18.500 i lønnsøkning i Bergens Tidende

Flere forhandler årets lønnsoppgjør lokalt i disse dager, og for flere er forhandlingene allerede over.

I Bergens Tidende (BT) kom de i havn for knapt nå i mai, og der ble resultatet et flatt tillegg på 18.500 kroner til alle journalistene i redaksjonsklubben, noe som inkluderer det sentrale tillegget.

Resultatet har ifølge klubben en ramme på 2,6 prosent inkludert ansattes opprykk på ansiennitetsstigen.

– Vi skulle selvfølgelig gjerne hatt mer. Men vi har vært gjennom ganske mye de siste årene. Vi mente vi fortjente et veldig godt oppgjør. Det har vi ikke fått, men vi har fått et ok oppgjør. Vi ser at det ikke nødvendigvis kommer til å bli så enkelt fremover.

Det sier klubbleder Christian Nicolaisen til Journalisten om oppgjøret. Han viser til at BT senest for to år siden var gjennom en krevende nedbemanningsrunde der ansatte gråt da de fikk vite at de beholdt jobben.

Ansvarlighet

Det er forventet at norske lønnsmottakere i gjennomsnitt øker lønnen i år med rundt 2,8 prosent, noe BT-journalistene altså ligger under.

– Hadde vi vært veldig misfornøyd hadde vi ikke akseptert det siste tilbudet. Vi er ganske greit fornøyd, men skulle gjerne hatt mer.

Journalistene i BT hadde i fjor en snittlønn på 717.356 kroner.

Både klubblederen og sjefredaktør Øyulf Hjertenes er enig om at klubben har vist ansvarlighet i årets oppgjør. Redaktøren viser til at omstillingene i mediebransjen ikke er over.

– Det er et godt oppgjør for journalistene samtidig som det er et forsvarlig og moderat oppgjør som tar opp i seg situasjonen vi står i med store endringer rundt oss.

– Oppgjøret er under samfunnsrammen på 2,8 prosent som vi har hørt mye om fra NRK-streiken?

– Men vi må ta hensyn til vår situasjon. Vi treffer ikke til enhver tid endringene i samfunnet.

Kontinuerlig omstilling

Hjertenes viser til at BT er i en annen økonomisk situasjon enn NRK som mottar lisensinntekter. BT som andre mediehus er i ferd med å vri forretningsmodellen over fra en annonsemodell til abonnementsbasert modell der journalistikk selger abonnementer.

– Det er modellen vår framover og med mer abonnement og mindre annonser. Parallelt med det er det ingen tvil om at topplinjen vår fortsetter å falle. Vi må være forberedt på at den fortsetter å falle i årene som kommer, sier Hjertenes.

Han ser flere år fram i tid der han forventer at mediehuset må finansieres med lavere inntekter enn i dag.

– Det skal vi klare, men det er mange variabler.

Redaktøren sier blant annet det er knyttet usikkerhet til hvordan opplaget på papir vil utvikle seg. Ledelsen har ingen planer om nedbemanning nå, og Hjertenes sier at han også ser for seg at den harde nedbemanningen for to år siden ikke skal gjenta seg.

– Vi kan jobbe med omstilling kontinuerlig uten å sette himmel og jord i bevegelse. Det vi var gjennom i 2016 var nødvendig den gangen, men i den grad vi kan det bør vi unngå det for utviklingen av mediehuset. Jeg tror de skjulte kostnadene av nedbemanning er veldig store.

Hjertenes sier at det er gitt tilbud til folk som kvalifiserer for tidligpensjon AFP i år og neste år, men at det hele har vært frivillig.

– Ikke alle ønsket det, noen gjorde det.

Klubbleder Nicolaisen sier at klubben også fikk andre ting i oppgjøret som veier opp for den noe lavere rammen. Det pågår et kompetanseløft i redaksjonen med den såkalte BT-skolen, og lokalavtalen har fått økt oppsigelsestiden fra én til tre måneder.

– Det er viktig å understreke at det ikke er noe som tyder på at arbeidsgiveren har til hensikt å si opp lokalavtalen, men vi ser jo hva som skjer andre steder, sier Nicolaisen, med henvisning til NTB der nettopp det skjedde tidligere i år.