MORGENRUTINEN:
Magnus Haga Kvale er journalist i Bygdebladet.
Foto: Tollef Jacobsen
– Jeg føler det er en utfordring at aviser må leve av klikk og pluss-saker
Folk undres over hvorfor de skal betale for å lese artikler, opplever Magnus Hage Kvala.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
Magnus Haga Kvale er journalist i Bygdebladet.
– Kaffe eller te?
– Jeg må nok si kaffe. Selv om te er veldig godt.
– Hva har du på nattbordet?
– Akkurat nå er det en drikkeflaske, allergitabletter, ankelstøtte, munnbind og et par tomme snusbokser jevnt fordelt over to nattbord.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– Det spørs veldig på dagen, men ubevisst starter det nok idet jeg våkner. Da er det opp med telefonen for å sjekke om det har skjedd noen hendelser i dekningsområdet på Twitter.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– «Jadon Sancho endelig klar for Manchester United».
– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?
– For å finne saker sjekker jeg regelmessig postlistene, Instagram, Finn.no og andre lokalaviser. Man finner ofte rare ting som selges på Finn eller i Facebook-grupper, og da hender det at det ligger en morsom historie bak. Generelt er sosiale medier et veldig fint hjelpemiddel for oss som vil ha personhistorier.
– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?
– Det er et litt vanskelig spørsmål ettersom terskelen her er noe lavere enn i de større avisene. Vi har støtt og stadig bilberging i Rennfast-tunnelene, men av og til skjer det andre ting i tunnelene. Ett eksempel er «Flagrende isopor i Byfjordtunnelen». Da var tunnelen midlertidig stengt for rydding. Saken er hovedsakelig basert på en Twitter-melding og en setning da tunnelen åpnet 20 minutter senere.
– Ettersom en stengt tunnel på E39 rammer mange, mener jeg det er rett å opplyse folket om hendelsen, selv om det kun er for noen minutter.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?
– Sir Alex Ferguson. Det er et menneske jeg har sett opp til hele mitt liv. Jeg ville intervjuet ham ansikt til ansikt for å oppleve hans tilstedeværelse, og høre om hvordan han klarte å motivere og håndtere så store fotballspillere. Det må være en utrolig krevende jobb både fysisk og mentalt. Et intervju med Ferguson må være drømmen!
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Det er nok å lytte. Jeg er utrolig glad i å høre historiene som folkene har å fortelle. Jeg vil si at det henger sammen med å få kilden til å føle seg trygg og avslappet. Gjerne by på egne erfaringer for å lette på stemningen, og danne en komfortsone.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Noe av det rareste var da jeg skulle lage en reportasje om en havfrue som skulle bade i sjøen i minusgrader. Da jeg kom frem til location, viste det seg at vedkommende ikke hadde med seg havfruedrakten, fordi det var for kaldt til å kave rundt med halen. Da ble vinklingen litt annerledes, men sak ble det!
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Det er utrolig mange gode saker der ute, men den første jeg kommer på, er Siw-saken til Stavanger Aftenblad. Det er gjerne ikke den som inspirerte meg sist, men kanskje en av de som har gått mest innpå meg. Jeg husker at jeg leste hele historien med en klump i magen.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– Jeg føler det er en utfordring at aviser må leve av klikk og pluss-saker. Jeg ser kommentarfelt på sosiale medier, og flere folk på gata som undres over hvorfor de skal betale for å lese artikler.
– Når det kommer til min jobb, er det litt utfordrende å vite hva som går godt eller ikke. Jeg har opplevd tilfeller hvor jeg har hatt en godfølelse etter å ha laget en sak som jeg mener er bra, men som for meg underlig nok ikke får de beste lesertallene. Av og til føler jeg at det er vondt å vite om det er personen eller nyheten som veier tyngst.
– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?
– Jeg tror vi må by på oss selv og ufarliggjøre mediebransjen. Det virker som mange er redde for å prate med oss. Vis at du også er et menneske, og tilby en sitatsjekk hvis vedkommende ikke er overbevist.
– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
– Det var morsomt nok bildegalleriet til Bygdebladet fra Maria Mena-konserten. Jeg måtte inn og se etter mamma og mannen hennes, fordi jeg visste at de skulle der.
– Når logger du av for kvelden?
– Det varierer. Hvis jeg har kveldsvakt eller jobbhelg, så er jeg beredt frem til midnatt cirka. Jobber jeg dagtid er det fra jeg våkner til jeg legger meg.