Klassekampens Mari Brenne Vollan får prisen for «Årets musikkjournalistikk» i 2019, og applauderes av de andre nominerte: Egon Holstad, Filip Roshauw, Audun Vinger og Christine Dancke.
Foto: Kristine Lindebø
Vinner prisen for «Årets musikkjournalistikk»
Eneste innsendte graveprosjekt.
Klassekampens Mari Brenne Vollan har laget den beste musikkjournalistikken i 2019, mener juryen for prisen «Årets musikkjournalistikk».
Vollan fikk prisen fredag formiddag, under by:larm-festivalen i Oslo.
– Jeg vil bare benytte anledninga til å takke Martin Vinje, som stod fram og fortalte, sa Vollan til de frammøtte, og kom med ei oppfordring:
– Siden det er en del folk fra bransjen her, så kan jeg jo si at god journalistikk er avhengig av gode kilder. Så det er bare å ta kontakt.
Eneste graveprosjekt
Hennes serie «Lønnskamp bak spotlyset» avslørte svært lave honorarer og dårlige vilkår for mange musikere i bransjen. Blant annet for musikere som spilte med artisten Sigrid Raabe.
Mens Raabe selv omsatte for 16 millioner kroner i 2018, jobbet musikerne i bandet hennes uten kontrakt med managementet Made, og fikk ned mot 3000 kroner for én konsert.
– Made hyrer unge folk som ikke vet hvordan bransjen fungerer, og overbeviser dem om at de behandler dem rettferdig. Det stemmer ikke, sa keyboardnist og Raabes tidligere bandleder, Martin Vinje, til Klassekampen.
Han sa han ble lovet at lønna skulle øke i takt med at det gikk bedre med Raabe, men at det ikke skjedde. Bandlederen fryktet å miste jobben hvis han ba om for mye, og sa han mente arbeidsforholdet var en form for sosial dumping.
Det kom inn over 50 bidrag, og Vollans reportasjeserie var den eneste gravejournalistikken som ble sendt inn, sa juryens Tali Da Silva fra scena.
– Hvorfor tror du det? spurte Da Silva.
– Jeg vet ikke, men det lages veldig mye god journalistikk på musikkens innhold, Det kan kanskje ha med ressurser i redaksjonene å gjøre, at det ikke er noe man prioriterer, svarte Vollan.
Juryen: Helt annet nivå
Juryen berømmer Vollans arbeid med å sette søkelys på en lite kjent del av musikkbransjen, at redaksjonen avdekker en trend, og at saken holder et helt annet nivå enn å formidle og promotere musikk.
– Vi må tørre å se videre og inn bak kulissene. Derfor er det så viktig med en dyptgående sak som fokuserer på de som står bak, ikke bare frontfigurene, skriver juryen.
Les hele begrunnelsen nederst i saken.
– Det kom inn tips, og vi forstod raskt at det var så gode tips til at dette var verdt å grave i, fortalte Vollan på scena før prisen ble delt ut.
Hun har vært i kontakt med mange musikere, både før og etter publisering. Det var flere som ikke ville stå fram, noe Vollan mener er forståelig.
De nominerte, i tillegg til Vollan, var Christine Dancke for tv-programmene «Haik» og «Menneskene bak musikken» (NRK), Filip Roshauw og Audun Vinger for musikkbloggen «Now´s the time» (Jazznytt), samt Egon Holstad, Helge Skog, Jørgen Nordeng, Ronny Bratten, Stig Jakobsen med flere, for musikkmagasinet Feedback (iTromsø).
Mener den oppklarte mistanke
Juryen har bestått av radioprogramleder i NRK og tidligere musikkskribent Sandeep Singh, nyhetsredaktør Veslemøy Østrem i Vårt Land, reporter og kritiker Tali Da Silva i svenske SVT, og pressesjef Erik Egenes i by:Larm.
– De fleste musikkjournalister er formidlere av musikk og portretter, så det var viktig for oss å oppfordre til å se på musikkbransjen med litt skeptisk blikk, sier jurymedlem Sandeep Singh til Journalisten.
Han sier alle de fire nominerte var fremragende på hver sin måte, men at det var Vollans reportasjer som hadde størst kraft og betydning.
– De var et av få tilfeller av virkelig gravende journalistikk i norsk musikkbransje. De avdekka også en trend mange har mistenkt har vært der en stund, men nå fikk vi det på papiret – at norske musikere lever under kjipe forhold, selv om det ser ut til at norsk musikkbransje gjør det bra, sier Singh.
Juryens begrunnelse:
«Saken har satt søkelys på en lite kjent del av musikkbransjen, og løftet frem arbeidshverdagen til frilansmusikerne som en ofte oversett del av artistkarrierer. Artikkelserien skapte mye engasjement i ulike bransjefora, og førte også til at Sigrids selskap, Sala Music, varslet en opprydding i lønns- og arbeidsvilkår for artistens bandmedlemmer
Redaksjonen tar med denne saken eierskap til saksfeltet på økonomiske forhold i musikkbransjen. Det er ikke nødvendigvis interessant hvilket selskap som er avslørt, men at saken avdekker en trend. Her er det gjort grundig research, og artikkelen belyser problemer som kun er toppen av isfjellet. Spesielt må det bemerkes at journalisten har fått musikere til å stå frem i en usikker bransje, der det er lett å miste oppdrag på å stikke seg frem og være “vanskelig”.
Selv om det gjøres mye for å formidle og promotere musikken i norske medier, holder denne saken et helt annet nivå. Vi må tørre å se videre og inn bak kulissene. Derfor er det så viktig med en dyptgående sak som fokuserer på de som står bak, ikke bare frontfigurene. Juryen mener denne type journalistikk må premieres og bli et eksempel til etterfølgelse».
