtanke og 4.2 om faktiske opplysninger og kommentarer.

Belastende

– Vi har brukt anonyme kilder, blant annet medlemmer av BCC. Det er for belastende for dem å stå fram. De frykter konsekvensene, i verste fall eksklusjon og ødelagte familieforhold, sier Døvle Larssen.

– Jeg har fått fem-seks brev fra BCC-medlemmer som takker oss for det vi har skrevet nå i siste runde, forteller Kydland.

Kronstad sier at TB dekker BCC utelukkende fra “et forutinntatt negativt ståsted”. Både han og Bernt Aksel Larsen oppgir at de har vurdert å klage TB inn for Pressens Faglige Utvalg, uten å konkludere. Det samme gjelder eventuelle rettslige skritt.

Jubelreportasje

Kydland er ikke enig i kritikk fra BCC-toppene om at TB ikke har bidratt med positiv omtale av virksomheten.

– Vi skriver mange saker om de positive ringvirkningene for Stokke og andre deler av vårt område. Det er ikke lenge siden vi brakte en tilnærmet jubelreportasje om Brunstad-senteret, sier TB-redaktøren.

TB-journalistene avviser at de har noen form for fordommer mot kristne bevegelser.

– Vi har ikke skrevet liknende om andre menigheter. Men BCC og virksomheten på Brunstad er unike, sier Vatn.

Powered by Labrador CMS